*Nettavisen* Nyheter.

Mina Bai

Ingen eier en debatt og har rett til å stigmatisere andre

Mina Bai.

Nettavisen-kommentator Mina Bai. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Det er trist å se at vi i et demokratisk åpent samfunn som Norge har personer som vil eie debatten, definere og monopolisere den med stigmatisering og stempling av samfunnsdebattanter med andre oppfatninger enn det de selv har.

Denne uka har det pågått en interessant debatt om gjengkriminalitet hos VG.

Heidi Pedersen, statsviter og styremedlem i Holmlia Ap, skrev et viktig innlegg om sårt tiltrengte tiltak mot gjengkriminalitet i bydelen. I innlegget henviste hun til konkrete forslag fra Jan Bøhler, en ildsjel som har viet livet sitt til å gjøre Groruddalen til et bedre sted å bo.

«Norsk-norsk»

I innlegget henviste hun blant annet til en episode der støyende ungdom med innvandrerbakgrunn hadde ropt «voldtekt», da en gjeng ungdom uten innvandrerbakgrunn kom inn på T-banen. Hun refererte til de som ble møtt med roping som «norsk-norske». Hun viste også til andre episoder fra sin egen datters hverdag, med henvisning til kriminelle gjenger.

Som svar kom det en kronikk fra Hasti Hamidi, skribent og bydelspolitiker for SV i Gamle Oslo, og Umar Ashraf, skribent og Holmlia-beboer.

Det meste av kronikken deres handlet om Heidi Pedersens bruk av betegnelsen «norsk-norsk». Begge påstår at bruk av den slags begreper har bidratt til økt gjengkriminalitet. Gjengkriminalitet, som er et komplekst problem som omfatter fattigdom, utenforskap, trangboddhet og mer, reduseres til fraser som «ord er mektige». Derifra går artikkelskribentene inn i offerrollen der de retorisk stiller spørsmål som; «Er ikke vi en ressurs for integreringen og for våre bydeler? Fordi vi er brune?» Som om noen har påstått noe annet.

Begrepsbruk gjemmer alvoret

Ashraf og Hamidi er tydeligvis mer opptatt av begrepsbruk enn av grove alvorlige kriminelle handlinger, som vold og trusler, som finnes i bydelen, altså de forhold som Heidi Pedersen skriver om i sin artikkel.

De fokuserer i stedet på uttrykket «norsk-norsk», for deretter å konkludere med at politiet er rasister, et postulat som de knytter til forskning om raseprofilering.

Og uten verken bevis eller nærmere begrunnelse, slenger de ut at barnevernet også kan være rasister. Man får inntrykk av at de faktisk mener at årsaken til at det finnes gjengkriminalitet er at barnevernet og politiet er rasister, påstander som blir hengende i løse lufta, uten nærmere forsøk på begrunnelse eller bevisføring.

Jeg har i det siste delvis bodd i Groruddalen, og liker det mangfoldige nærmiljøet som finnes her. Jeg kan med egne øyne se hvordan politiet skaper trygghet i hverdagen med sine runder i bydelen. Jeg har også pratet med innvandrerfamilier som er bekymret for barna.

Narkotika og gjengkriminalitet er gjennomgående grunner til bekymringene og familiene er opptatt av å holde barna borte fra trøbbel.

Ingen tsunami av gjengkriminalitet

Gjengkriminalitet gjelder tross alt kun en liten del av innvandrerungdommene. De fleste innvandrerungdommene begår nemlig ikke kriminalitet. Dersom artikkelskribenters påstand, om at det finnes en systematisk rasisme, hadde stemt, måtte vi vel ha hatt en tsunami av gjengkriminalitet i bydelen, noe vi slett ikke har.

Hensikten med deres kronikk, ser ut til å være å avspore og avlede debatten, men også å stemple og stigmatisere dem som søker løsning på problemer i nærmiljøet. De er mest opptatt av å få monopol på debatten og få definisjonsmakt over hvordan man skal tillate seg å snakke om problemene og hvordan debatten skal føres.

De fokuserer ikke på det alvoret som voldelig handlinger representerer. De ser ikke ut til å ta inn over seg det alvor som ligger i at politistyrker, på grunn av gjengkriminalitet, faktisk er nødt til å være tilstede på fotballkamper mellom barn.

Ufokusert tilnærming

Og heller ikke slike episoder som Heidi Pedersen referer til, der det ropes «voldtekt» i det offentlige rom. I stedet er de opptatt av at hun ikke burde ha filmet episoden.

Jeg har selv opplevd grove personangrep fra Ashraf. Jeg hadde et innlegg i Klassekampen om en kvinne som fullt påkledd, og med hijab, badet sammen med sitt barn i barnebassenget på Tøyen. Det tålte ikke Ashraf at jeg problematiserte. Senere gikk han til angrep på damene bak «Skamløse jenter» og anklaget dem for å stigmatisere menn med innvandrerbakgrunn.

Det er trist å se at vi i et demokratisk åpent samfunn som Norge har personer som vil eie debatten, definere og monopolisere den med stigmatisering og stempling av samfunnsdebattanter med andre oppfatninger enn det de selv har.

De som vil eie, definere og monopolisere

De forsøker å jage meningsmotstandere ut av debattrommet, ved å angripe og bringe dem til taushet, og de går inn for å ta eierskap til debatten, legge premissene og definere reglene for hva andre skal kunne mene og hevde. De tror selv at de er talerør for noen.

En slik debattform er udemokratisk og er motstridende til den åpenheten til deltakelse som demokratiet gir sine borgere.

I et demokrati ligger makten der de beste argumentene finnes, ikke hos bøllene.

Man ser stadig vekk at anstendige oppegående personer, driver selvsensur, tier og hvisker bak lukkede dører og unndrar seg for å delta i samfunnsdebatten, spesielt når debatten har med innvandring å gjøre, av frykt for å havne i skuddlinjen for absurde beskyldninger.

Åpent, fritt og saklig

Det norske samfunnet er avhengig av et åpent, fritt debattklima, preget av saklighet og respekt for andres meninger. Vi trenger absolutt ikke belæring, ugyldiggjøring og stempling av anstendige folk som uttrykker bekymringer for oppvekstsvilkår og lokalmiljø der de bor og lever.

Slike former for meningsutveksling og oppførsel tvinger bekymrede borgere til taushet. Det er skadelig for demokratiet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.