Ikke fri, men heller ikke for retten

Foto: JASON REED (REUTERS)

Obama lovet å stenge Guantanamo i dag.

I dag går fristen ut for å stenge fangeleiren Guantanamo på Cuba - en frist Barack Obama selv satte etter at han tiltrådte som president i fjor, og som han selv gjorde til et av sine prestisjefylte gjøremål.

Vanskelig
Men i stedet for å ha klart å kvitte seg med de innsatte, ha Obama-administrasjonen bestemt at nesten 50 av de knapt 200 som fremdeles som sitter der, verken kan slippes fri eller stilles for retten. Det sier en anonym kilde til nytimes.com .

De er for farlige til å slippes, men det er for vanskelig å tiltale dem.

40 andre skal derimot tiltales for terrorisme og krigsrelaterte forbrytelser. De siste 110 skal forsøkes sendes til andre land, og muligens løslates der.

Les: Guantánamo blir ikke lagt ned til nyttår

Ikke skuffet
- Vi hadde en bestemt dato, som vi ikke klarer, sa presidenten til flere nyhetskanaler før jul, men presiserte at han ikek var skuffet.

- Jeg er ikke skuffet, jeg visste dette kom til å bli vanskelig.

Noe av årsaken til at Obamas frist ikke lar seg gjøre å etterleve, er at flere av fangene regnes som farlige, men av juridiske grunner ikke kan stilles for en amerikansk rett.

Risikofanger
Det siste året har en gruppe under Matthew G. Olsen ved justisdepartementet jobbet for å se på bevisene som eksisterer mot de innsatte, og for å kartlegge hvor stor risiko de eventuelt utgjør dersom de slippes fri. Eksempelvis er rundt 30 av de 110 fra Jemen, et land USA for kort tid siden stemplet som høyrisikoland når det gjelder base for terrorister.

Olsens gruppe har levert anbefalingen til justisminister Eric Holder, som også skal avgjøre hvem som får en sivil og hvem som får en militær rettssak.

I tillegg er det nesten ingen som vil ta imot fangene. Enkelte er sendt til Europa, Asia og Afrika, blant annet en gruppe kinesiske uigurer som aldri ble tiltalt for noe, men alle er ikk elike lette å bli kvitt.

Rettssaker
Andre er allerede tiltalt og skal stilles for retten på amerikansk landjord. Det inkluderer hjernen bak 11. september-angrepet i 2001 og fire andre involverte, som skal stilles for en sivil domstol i New York.

En annen grunn til at det er vanskelig å få rettssakene unna, er at enkelte amerikanske og etterkommere etter 11.-septemberangrepet mener det vil være en sikkerhetsrisiko å føre sakene i USA.

Obama har ikke satt en ny dato for når fangeleiren skal stenge, men sier det trolig vil skje noe senere i 2010.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: SHANE T. MCCOY (AFP)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.