Identifiserte 100 russiske fly langs norskekysten i fjor

I fjor var det en markant økning i russisk luftaktivitet langs norskekysten. - Som ventet, sier oberstløytnant.

Da forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la fram Forsvarets årsrapport for 2018 tirsdag ettermiddag, advarte han om at situasjonen mellom Russland og Norge er blitt mer tilspisset.

- Situasjonen i våre nærområder har forverret seg i 2018. Situasjonen er mer tilspisset mellom Russland og NATO og dermed for oss, sa forsvarssjefen på en pressekonferanse.

Nettavisen har sett nærmere på russisk luftaktivitet langs norskekysten de siste årene. Statistikken viser at det var økt omfang av russisk flyaktivitet i 2018 enn tidligere år.

100 identifiseringer i fjor

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) opplyser at det i 2018 var registrert 57 «scrambels» og 100 identifiseringer av russiske militærfly. I 2017 var tallet 37 «scrambles» og 59 identifiseringer. Tallet hittil i år er henholdsvis 18 og 35.

Scrambles innebærer utrykking med norske jagerfly.

- Scrambling og identifisering er to forskjellige ting. Scrambling innebærer å få flyene i luften så raskt som mulig. Værforhold og andre uforutsette faktorer kan gjøre at vi ikke alltid rekker frem for å identifisere flyene, sier pressetalsperson ved Forsvarets operative hovedkvarter, oberstløytnant Ivar Moen, til Nettavisen.

- Når våre sensorer registrerer fly som flyr utfra Kola-halvøya og som har vestlig retning, og vi ser at de vil fly langs norskekysten, er det viktig at vi passer på all aktivitet som foregår utenfor kysten vår, både til sjøs og i luften, sier Moen.

- Da tar vi av med norske F16-fly som står på 15 minutters NATO-beredskap i Bodø. Det vil si at de skal være på vingene innen 15 minutter. De flyr opp for å identifisere hva slags type fly dette er, om det er jagerfly, bombefly, overvåkingsfly, maritime patruljefly eller tankfly, sier Moen.

Statistikk: Scrambles og Identifiseringer
2006: Scrambles (13 ) Identifiseringer (14)
2007: Scrambles (47) Identifiseringer (88)
2008: Scrambles (32) Identifiseringer (87)
2009: Scrambles (38) Identifiseringer (77)
2010: Scrambles (36) Identifiseringer (37)
2011: Scrambles (34) Identifiseringer (48)
2012: Scrambles (41) Identifiseringer (71)
2013: Scrambles (41) Identifiseringer (58)
2014: Scrambles (49) Identifiseringer (74)
2015: Scrambles (30) Identifiseringer (51)
2016: Scrambles (20) Identifiseringer (38)
2017: Scrambles (37) Identifiseringer (59)
2018: Scrambles (57) Identifiseringer (100)
2019: (per24.04) Scrambles (18) Identifiseringer (35)

- Hevde norsk suverenitet

Ifølge Forsvaret har de russiske flygningene de siste årene dreid seg hovedsakelig om strategiske bombefly av typen Tupolev TU 95 og Tupolev TU 160. Flytypene har fått NATO-betegnelsene BEAR-H og BLACKJACK. I tillegg er det gjort identifiseringer av flytyper som tankfly (IL-78 Midas), etterretningsfly (IL-20 Coot) og taktiske bombefly som MIG 25 Foxbat og SU-24 Fencer.

- De norske F16-flyene identifiserer dem og tar bilder. Hensikten er å hevde norsk suverenitet og vise norsk tilstedeværelse. I tillegg tar vi bilder for å se om de har oppgradert flyene, fått nytt materiell og generell status på flyene. Normalt er det ingen kommunikasjon mellom flyene. Og så flyr F16-flyene tilbake til basen når de anser seg som ferdige, sier Moen.

Oberstløytnant Ivar Moen ved Forsvarets operative hovedkvarter. Foto: Forsvaret

- Hva er årsaken til det høye antallet på scrambles og identifiseringer i 2018, Moen?

- Utviklingen fram til oktober og begynnelsen av november i fjor, var innenfor normalen. Men gjennomføringen av NATO-øvelsen Trident Juncture medførte at tallene ble noe høyere for 2018 enn tidligere år. Det var som ventet, sier Moen.

Et russisk strategisk bombefly (BEAR-H) og et tankfly (IL-78 Midas) avbildet langs norskekysten. Foto: Forsvaret

Situasjonsforståelse

Forsvaret understreker at antall identifiseringer ikke er likt den totale russiske luftaktiviteten. Når russiske fly flyr langt utfra land, er det ikke alltid norske fly blir satt på vingene for å identifisere dem. I andre tilfeller velger Forsvaret ikke å «scramble» og indentifisere russiske fly som er på rutinemessig tokt. Det skyldes at de russiske flyene da befinner seg i nærheten av norske områder over veldig kort tid.

«I tillegg kan det i noen tilfeller være slik at vi velger ut noen av flyene for identifisering. Vi vet f.eks. ut fra radardata at det er seks fly, men vi velger å konsentrere oss om to. Da er det kun to som telles i statistikken. For oss er altså ikke antallet identifiserte fly det viktigste – det er situasjonsforståelse av aktiviteten i som er vårt mål,» skriver Forsvaret i sin egen statistikk.

Et russisk etterretningsfly (IL-20 Coot) avbildet langs norskekysten i 2014. Foto: Forsvaret

Russiske fly av type Fencer og Foxhound avbildet i 2018 av norske F16-fly. Foto: Forsvaret


- Har krenket svensk, men ikke norsk luftrom

Russiske fly har ved to anledninger, i 2013 og 2014, de siste tiårene krenket svensk luftrom. Russerne har imidlertid aldri krenket norsk luftrom i moderne tid.

- Forholdene i nord er preget av profesjonalitet, forutsigbarhet og respekt for hverandres aktivitet. Vi har ikke i moderne tid hatt noe aktivitet i norsk luftrom. Det har ensidig vært i internasjonalt luftrom. Vi har registret at andre steder i Europa, for eksempel i Østersjøen og de baltiske stater, er situasjonen noe annerledes, sier Moen.

- Det har vært to tilfeller hvor russiske fly har krenket svensk luftrom de siste 20 årene. Og det var én gang i år og én gang i fjor. Det har ikke vært mer enn disse to tilfellene, uttalte pressetalsmann ved den svenske Forsvarsmakten, Mikael Abrahamson, til Nettavisen i 2014.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.