Gå til sidens hovedinnhold

Ikke første gang Ernst & Young rammer uskyldige mennesker

Petter Gottschalk

Ernst & Young har med sitt notat til IMDi rammet Shabana Rehman i Født Fri. På sviktende grunnlag har Ole Jakob Øglænd i Ernst & Young anbefalt politianmeldelse i notatet.

Av Petter Gottschalk, professor på BI, forfatter av boken Strategisk gransking. Dette er en kommentar-artikkel, der det er skribentens meninger som kommer fram.

Det er dessverre ikke første gang Ernst & Young rammer uskyldige mennesker med sine notater.

Rune Grahn ble hardt rammet. Han var rektor ved Skedsmo videregående skole. Skolen hadde en avdeling i Moskva som ble kalt Moskvaskolen. Noen påsto at det var misligheter der. Ernst & Young undersøkte saken på oppdrag fra daværende Akershus fylkeskommune.

LES OGSÅ: Professor sier at Født Fri-gransking er full av feil

Elisabeth Roscher i Ernst & Young skrev et notat til fylkesrådmann Tron Bamrud. I notatet konkluderte hun med at det har funnet sted misligheter ved Moskvaskolen og at Rune Grahn var den skyldige. Hun anbefalte politianmeldelse. Det gjorde Bamrud.

Men politiet fant ingen tegn til misligheter og henla saken. Rune Grahn fikk ødelagt livet sitt. Også Thore Sandø som assisterende rektor ble rammet, ikke minst av en krevende granskingsprosess som Elisabeth Roscher utsatte ham for.

Et annet eksempel er Bergensklinikkene. Her ble Kari Lossius og Eva Løvaas rammet.

Bergensklinikkene ble med rette kritisert for å ta betalt for tomme senger altfor lenge av kommunen. Sengene sto klare til overnattende narkomane og andre trengende. Kommunen skulle betale for tomme senger i noen dager, men ikke i noen uker. Styret i Bergensklinikkene var ansvarlig for svindelen, men pekte på to personer lenger nede i organisasjonen.

LES OGSÅ: Født Fri: Tre spørsmål til integreringsminister Guri Melby

Notatet fra Frode Krabbesund i Ernst & Young la ansvaret for styrets svindelopplegg som forventet på de to. Kari Lossius og Eva Løvaas fikk dermed sparken på sviktende grunnlag.

Det finnes ingen utdanning i privat etterforsking – det som kalles gransking eller faktaundersøkelse – her i landet. Likevel driver revisorer, advokater og andre konsulenter med det, og de inntar gjerne alle de tre rollene etterforsker, aktor og dommer.

Det finnes relevant utdanning i USA. Jeg har forelest gransking ved amerikanske universiteter, der faget hører hjemme under kriminologi. Ved Handelshøyskolen BI startet vi for ti år siden et valgfag som i vårsemesteret 2020 hadde rekordmange 300 studenter.

Men det vi har med dette valgfaget er ingen komplett utdanning i privat etterforsking, det er bare en innføring i gransking ved mistanke om økonomisk kriminalitet.

PS: Til Ernst & Youngs kritikk av økonomistyringen i Født Fri som er halmstrået for IMDis vedtak i dag: Opplegget for økonomistyring som Ernst & Young krever, er egnet for virksomheter med 200 ansatte, men fullstendig uegnet for virksomheter med to ansatte. Det ville blitt en heltidsbeskjeftigelse for de to å følge opplegget til EY.

--

* Nettavisen har forelagt kommentaren for Frode Krabbesund i Ernst & Young, og for Elisabeth Roscher - nå i advokatfirmaet Wikborg Rein. Krabbesund har ikke svart, men Roscher skriver dette:

"Peter Gottschalk fremstiller her innholdet i granskingsrapporten fra 2013 på en kvalifisert uriktig måte. Dette dreier seg ikke om ulike synspunkter eller fortolkninger, men simpelthen om rene faktafeil i gjengivelsen av rapportens innhold.

EYs rapport bekreftet bl.a. det fylkesrevisjonen selv tidligere hadde påpekt, at kontrollen med Moskvaskolen objektivt sett hadde sviktet. Jeg er ikke kjent med at noen, heller i ettertid, har tilbakevist konklusjonene om objektiv konstatert svikt.

EY har imidlertid ikke konkludert med at rektor ved Skedsmo videregående skole var skyldig. En slik vurdering og konstatering av enkeltpersoners subjektive skyld skal man i private granskninger være meget varsom med, og det ble heller ikke gjort i denne rapporten.

EY konkluderte i granskningen med at det var tilstrekkelige indikasjoner på objektive lovbrudd i saken og at det derfor var grunnlag for å vurdere politianmeldelse. I følge straffeprosessloven § 224 foretar politiet etterforsking når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.

Politiet åpnet etterforsking i denne saken, men henla denne senere. Jeg kjenner ikke til detaljene i grunnlaget for politiets henleggelse, men har forstått det slik at saken ble henlagt på bevisets stilling."

Kommentarer til denne saken