Gå til sidens hovedinnhold

I Sverige trengs det fem sykepleiere for å bemanne én intensivplass – i Norge dobbelt så mange

Norske sykepleiere på intensiven må ta grep om pasientenes katter og regninger. Intensivsykepleier forklarer hvorfor, og mener vi kan lære av Sverige.

Norske sykehus har i lang tid utsatt operasjoner for å omdisponere personell til å håndtere en kritisk situasjon. 11. november lå det 50 intensivpasienter med covid-19 på norske sykehus. Økningen i covid-pasienter den gang kom på toppen av alle de andre intensivpasientene. Et massivt trykk førte til at leder i sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, kom med en streng advarsel:

– Fortsetter dette fram mot jul, da kollapser helsetjenesten. Og kollapser helsetjenesten, da kollapser alt.

Sykehusene har både senger og rom på sykehusene til å håndtere flere pasienter – det er mangelen på intensivsykepleiere som gjentatte ganger blir fremhevet som årsaken til at intensivavdelingene holder på å bli fullstendig overbelastet. At helsevesenet er presset blir i tur brukt som en av hovedbegrunnelsene fra regjeringen og norske helsemyndigheter for å innføre og opprettholde strenge smitteverntiltak.

Sverige doblet sin kapasitet

Ifølge en oversikt fra OECD hadde Norge i april 2020 8,5 intensivplasser per 100.000 innbyggere. Dette er lavere enn snittet til resten av OECD-landene (12 plasser), men fremdeles høyere enn et høyst sammenlignbart land – Sverige. Nabolandet vårt hadde da kun 5,1 intensivplasser per 100.000.

På Karolinska universitetssykehus i Stockholm, ett av Europas største sykehus, har de normalt bare 32 intensivplasser. Det opplyser Björn Persson, sjef for intensiven ved Karolinska til Nettavisen.

Til tross for dette klarte sykehusets intensivavdeling å omstille seg raskt da koronaviruset kom til landet:

– Under bølge 1 tok vi hånd om så mange som 139 pasienter på det meste, hvorav 127 hadde covid-19 (14. april 2020). Vi hadde da lånt personale fra andre deler av sykehuset og fra eksterne omsorgsleverandører (dvs. vi bemannet ikke alle steder med eget personale), skriver Persson i en e-post til Nettavisen.

127 covidpasienter på ett enkelt svensk sykehus er over dobbelt så mange som det var på samtlige norske sykehus nå i november, da den norske helsetjenesten var i ferd med «å kollapse».

Det var Minerva som først omtalte denne saken.

Pandemien har krevd over 15.300 liv i Sverige, noe som tilsvarer drøyt 150 per 100.000 innbyggere. Det er over seks ganger flere enn Norge, som har 24. Likevel kan ikke overbelastede intensivavdelinger under første bølge lastes for dette, slår en studie fast.

I en forskningsartikkel skriver Michelle Chew, professor ved universitetssykehuset i Linköping, at dødelighetsratene for intensivinnlagte covid-19-pasienter i Sverige var på 23 prosent. I første bølge var dette lavt.

– Dødelighetsraten for covid-19-pasienter på svenske intensivavdelinger var generelt lavere enn i andre land, til tross for at de svenske pasientene var mer alvorlig syk da de ble lagt inn, skriver Chew.

Norge behøver dobbelt så mange intensivsykepleiere per seng

Mye er relativt likt på intensivavdelingene i Norge og Sverige. I Norge er det normale forholdstallet 1,2 sykepleiere per pasient, mens på Karolinska er tallet 1,3, skriver Minerva.

Det er likevel ikke antallet intensivsykepleiere som til enhver tid bør være til stede det er stor forskjell på når man sammenligner de to landene. Det virkelig store spriket finner man på antall sykepleierstillinger som behøves for å innfri bemanningskravene gjennom ett år.

Les også: Nei, 107 av 100.000 har ikke fått bivirk­ninger av vaksinen

På Karolinska er tallet fem:

– Det kreves rundt 5 heltidsansatte sykepleiere for å drive en intensivplass 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, 365 dager i året, skriver avdelingssjef Persson til Nettavisen.

I Norge er tallet langt høyere.

– Det er en tommelfingerregel at det er behov for ni sykepleiere hvis man skal bemanne én intensivseng, hele døgnet i ett år, sier kommunikasjonsrådgiver i Helse Sør-Øst, Lars Kittilsen, til Nettavisen.

Les også: Omikron er viruset vi har ønsket oss - nå holdes Norge stengt for å beskytte sykehusene mot uvaksinerte

Han legger til at det er viktig å merke seg at dette er et teoretisk tall, og at tallet vil variere avhengig av størrelse på avdeling, pasientgrunnlag og behandling. Kittilsen skriver også:

– Hvis du skal bruke Karolinska som eksempel, vil det også være naturlig å sammenlikne med et stort norsk sykehus.

Nettavisen har derfor rettet samme spørsmål til Norges største sykehus, Oslo universitetssykehus. De bekrefter at det kreves omtrent dobbelt så mange intensivsykepleiere på heltid i Oslo sammenlignet med Stockholm gjennom et helt år:

– For å dekke opp et døgn isolert sett regner vi seks personer. For å dekke opp gjennom et år med ferieavvikling, sykefravær, kurs etc så trengs det ni årsverk per intensivseng, skriver pressevakt Hedda Holth til Nettavisen.

– Vi kan lære noe av dem

– Det er klart man må gjøre noe. Det er ikke en plan i Norge.

Det sier Paula Lykke, leder for Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere, til Nettavisen.

Hun mener mangel på bemanning er det største problemet for den norske intensivkapasiteten.

– Vi er ikke enige om hvor mange intensivsykepleiere vi har, hvor mange vi trenger eller hvor mange vi skal ha. Hvor mange trenger Helse Sør-Øst? Hvor mange trenger de andre regionale helseforetakene? Jeg har i lang tid etterlyst en norm og en plan, sier hun til Nettavisen.

Under pandemien er det blitt kjent at planlagte operasjoner må utsettes på grunn av intensivkapasitet.

– Det er ikke noe vi har begynt med nå, det har skjedd i flere tiår på grunn av intensivsykepleiermangel, sier Lykke.

Derfor mener hun og resten av faggruppen at man må starte med å etablere et register over antall intensivsykepleiere.

Les også: Bruker du munnbindet riktig er du 99,9 prosent sikker i butikken

Hun legger samtidig til at overlevelsestallene i Norge er veldig gode, til tross for vanskelige arbeidsforhold. Lykke pratet onsdag denne uken med en intensivsykepleier som hadde jobbet 10 timer i strekk på natten, der et par minutter til bytte av verneutstyr var den eneste pausen.

– Så lenge verken Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet eller Kjerkol tar ansvar, så må vi bare si fra om det vi opplever på klinikkene.

Om sammenligningen med Sverige sier hun følgende:

– Selv om man ikke kan sammenligne ett tall med et annet på denne måten så kan vi lære noe. Hva gjør de som er bra, som vi ikke gjør? Om det er Sverige som har gjort noe riktig, eller om det er vi som har gjort det, det vil jeg gjerne vite.

Derfor er det forskjell på Norge og Sverige

Lederen for intensivsykepleierne trekker frem spesielt én vesentlig forskjell på intensivavdelingene i de to landene. Dette kan være nøkkelen til hvorfor det er dobbelt så mange intensivsykepleiere per seng i Norge.

– I Norge i dag har man organisert avdelingene slik at intensivsykepleierne gjør alt fra A til Å. Slik er det ikke i Sverige. Der har man støttefunksjoner og en annen type oppgavefordeling. Man har sosionomer på intensivavdelinger som tar seg av alt det praktiske, og assistenter som gjør alt forefallende arbeid og lignende, sier hun til Nettavisen.

– Kunne intensivsykepleierne i Norge blitt brukt bedre?

– Ja, jeg mener at rett person på rett plass, vil gjøre hele logistikken mye enklere. I dag er det intensivsykepleiere som må ta grep med pasientenes regninger eller en pasients katt som blir forlatt alene hjemme. Det vil jo en sosionom kunne håndtere mye bedre. Vi holder på med pårørendes parkering … det er masse oppgaver som kunne vært håndtert av sekretærer, eksterne eller ufaglærte, sier Lykke til Nettavisen.

Les også: Krever koronapass i Norge: - Gjør det vanskeligst mulig for de uvaksinerte

– Hvis vi sammenligner oss med Sverige, så har vi kanskje en del å lære på disse tingene. Vi må ha en god oppgavefordeling, der vi bruker rett kompetanse på rett sted.

Fem høns blir til én fjær

Organiseringen var bedre i Norge før, forteller Lykke.

– Tidligere jobbet jeg på intensivavdelingen på Aker Sykehus. Der hadde vi rengjøringspersonale, assistenter, legesekretær, fysioterapeut, støtte fra apoteket, og masse støttefunksjoner inn, slik at kompetansen til intensivsykepleieren ble brukt til det den skulle brukes til.

Hvorfor praksisen har endret seg siden Lykke var på intensiven vites ikke, men hun har gjort seg en erfaring gjennom pandemien, spesielt med tanke på manglende bemanning:

– Du har hørt uttrykket «én fjær blir til fem høns»? Det er det motsatte som skjer på sykehusene. En avdeling melder at fem høns mangler. Så rapporteres det oppover i de ulike leddene i systemet. Når det kommer til direktøren, så er det bare en fjær.

– Hvorfor skjer det?

– Lederne vil vise at de gjør en god jobb. Jeg har vært på avdelinger der helsedirektør eller Kongen kommer på besøk. Hva skjer da? Jo, de rydder hele avdelingen. Da jeg jobbet på Aker skulle Harald og Sonja forbi. Da malte de forsidene av byggene, der de skulle kjøre forbi. Baksiden ble stående som det var. Det er mitt inntrykk av helsevesenet, sier Lykke til Nettavisen.

Les også: Omikron er viruset vi har ønsket oss - nå holdes Norge stengt for å beskytte sykehusene mot uvaksinerte

Hun tror at pasientene på norske sykehus får behandlingen de skal ha, og at pårørende blir godt ivaretatt, men at det sliter på den tynnslitte bemanningen.

– Det kommer til å koste på et eller annet tidspunkt. Og dette er ikke på grunn av pandemien, dette har pågått i lang tid. Om noe så har pandemien blitt et forstørrelsesglass inn til intensivavdelingene, så man får se hvordan det står til.

Dette sier Sverige

Intensivavdelingssjef Persson ved Karolinska sier at også de lenge har hatt en mangel på intensivsykepleiere i Sverige:

– Det kan ha gjort at vi har hatt behov for å bli mer effektive enn hva man har trengt i Norge. Vi vil gjerne bemanne tettere dersom vi kunne rekruttere flere intensivsykepleiere, sier han, og legger til:

– Jeg vet ikke hvor store forskjellene er mellom Sverige og Norge angående avtaler/arbeidstid, natt- og helgefrekvens. Jeg vet heller ikke om Norge har større rom for omsorgsutvikling, administrasjon og andre oppgaver som ikke er direkte pasientbehandling.

Les også: Sverige innfører krav om vaksinepass på restauranter

Han tror ikke at færre sykepleiere i Sverige fører til dårligere behandling:

– Jeg har ingen grunn til å tro at våre intensivpasienter får dårligere behandling enn pasientene i Norge, sier han, men legger til, til tross for lovord fra den tidligere nevnte studien:

– Vi hadde en situasjon under bølge 1 da vi måtte gi opp kvaliteten på omsorgen og for eksempel fikk flere trykksår.

Både Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet har blitt konfrontert med kritikken i denne artikkelen, og blant annet blitt spurt om hvorfor det trengs dobbelt så mange intensivsykepleiere per intensivplass i Norge sammenlignet med Sverige. Helsedirektoratet har henvist til Helse Sør-Øst og andre regionale helseforetak for svar på spørsmålet. Helse Sør-Øst skriver: «anbefaler deg å snakke med Spekter og Sykepleierforbundet om dette, eventuelt at du tar kontakt med et helseforetak».

Nettavisen har vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet, men foreløpig ikke fått svar på spørsmålet.

Endringslogg 07.01.2022 kl. 10.03: Endret «Helse Sør-Øst har henvist til Sykepleierforbundet.» til «Helse Sør-Øst skriver: «anbefaler deg å snakke med Spekter og Sykepleierforbundet om dette, eventuelt at du tar kontakt med et helseforetak»».