Gå til sidens hovedinnhold

Ingen enighet om kvotehandel på klimakonferanse

FNs klimakonferanse i Madrid er over, to dager på overtid, uten at det ble oppnådd enighet om et mer detaljert regelverk for kvotehandel.

Etter to uker med intense forhandlinger om hvordan man best skal bekjempe global oppvarming, rundet utsendingene fra 196 land av FNs klimakonferanse en vag slutterklæring som etterlyser høyere ambisjoner når det gjelder kutt i skadelige utslipp.

Klimakonferansen, kjent som COP25, skulle etter planen ha vært avsluttet fredag, men først ved lunsjtider søndag ble det satt punktum.

Les også: Kina har 1,4 milliarder innbyggere: Nå tar de igjen Norge i klimautslipp per person

- Bedre enn dårlig avtale

Delegatene erkjente da at det ikke lot seg gjøre å oppnå enighet om et mer detaljert regelverk for kvotehandel, basert på artikkel 6 i Parisavtalen. Forhandlingene om dette blir nå utsatt til neste klimakonferanse, som skal holdes in Glasgow i Skottland om et års tid.

Miljøvernorganisasjoner og aktivister anklager verdens rikeste land for å vise liten vilje til å forplikte seg til kraftigere kutt i utslipp av skadelige klimagasser.

Les også: Ut mot Rasmus Hanssons miljøfond: - Har feilet så langt

- Ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale. Men dette er andre år på rad at temaet blir utsatt og det skaper mer usikkerhet, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, i en pressemelding søndag.

- Norge og andre land med stort historisk ansvar for klimakrisa må rett og slett bare begynne å kutte hjemme. Vi krever at Norge ikke benytter seg av smutthullene i Parisavtalen som nå har kommet inn gjennom kvotehandel, legger hun til.

Rike oppfordres til å hjelpe

Et annet tema som har preget forhandlingene, er hvorvidt rike land skal bevilge egne penger for å hjelpe fattige land med håndteringen av konsekvensene av klimaendringer som ikke kan stoppes, som flom, tørke og andre ødeleggelser. Det skriver NRK.

Hva gjelder sistnevnte tema, kom de ikke fram til noe annet enn at rike land som har mulighet, oppfordres til å bevilge mer penger.

Les også: Klimakrav til toppmøte: Rike land som Norge må punge ut 2.750 milliarder i året

Lettet

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er lettet over at resultatet av FNs klimakonferanse i Madrid ble bedre enn det lå an til tidligere i uka. Elvestuen sier det har vært vanskelige klimaforhandlinger i Madrid.

– Vi er i en klimakrise, og vedtakene på dette klimatoppmøtet svarer ikke på den radikale omstillingen verdens land må ta ansvar for, sier han.

Han mener resultatet i Madrid rett nok ble bedre enn det så ut til for et par dager siden, da konferansen etter planen skulle ha vært over.

– Jeg er lettet over at resultatet ble bedre enn det så ut til tidligere i uka. Samtidig er det ikke bra at regelverket for kvotehandel også denne gangen ble utsatt, sier klimaministeren.

– Det er likevel ikke i nærheten av å være tilstrekkelig for å nå målet om å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader, sier Elvestuen.

Skuffet

Han gleder seg likevel over at sluttdokumentet som ble vedtatt i Madrid søndag, oppfordrer landene til å skjerpe sine klimamål.

– Nå handler det om å følge opp dette. Norge skal forsterke sitt mål og arbeider for å heve målet til 55 prosent utslippsreduksjoner i 2030 sammen med EU, sier Elvestuen.

– Disse forhandlingene har vist at det blir en utfordring å få med de store utslippslandene. Å legge trykk på dem blir derfor en viktig oppgave fram mot klimatoppmøtet i Glasgow neste år, sier han.

Statsminister Erna Solberg (H) er derimot skuffet, men sier hun har store forhåpninger før neste års møte.

– Jeg hadde ønsket at vi hadde klart å bli ferdig med de gjenstående temaene som vi skulle ta i fjor i Polen, men det er vi ikke blitt. Vi har gått noen steg fremover, men det går for sakte, sier Solberg til TV 2.

- Et svik mot de fattigste

Millioner av mennesker rammes hvert år av klimarelaterte katastrofer, påpeker Røde Kors som er skuffet over utfallet av klimakonferansen.

– Manglende klimaenighet er et svik mot de fattigste, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors.

– Det internasjonale samfunnet har plikt til å gjøre alt som kan gjøres for å gjøre mennesker og lokalsamfunn i utsatte områder best mulig forberedte på å takle både alvorlige naturkatastrofer og mer omfattende endringer som følge av klimaendringer, legger han til.

I en fersk rapport fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen anslås det at 200 millioner mennesker hvert eneste år kan komme til å ha behov for nødhjelp etter klimarelaterte katastrofer i 2050, hvis det ikke gjøres noe for å redusere klimautslippene.

- Avgjørende

- Klimaendringene rammer mennesker over hele verden, og aldri før har vi sett et så bredt klimaengasjement i folket som nå. Derfor er resultatet fra Madrid desto mer skuffende, sier Lundberg i pressemeldingen.

Hun legger til at forhandlingene har blitt et kappløp mot bunnen, der rike land ikke tar lederrollen som forventes.

- At Norge nå går foran ved å øke våre klimamål og begynne en rettferdig omstilling er avgjørende for Parisavtalens videre liv og vår framtid, sier hun.

Les også: Gretha Thunberg slakter klimatoppmøtet: - Dette må ta slutt

- Profitt foran klimakrisen

Inga Fritzen Buan, seniorrådgiver Klima og energi i WWF Verdens naturfond, er heller ikke fornøyd med resultatet av klimatoppmøtet.

– Noen mektige land setter profitt foran klimakrisen, og lar dét være viktigere enn fremtiden til dagens barn og ungdom. Med unntak av EU, viste ingen av de store utslippslandene at de tar sitt ansvar på alvor, sier hun i en pressemelding.

Hun mener store utslippsland, som USA, Australia, Kina, Brasil, Saudi-Arabia og andre, nå i stor grad har lyktes med å blokkere framgang for å kutte verdens klimagassutslipp.

Kommentarer til denne saken