Gå til sidens hovedinnhold

Ingen suksess for sykehjemsetaten

Oslo kommune kan foreløpig se langt etter en rasjonaliseringsgevinst med ny sykehjemsetat. Sykehjemsplassene blir vesentlig dyrere enn beregnet.

Oslo vest: Sykehjemsetaten må tilføres over 59 millioner nye kroner. Hovedsakelig er dette på grunn av uforutsette, økte lønnsutgifter i sykehjemssektoren til administrasjon (46,8 millioner), og det er bydelene som må ta regningen. Bydelene får et påslag på 10 300 kroner per sykehjemsplass, som dermed økes til 555 600 kroner per plass. Bydelene så frem til at de skulle få tilført 50 millioner friske kroner i økte rammer. I byrådssaken sto det at bydelene skulle få en reell styrking av sin økonomi, men sykehjemsetaten spiser opp alt og mer til. Sykehjemsetaten ble for øvrig vedtatt av bystyret, til tross for at 13 av 15 bydeler sa nei til ordningen i to forskjellige høringsrunder.
I et intervju Ullern Avis Akersposten gjorde for nøyaktig to år siden med bydelsutvalgslederne Elin Horn Galtung (H) - Vestre Aker, Bjarne Ødegaard (H) - Frogner og Jens Christopher Myhre (A) - Ullern, advarte alle tre sterkt mot sentraliseringstendensene i Oslo kommune. Det ble også advart mot opprettelse av en sykehjemsetat, hvor lederne pekte på at bydelene ville drifte sykehjemmene vel så kostnadseffektivt som en sentral etat. I denne sammenheng ble det også lagt vekt på nærheten til brukerne og de lokale politikernes innflytelse på denne sektoren.

Bytte penger

- Bjarne Ødegaard. Du var en av dem som advarte sterkest mot blant annet sentraliseringen av sykehjemssektoren. Når du ser de nye tallene for sykehjemsetaten, har det gått troll i ord?
- Jeg vil si delvis. Det er mer komplisert enn som så. Vi trodde at bydelene skulle få en reell styrking av rammen på 50 millioner kroner. Når et monopol som sykehjemsetaten vil øke sine salgsinntekter på grunn av høyere kostnader enn beregnet, har vi ikke noe annet valg enn å betale. Dermed blir det bare snakk om å bytte penger. De 46,8 millionene i økte lønnsutgifter er et resultat av skifte fra et regime til et annet. Alle reformer koster penger. Jeg tror blant annet styringen av personalkostnader og økte administrasjonskostnader i sykehjemsetaten kan være årsakene til økningen. Bydelene hadde nok større styring og kontroll. Jeg har ikke fått tilgang til dokumentasjon som underbygger dette, men det er et besynderlig sammenfall mellom ekstra kostnader og skifte av regime. Jeg reiser spørsmålet om ikke man skulle holdt seg på de skinnene som var lagt. Man har undervurdert virkningene av et plutselig sporskifte. Reformen har skapt utrygghet hos de ansatte. Folk liker forutsigbarhet. Det er problemet. Vi opplever for øvrig at vår økonomiske handlefrihet er blitt redusert gjennom reformen, ikke minst i forbindelse med håndteringen av utskrivningsklare pasienter. Når vi styrte alt selv, kunne vi lage fleksible løsninger for disse, sier Ødegaard.

Økonomisk fiasko

Jens Christopher Myhre er også oppgitt over det han trodde skulle bli friske kroner til bydelen går rett ut til å betale sykehjemsetaten.
- I tillegg til dette har byrådet gjennom sin kreative bokføring lagt kostnadene for de ansattes gruppelivsforsikring over på bydelene. Det vil si at Bydel Ullern må dekke forsikringen for de ansatte som jobber ved de sykehjemmene vi hadde driftsansvaret for tidligere. Det utgjør nye 600 000 kroner uten at det følger en krone med til dekning fra sentralt hold. Den nye sykehjemsetaten fører til at vi må ut med 3,5 millioner kroner mer enn om vi hadde driftet sykehjemmene selv. Det er en tragisk ordning uten fordeler. Når vi får tildelt ekstra midler som går ut igjen for å dekke etatens underskudd, er det ikke annet enn "monopolpenger". Det underslår heller ikke det faktum at sykehjemsetaten er en økonomisk fiasko. Man må jo også kunne stille det spørsmålet om hvorfor sykehjemsetaten umiddelbart får styrket sin økonomi, mens bydelene ikke får en krone. Hvorfor denne forskjellsbehandlingen, sier Myhre, som ikke tror at ordningen vil overleve et byrådsskifte.
- Byråd Listhaug snakker også om at vi skal få 550 nye sykehjemsplasser og at alle som har behov for det skal få sykehjemsplass. Men da spør jeg; hvem skal betale regningen? Hva skal vi med flere sykehjemsplasser når bydelene ikke har rammer til å betale for dem, spør Myhre

Rene ruinen

Elin Horn Galtung er heller ikke nådig i sin kritikk mot eget byråd.
- Selvfølgelig er dette resultatet akkurat som vi forutså. Jeg kan ikke se en eneste suksessfaktor ved opprettelse av sykehjemsetaten. Tvert imot har omleggingen tvunget oss til å forsøke og finne finne løsninger utenom etaten til korttidsopphold, opptrening og tilbud for utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Det var vel ikke meningen. For oss i Vestre Aker bydel som drev meget kostnadseffektivt, kan det bli rene ruinen med en etat som bare setter høyere og høyere pris på en tjeneste de med bystyrets velsignelse har fått monopol på, og som vi ha til bydelens beboere. Det var vel heller ikke meningen? Ikke nok med det. Vi får også færre av våre egne beboere inn på førstevalg, som for eksempel Hovseterhjemmet, sier Horn Galtung.
Hun understreker også at bydelens økonomiske handlefrihet er blitt redusert gjennom reformen.
- Utgifter til sykehjemssektoren er den største posten på bydelens budsjett. Tidligere kunne vi foreta tilretteleggelse og omdisponeringer innenfor eget budsjett. Nå må vi bare betale regningen som kommer uten den samme muligheten for justeringer innad. Dette går igjen utover andre tjenester. Jeg vil slåss for en endring av sykehjemsordningen i eget parti da dette er en alt for viktig sak i forhold til bydelens totale tilbud til beboerne. Det vil nok ta tid, og i mellomtiden må de sentralt dekke de økte utgiftene til drift av sykehjemsetaten, eller bystyret må tilføre reelle friske penger til de andre tjenestene i bydelene. Det kan ikke fortsette slik, sier Horn Galtung.

Reklame

Slik får du godt internett på hytta