RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

iMarkedet.no intervjuer Olav Akselsen

Sist oppdatert:
Han blir muligens den nye olje- og energiministeren fra de rød-grønne. Les hva han mener om statlig tilbakekjøp av aksjer og fusjon mellom Statoil og Hydro i iMarkedets.nos eksklusive intervju
Næringspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, vil etter alle solemerker få en ministerpost i en eventuell rød-grønn koalisjonsregjering bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.

Flere mener at Akselsen er soleklar kandidat som olje- og energiminister, eller kanskje også næringsminister.

Selv vil han ikke ta verken valgseier eller eventuell ministerpost på forskudd.

Flere finansanalytikere har spekulert i om Akselsen som oljeminister, og dermed ansvarlig for departementet rår over eierposten i Statoil, vil gi det norske oljeselskapet klarsignal om sammenslåing med Norsk Hydro.

På den måten hadde en skapt en gigant innen olje- og gass på norsk sokkel, og Norges desidert største selskap. Men dette er ikke Akselsens intensjon.

- Det er sikkert stor synergieffekt mellom å slå Statoil og Hydro sammen. Men vi har hatt nytte av å ha to konkurrerende oljemiljø, sier Akselsen som mener at politikere må ha andre hensyn enn det finansmarkedet tar hva angår strukturendringer i bransjen.

Blant annet trekker han opp mangfoldet i bransjen samt sysselsettingen innen oljeindustrien som argumenter som taler mot en sammenslåing av Statoil og Hydro.

På den annen side ser Akselsen for seg at Statoil og Hydro kan samarbeide på den internasjonale arenaen.

- Et internasjonalt joint venture mellom Statoil og Hydro kunne vært interessant, sier Akselsen som ser argumenter for at det er fornuftig at de to selskapene samarbeider tettere.

Hydro i spill

Akselsen har også fått med seg helgens medierapporter om at Norsk Hydro skal ha vært i fusjonsforhandlinger med Centrica, selskapets største kunde av gass i Storbritannia. Akselsen forteller at han antar dette har vært samtaler på lavere nivåer – og at staten dermed som største eier ikke har hatt behov for orientering.

– Ellers er det meget alvorlig, sier Akselsen til iMarkedet.no. Men han forteller videre at Norsk Hydro må ha anledning til å søke oppkjøpskandidater, eller strukturelle endringer i utlandet, blant annet ved å bruke sin egen aksje som betalingsmiddel.

- Da vi åpnet for en del-privatisering av Statoil var det fordi selskapet da kunne søke strategiske løsninger ved å bruke egne aksjer. Jeg har forståelse for at Norsk Hydro har de samme ønskene, sier Akselsen til iMarkedet.no.

Men en utfisjonering av aluminiumsdelen ser han ikke for seg vil skje.

- Før var det ansett som positivt at selskaper var organisert som konglomerater, men jeg har registert at det nå er mer fokus på reindyrking. En skal ikke glemme at Hydros pengeflom over tid ikke bare har kommet fra olje- og gassvirksomhet. Aluminiumsvirksomheten har finansiert oljeinvesteringer, og omvendt, sier Akselsen til iMarkedet.no.

Men skulle Hydro komme til sin største eier med ønske om å skille ut aluminiumsdivisjonen til et eget selskap, som selskapet gjorde med landbruksdivisjonen som nå er kjent under navnet Yara, tror Akselsen politikerne heller vil være bremseklosser enn pådrivere.

At Staten skal kjøpe seg opp i Norsk Hydro og andre halvstatlige selskap er Akselsen ikke en tilhenger av. Han forteller til iMarkedet.no at staten bør ha en kontrollerende post, som vil ligge på rundt 34 prosent av aksjene, pluss en buffer.

Denne bufferen, som Akselsen anslås til å ligge rundt om ti prosent over den nevnte 'grunnposten' vil sikre statlig kontroll dersom staten blir utvannet gjennom oppkjøp eller fusjoner.

- Tiden da politikerne styrte selskap gjennom aksjekjøp er over. Jeg ser ikke for meg at staten skal kjøpe seg opp til 60 prosent i Norsk Hydro og fortelle selskapet hva de skal gjøre, sier Akselsen til iMarkedet.no og mener det er både urealistisk og lite fornuftig.

SV og Senterpartiet var tidligere i år ute og proklamerte at de ville reversere en del av nedsalgene staten hadde foretatt seg, blant annet i Statoil og Telenor samt at de ymtet frempå at staten skulle kjøpe seg opp i Hydro. Dette mener Akselsen er feil, men legger ikke skul på at dette er et av områdene hvor de to partiene er uenige.

Boring i Barentshavet

Da iMarkedet.no intervjuet Akselsen onsdag morgen hadde han våknet opp til den lite hyggelige nyheten om at boreriggen Eirik Raude, som jobber i Barentshavet for Statoil, hadde sluppet ut hydraulikkolje. Det var ikke en hyggelig nyhet for Akselsen.

- Det er veldig beklagelig. Jeg er redd for at dette utslippet vil bli hausset opp til enorme dimensjoner, sier Akselsen til iMarkedet.no og tenker klart på sine mulig kommende regjeringspartnere i SV, som er sterk imot prøveboring eller oljevirksomhet i nordområdene.

Dette mener Akselsen, og Arbeiderpartiet, er helt nødvendig å fortsette med.

- En regner med at 25 prosent av verdens gjenværende oljereserver finnes i arktiske strøk, både i Alaska, Sibir og forhåpentlig vis noe av dette også er på norsk sokkel. Det er åpenbart positivt for Norge å utvikle disse områdene for å sikre norsk industri.

- I stedet for å sitte stille burde Norge vært et foregangsland og gått i bresjen med å lage standarder og strenge krav til utslipp, sier Akselsen som henviser til den enorme aktiviteten på den russiske delen av Barentshavet der både Norsk Hydro og Statoil sloss for å være med på Stochman-feltet.


Energibalanse

Når vi spør Akselsen hva han mener er det viktigste han vil ta opp som eventuell ny olje- og energiminister etter valget svarer han energibalansen.

- Vi må gjennvinne energibalansen og vi må stille opp med kraft til industrien, sier Akselsen som henviser til at en derfor må utnytte norsk gass bedre enn man gjør i dag, samtidig som man kanskje bør se på nettprisingen for industrien.

Det andre han vil fokusere på er norsk sokkel.

- Vi må sikre at norsk sokkel er konkurransedyktig og attraktiv og ny leteaktivitet er viktig, sier Akselsen som henviser til den viktige leverandørindustriens levevilkår samt at det er viktig at man utnytter modne felt til det ytterste.

Statkraft

Ett av de selskapene som Akselsen mener har fått mest stemoderlig behandling av staten er Statkraft. Da han satt i regjering, oppkapitaliserte Arbeiderpartet Statkraft med atskillige milliarder slik at selskapet skulle settes i stand til å gjennomføre oppkjøp i utlandet.

Men etter regjeringsskiftet har det bare gått nedover, mener Akselsen som trekker frem at den sittende regjering nærmest årelater selskapet for kapital – som skulle brukes til å bygge selskapet videre.

- Statkraft har vært en melkeku og svært stemoderlig behandlet. Dette skulle være det ledende energiselskap i Norden, men den sittende regjering har tatt fra dem all økonomisk handlefrihet til å vokse utenfor Norge og samtidig tvunget selskapet til å selge seg ned i Norge. Dette er en helt misforstått politikk, for det er ikke lenger noe norsk energimarked – det er et nordisk, sier Akselsen som mener at det må sikres at Statkraft får muskler til å vokse.

Problemet har vært at Statkraft har hatt alt for stor uforutsigbarhet når det gjelder statens utbyttepolitikk.

- I snitt har sammenlignbare selskap (Vattenfall for eksempel) hatt en utbytteprosent på 30 prosent, mens staten har tatt ut 85 til 90 prosent av overskuddet i Statkraft.

Akselsen mener at Statkraft heller burde kapitaliseres opp slik at det kunne foreta kjøp i Europa, og lanserer blant annet finske Fortum som et selskap som Statkraft kunne kjøpt seg opp i.

Flertall

iMarkedet.no spør hvorfor en fra næringslivets side skal stemme frem en regjering bestående av SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Akselsen er klinkende klar på hva som er viktigst.

Forutsigbarhet. En flertallsregjering slipper å forholde seg til Stortinget på samme måte som en mindretallsregjering, som må finne støtte på hver enkel sak hos forskjellige partier. På den måten kan bedrifter og næringslivssektorer få forutsigbarhet.

Ett av eksemplene Akselsen trekker frem er Statkraft, som har opplevd at utbyttet eieren Staten har tatt går i takt med behovene for inndekning i budsjettet.

Akselsen understreker imidlertid overfor iMarkedet.no at energi er ett av flere vanskelige områder der de tre muligens kommende regjerningspartiene SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet er uenige om.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere