RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ingen klarte å rømme herfra

THE ROCK: Det gamle fengselt Alcatraz var en gang et fryktet sted, i dag besøker turister fra hele verden fengselet.
THE ROCK: Det gamle fengselt Alcatraz var en gang et fryktet sted, i dag besøker turister fra hele verden fengselet. Foto: Helle Nilsen (Side2)
Sist oppdatert:
Side2 har besøkt verdens mest beryktede fengsel. Hør hva en eksfange sier om sine fire år på øya Alcatraz.

(San Francisco/Side2): - Det verste var isolasjonen på de små cellene, sier eksfange Darwin E.Coon.

Med boka «ALCATRAZ - The true End of The Line» mellom hendene sitter mannen som husker oppholdet på Alcatraz som de aller verste årene av sitt liv igjen her.

Han signerer boka han har skrevet om sin bokne fortid og en endelang reise fra fengsel til fengsel i USA. Først ble han sendt til Iowa Training School for Boys så California Youth Authority, Federal Reformatory i El reno, Nevada State penitentiary i Carson City, Federal Penitentiary i Leavenworth og til slutt fire år på Alcatraz, øya utenfor San Francisco. Hit ble han sendt i 1959 og satt her til fengselet ble lagt ned 21. mars 1963.

Se stor bildeserie nederst i saken fra Alcatraz!

Satt på celle 127
Darwin E. Coon ble født inn i en fattig familie i Iowa i 1933. Da han var 12 år ble han sendt på forbedringsanstalt. Han var opprørsk og klarte ikke å konsentrere seg om skolearbeidet og begynte heller å vanke nede ved elva i hjembyen, der byens løse fugler holdt til. Han begynte etter hvert å rane banker sammen med en kompis og etter mange år på rømmen fra politiet ble de til slutt tatt. Det var da hans lange fengselskarriere begynte. Bare 26 år gammel.

Dårlig fengselsoppførsel og rømningsforsøk gjorde at han ble sendt til det som var kjent som USAs verste og strengest bevoktede fengsel, Alcatraz eller «The Rock» som fengselet ble kalt på folkemunne. Han fikk fangenummer AZ 1422 og celle nummer 127 ble hans nye hjem de neste fire årene. Darwin var en av dem som hjalp Frank Morris og Anglin-brødrene å rømme, det eneste fluktforsøket fra Alcatraz som kan ha vært vellykket. Nå sitter han igjen her og skriver autografer i boka si. Det er 45 år siden han var en av de siste mennene som forlot fengselsøya da den ble stengt av Robert Kennedy i 1963.

Isolasjonen verst
Jeg står i kø, med et eksemplar av boka hans i hendene. Jeg syns det er utrolig bare å være i samme rom som en som faktisk er en del av historien til det verdenskjente fengselet jeg befinner meg i. Når det er min tur skriver han sirlig sin signatur, sitt fangenummer og på hvilken celle han satt. Han har gullkjeder rundt halsen og alle gullringene på fingrene hans klirrer når han skriver. Det er klart det er mye man vil spørre en som har sittet på Alcatraz om, men jeg får bare tid til et eneste spørsmål.

- Hva var det aller verste med å være innesperret på Alcatraz?

- Isolasjonen på de små cellene. Å være helt alene på den bittelille cella var det aller verste, sier han. Resten får vi lese i boka hans.

Oppkalt etter sjøfuglene
På en bittteliten øy rett utenfor San Francisco ligger turistattraksjonen Alcatraz. Oppkalt etter de mange sjøfuglene trekker det som fungerte som det mest beryktede statsfengselet i USA fra 1934-1963 horder med mennesker hver eneste dag. Hit ble de verste av de verste kjeltringene sendt. De som skulle sitte livet ut, de som hadde drept eller var kriminelle uten forbedringspotensial. Trøbbelmakerne av trøbbelmakerne. Al Capone var en av de første som satt her. Det er laget filmer om fengselet, som var så strengt bevoktet at det for hver tredje fange var en fengselsbetjent. «The Birdman» og «Escaping Alcatraz» har begge vært med på å gjøre fengselet til den turistattraksjonen det er.

Ble du sendt hit var alt håp ute. Vi tar båten ut og det er sol og deilig vær. Det er mindre enn 1,5 kilometer fra San Francisco og fastlandet ut til den lille øya. Når vi ankommer får vi på oss hodetelefoner og kan gå fritt rundt på øya og inne i den store fengselsbygningen. I hodetelefonene hører vi intervjuer med fanger som har sittet her. De beskriver de ulike delene av fengselet og ensomheten og kulden nesten sniker seg inn i beinmargen min mens jeg går rundt her der inne.

Murbygningen er iskald og jeg husker en dokumentar jeg så en gang på TV om Alcatraz. En av fangene som hadde sittet her sa at det han husket best var at det alltid var så kaldt. Han frøs alltid. Hele tiden. Jeg hutrer der jeg går med både tykk genser og jakke utenpå. Det er mørkt og kaldt og sollyset når bare den delen av bygningen hvor den såkalte D-blokka er. Det var hit fangene ble sendt dersom de hadde lagd trøbbel.

Men ikke på en celle i sollyset. Inn i en mørk liten celle som var helt tett med kun et hull i bakken som fungerte som toalett.

Tenkte på å rømme hver dag
Når jeg går ut i luftegården er det nesten befriende. men for fangene må det nesten ha vært tortur å måtte se over til byen som ligger rett der borte, men enda så langt unna. San Francisco med høye skyskrapere og yrende liv. Det må ha sett så nærme og så fristende ut, men med vissheten om et nærmest rømningssikkert fengsel, et iskaldt og vilt hav fullt av strømninger og farlige undervannsskjær var det nok mange som skjønte at sjansene var minimale for å overleve et fluktforsøk.

I boka si skriver Darwin Coon;

- Det gikk ikke en dag uten at jeg tenkte på å rømme.

Berømte fanger
De mest kjente fangene som har sittet på Alcatraz er Big Al «Scarface» Capone, han var innsatt nummer 85 og var en av de første som kom til statsfengselet etter at det åpnet.

En annen man forbinder med Alcatraz er Robert Stroud, mest kjent som «The Birdman of Alcatraz». Han ble glorifisert av Hollywood og det ble til og med laget film om ham med Burt Lancaster i hovedrollen. Den virkelige Robert Stroud ble holdt isolert i fengselet fordi han var psykisk syk, farlig for omgivelsene og var kjent for homoseksuelle overfall av andre fanger. Stroud begynte som hallik og avsluttet kriminalkarrieren utenfor murene som drapsmann. I fengsel stakk han ned og drepte en vakt før han ble sendt til Alcatraz. Han ble kalt for «The Birdman» fordi han fikk holde kanarifugler i den isolerte cellen sin og ble etter hvert en ekspert på fuglesykdommer og skrev flere bøker.

Rømningsforsøk
På de 29 årene Alcatraz fungerte som et statsfengsel ble det gjort 14 rømningsforsøk. Det mest kjente er rømningsforsøket som ble gjort i 1962 av Frank Morris og brødrene Clarence og John Anglin. De kom seg ut av cellene via luftventilene og lagde dukkehoder som de la i sengene for å ikke bli oppdaget da de rømte. De hadde laget en liten plastbåt av regnfrakker og har aldri blitt sett igjen etter den dagen de rømte. Formodentlig druknet de, men likene ble aldri funnet. Filmen «Escape from Alcatraz» med Clint Eastwood i hovedrollen som Frank Morris gjengir dette fluktforsøket.

(Artikkelen fortsetter under bilde)

FAKTA OM ALCATRAZ

Cellene var ca. 1,5 meter X 2,5 meter store.

60 offiserer bodde på øya med sine familier. Barna som vokste opp på øya sier alle at de ikke kunne drømt om en bedre oppvekst.

Tre ganger i uka ble det delt ut en 20-pakning sigaretter til alle fangene.

En gang i uka fikk fangene dusje i en stor fellesdusj med vakter på alle kanter. Det var kun kaldt vann.

Det fantes en vakt for hver tredje fange.

I 1952 fikk alle fangene radio på rommet. De fikk kun høre på to radiostasjoner.

Alcatraz hadde fire ulike fengselsdirektører fra 1934 til 1963.

James A. Johnston: 1934-1948

Edwin Swope: 1948 - 1955

Paul J. Madigan: 1955 - 1961

Olin Blackwell: 1961 - 1963

I fengselet var afroamerikanere segmentert fra hvite. Asiater og de latinamerikanske fangene ble blandet inn med alle.

Fangene fikk kun 20 minutter til rådighet i spisesalen.

Dagen startet klokken 06.30 på Alcatraz og opptelling av alle innsatte skjedde hver tredje time.

De innsatte måtte barbere seg tre ganger i uken.

I spisesalen var det dusjhoder som var klare til å dusje ut tåregass i tilfelle bråk. De ble aldri brukt.

Hvis innsatte ble tatt med ulovlig våpen eller havnet i slåsskamp ble de sendt til D-block hvor de kunne sitte i et svart fangehull i maksimum 27 dager.

Alcatraz var kjent for å ha god mat.

Du fikk ingen spesialbehandling eller andre goder enn sigaretter på Alcatraz. Fangene fikk ikke lese aviser og ble kun tilgodesett noen utvalgte bøker og tidsskrifter.

Hvis innsatte ble tatt med ulovlig våpen eller havnet i slåsskamp ble de sendt til D-block hvor de kunne sitte i et svart fangehull i maksimum 27 dager.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere