I et innlegg i VG skriver Lara Rashid, politisk rådgiver for likestilling og inkludering i AUF, om hvordan rasismen som broren hennes blir utsatt for som mann er helt annerledes enn den hun møter som kvinne.

Hun skriver at mens han blir mistenkeliggjort for å være voldelig og kontrollerende, blir hun mistenkt for å være et undertrykt offer.

Hvit, kristen tente hat

La meg starte dette på lik linje som det Lara selv gjorde. Sønnen til min gode venninne, la oss kalle han «Per», fikk kjenne det på kroppen den dagen han ble gjort oppmerksom på hvordan hans hvite farge og kristne bakgrunn tente hatet i noen mennesker.

Tredje skoledag ble han minnet om at hans mørkere klassevenn ikke fikk lov til å «henge» med ham fordi han var hvit og kristen. Videre ble «Per» møtt med at denne mørkere klassekameraten hadde en søster hjemme som ikke skulle bli eksponert for hvite, kristne mennesker, spesielt ikke gutter. Derfor hadde hans foreldre sagt at «Per» ikke kunne bli kamerat med klassekameraten og være med ham hjem.

På tredje skoledag skjønte «Per» at han ikke var likeverdig med sin muslimske mørkere venn, og slik fortsetter denne relasjonen.

- Idioter kommer i alle farger og fasonger

Min hensikt med dette tilsvaret er ikke å si at det broren til Lara opplevde var mer smertefullt enn det «Per» opplevde, eller omvendt, eller at noen er verre enn andre, men heller at idioter kommer i alle farger og fasonger.

Det viktigste man gjør etter slike hendelser er å fortelle barnet at idioter finnes, men den vanlige mannen i gata har ikke dette synet om deg. At nei, Lara. «Etniske nordmenn» generelt sliter ikke med å forholde seg til unge menn med minoritetsbakgrunn, særlig hvis de har brun hud og litt for langt skjegg. Det å generalisere og starte en debatt som rammer kollektivt hele befolkningen vil bare virke mot sin hensikt, ei heller er den korrekt, og det skaper bare større avstander og splid blant befolkningen.

Stereotyper og fordomsfulle kjønnsroller

Det er sikkert ikke nødvendig å gjenta at rasisme forekommer i dette landet, som i alle andre land, men nordmenn er generelt ikke rasister.

Det vi derimot kan snakke om og debattere er hvordan få folk til å forstå at vi ikke er så forskjellige, vi som bor i dette langstrakte landet. At majoriteten av befolkningen, uavhengig av etnisitet, farge, religion og legning er opptatt av de samme tingene som barns oppvekst, eldres levekår, samferdsel, skatt og lønn.

Lara gyver videre løs fra en rasismedebatt til en likestillingsdebatt, hvor hun setter opp minoritets-jenter mot minoritets-gutter. Hun nevner de skamløse jentene, og stiller spørsmål om deres historier har skapt stereotyper og fordomsfulle kjønnsroller.

Slik som de skamløse, og alle de andre minoritets-kvinnene som har tatt et oppgjør med egne kulturer, religioner, tvang, æresbegrepet og ellers hva enn de har tatt til orde for, er historiene deres tuftet på realiteter, opplevelser og hendelser som de faktisk har opplevd og gått gjennom.

Dette skal alltid adresseres, og minoritets-kvinner skal fortsette å kjempe helt til de er frie og likestilte - uten å måtte stilles til veggs i forhold til minoritets-mennene. Ellers vil Lara gi modige minoritets-stemmer dårlig samvittighet for at de avslører kritikkverdige forhold i egne miljøer. Forhold som altfor lenge har blitt dysset ned

Jeg lurer på om Lara tenker det samme når en skandinaver utøver frihetsberøvelse overfor et annet menneske, at bakgrunn og identitet ikke skal nevnes av hensyn til utøver - og ikke offeret? Bør vi ikke si at skytingene i USA nå nylig ble utført av hvite amerikanere, av hensyn til alle de andre hvite amerikanerne som ikke gjennomfører terroraksjoner?

Gagner alle

I min verden er dette et helt utenkelig scenario, og alle som utøver handlinger som rammer andre mennesker bør bli tema for debatt og ikke tas hensyn til. Det er kun på denne måten vi får løst utfordringene. På denne måten forsoner vi de som deler samme verdigrunnlag og de som er fortrolige overfor loven. På denne måten tar vi avstand fra de som motstrider loven og ønsker å utsette andre for ukulturer.

Istedenfor å holde tilbake minoritets-kvinnenes kamp, bør de guttene som deler verdigrunnlag med disse kvinnene, og som ikke har inntatt offerrollen som Lara så sårt prøver å plassere dem i, bli opplyst om at denne plattformen er stor nok for alle kjønn og farger. Og at de bør ta del i kampen for likestilling ved å gi en klar og tydelig støtte til likestillings-verdiene, skulder mot skulder med sine søstre.

Dette gagner også deres kamp og utfordringer.