Gå til sidens hovedinnhold

Idrettshaller kan skape fredningsstrid

Planen om to idrettshaller halvveis gravd ned i vollen ved Frogner Stadion var det heteste temaet på det åpne møtet om Byantikvarens forslag om fredning av Frognerparken.

FROGNER: Byantikvarens forslag til fredning av Frognerparken ble diskutert på to møter i forrige uke. I tillegg til at politikerne hadde saken oppe på bydelsutvalgsmøtet for å komme frem til sin høringsuttalelse, hadde Frogner historielag onsdag invitert til åpent møte om fredningsforslaget i Bymuseets lokaler. Her satt Truls Aslaksby fra Byantikvaren, leder for Frognerparkens Venner, Ole Chr. Gulli, Per Erik Martinussen (arkitekt) i Oslo Skøiteklubb, og Skarpsno Vels Andreas Melander i panelet.

I salen var det rundt 25 oppmøtte og engasjerte beboere fra området, og disse bidro til debatten gjennom engasjerte innlegg og spørsmål og innspill til panelet.

Hallkonflikt

Tidlig i møtet ble det tydelig at skøyteklubbens representant, Per Erik Martinussen, er svært opptatt av Byantikvarens syn på delen av Frognerparken som er idrettsanlegg; Frogner stadion, tennisbanene og parkeringsplassen. Etter at bystyret i fjor høst bevilget 150 millioner kroner til opprustning og utvikling av Frogner stadion, har optimismen blomstret, både i Frigg, i Oslo Skøyteklubb, og i nærmiljøet for øvrig. På området til den triste stadion er det planlagt både kunstgress om sommeren og kunstfrossen is om vinteren, i tillegg til både flerbrukshall og ishall som delvis graves ned der vollen i dag ligger mot parkeringsplassen og tennisbanene.

I fredningsforslaget skriver byantikvaren blant annet følgende om idrettsanlegget: "Anleggenes volumer over bakken skal ikke økes vesentlig ut over situasjonen pr 01.01.2007. () Bygningsmessige utvidelser på parkmessige arealer tillates ikke."

Vi håper å komme i dialog med Byantikvaren med en utvikling av sportsanlegget som er i samsvar med verneinteressene, sa Martinussen, som mener at bygging av to haller delvis nedgravd i vollen mot parkeringsplassen ikke rammes av det byantikvaren kaller "vesentlig økning av anleggenes volumer".

Vi mener dette er et nennsomt forslag, sa Martinussen.

Haller er det ikke plass til, hvis de ikke kan innarbeides i vollen, svarte byantikvarens Truls Aslaksby. Det er ikke aktuelt med haller som fremstår som bygninger.

Martinussen på sin side mener det er mye som kan gjøres med disse hallene som gjør at de vil syns svært lite i forhold til dagens voll.

Spørsmålet er her ikke om det skal det komme haller, men derimot hvordan de skal tilpasses en strålende flott park. Denne bevilgningen er en fantastisk mulighet i et område av Frognerparken som har vært trist i mange år, sa Martinussen.


Frysing av parken?

Frognerparkens Venners leder, Gulli, mener han er beroliget av 90 prosent av det byantikvaren skriver i sitt fredningsforslag, men han er redd for at parken kan få problemer med å møte fremtidige behov.

Hadde Frognerparken vært fredet på 50-tallet, ville vi ikke hatt Frognerbadet, og heller ikke besøkssenteret, sa Gulli og fortalte at han er positiv til fredning av parken, men skeptisk til noen av fredningsbestemmelsene.

Vi sier ja til fredning, men fredningen må ikke bli en tvangstrøye, sa Gulli og påpekte at fremtidige behov for eksempel kan være flere parkeringsplasser eller lekeplasser.

Hvorfor skal parken fredes etter så strenge krav? spurte Gulli og viste blant annet til hvor viktig det er at ordlyden ikke blir så streng at det ikke er rom for noe utvikling av parken senere.

Det er beroligende å høre på Aslaksby, men det er det vi leser i papirene, er noe annet. Det som skrives, er tross alt det som er viktig for ettertiden. Derfor må fredningsteksten være annerledes. Vi må ikke fryse parken, mente Gulli.

Byantikvarens mann, Aslaksby, er imidlertid bekymret for alle nye forslag som kommer på bordet, og han virket på møtet heller ikke overbegeistret for at Frognerbadet i 1956 fikk sitt store og attraktive område. Han mener at man slett ikke kan fortsette å spise av Frognerparken på denne måten i fremtiden.

Det gjelder å ha is i magen, og frede parken mot ideer i fremtiden, både gode og dårlige. Vi må være veldig forsiktige med å fylle parken med nye bygninger. Det er all grunn til å være forsiktige, mente han.

Fredning av Frognerbadet som friluftsbad er også en del av planene til byantikvaren. Forslaget omfatter å frede "stupetårnet og de arkitektoniske hovedtrekkene i bassengene og øvrige utendørselementer fra det opprinnelige anlegget. Skarpsno Vels Andreas Melander stilte spørsmål ved om badet bør fredes i det hele tatt, når man tenker på at Frognerparken hvert år brukes av stadig flere mennesker.

Kanskje badet en dag bør bygges opp igjen et annet sted, for eksempel på Nordjordet, hvis vi en dag trenger større plass i parken? Det vil ikke være mulig hvis det fredes, sa Melander.


Innspill fra salen

Louise Halvorsen var den første som tok ordet i salen. Hun åpnet med å kommentere at hallplanene i vollen ved Frogner stadion slett ikke kan kalles "mindre vesentlig". Hun fulgte opp med å si at nå er det på tide å "fryse parken".

Nok er nok. Nå kan vi ta vare på det vi har, den er perfekt, en perle, sa Louise Halvorsen, før hun kom med et lite stikk til skateboardere som sliter på parkens trapper og steinkanter:

De brettraserende guttene, ja, jeg regner med at det er mest gutter, bør forbys!

Terje Agnalt, som bor i Schives gate, like ved hovedporten, kunne fortelle til Lokalavisen at han bruker parken hver eneste dag. Foran panelet og de fremmøtte gikk han til angrep på den utstrakte bruken av asfalt, til tross for at mange av veiene det siste året er blitt gruslagt. Han pekte på at det fremdeles er asfalt på broen, og han lurte på hvorfor ikke den kan få et belegg lik det som er ved fontenen eller rundt Monolitten, med vigelandsk mønster.

All denne asfalten hører ingensteds hjemme. Det ser ut som en motorvei, sa han.

I etterkant kunne han fortelle Lokalavisen at han er skeptisk til full fredning av parken. Han ser på Frognerparken som en park i utvikling.

Anlegget har vel aldri blitt helt ferdig, det er vel under utvikling. Det er merkelig å frede et uferdig anlegg, mener Agnalt.

Aslaksby kommenterte at det vil være tillatt å gå tilbake til tidligere utførelse, slik at man ikke er mulig å slippe unna asfalten, selv om anlegget skulle bli fredet.

Elisabeth Solem i Frogner historielag la vekt på hvor viktig Frognerparken er for barnefamiliene. Hun kunne fortelle at hun for tiden bruker mye tid ved den nye Frognerborgen sammen med sitt barnebarn, og at det er svært populært, ikke bare hos barna. Hun etterlyste imidlertid flere plasser å sitte for de voksne. Samtidig la hun til at det gjerne kan settes av plass til enda flere lekeplasser i parken.

Flere lekeplasser? Trenger vi egentlig det? Spurte byantikvarens Truls Aslaksby, og fikk raskt bekreftet det både fra salen og fra resten av panelet.

Da er det fint om vi får konkrete forslag og innspill på det! sa han.

Ja, vi trenger lekeplass også på den andre siden av Frognerparken. Barn elsker lekeplasser! Har du ikke barnebarn du da, Truls? smilte Ole Chr. Gulli.

Nei, ikke som jeg vet om, smilte Aslaksby, og noterte innspillet.

Reklame

Vi har testet 20 påskeegg - sjekk hvilke som får best karakter