Gå til sidens hovedinnhold

Ingen vil ta skylden for Grubbegata

Departementer, politi og Oslo kommune skylder på hverandre.

Ingen påtar seg ansvaret for den manglende stengningen av Grubbegata. Departementer, politi og Oslo kommune skylder på hverandre, framkommer det av forklaringene til ledende embetsmenn i forvaltningen.

Særlig mellom Statsministerens kontor (SMK) og Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) har det vært uklare ansvarslinjer og mangelfull kommunikasjon om hva slags trussel gjennomkjøring i Grubbegata utgjorde.

FAD har det formelle ansvaret for sikkerheten i regjeringskvartalet, men departementsråd Karin Moe Røisland, den øverst rangerte embetsmann i FAD, oppfattet det slik at SMK i realiteten styrte framdriften i saken, uten at det framsto slik utad.

Utfordrende
Røisland betegner forholdet til SMK som spesielt utfordrende. Blant annet forteller hun at SMK ba om rapporteringsmøter, men at det var uklart for henne hva som videre skjedde:

- Hva SMK gjorde videre, hadde ikke FAD så mye med. SMK vil ofte ikke ha en formell rolle, men de styrer likevel. En form for underhåndenstyring som kan være litt vanskelig, heter det i referatet fra Røislands forklaring som ble offentlig fredag.

Røisland sier hun aldri hadde sett et brev fra Politidirektoratet som i 2010 slår alarm om manglende fremdrift i arbeidet med å sikre regjeringskvartalet. I brevet fra Politidirektøren til Justisdepartementet, og med kopi til Statsministerens kontor, heter det blant annet:

«Direktoratet vil påpeke at flere av tiltakene under FADs ansvarsområde fortsatt ikke er gjennomført. Det har vært vanskelig å fremskaffe eksakte tidspunkter for ferdigstillelse av en rekke viktige tiltak. Direktoratet anser dette som bekymringsfullt, da flere tiltak av vesentlig betydning for sikkerheten ennå ikke er implementert».

Uro
Regjeringsråd Nina Frisak sier i sin forklaring at det i årevis var uro i SMK over manglende stengning av Grubbegata. Oppfatningen var at FAD ikke prioriterte sitt beredskapsansvar høyt nok.

Frisak, som er landets høyest rangerte embetsmann, presiserer overfor Gjørv-kommisjonen at SMK aldri skal overta ansvarsområdet til et fagdepartement, men kan opptre som pådriver. Dette ble nødvendig gjentatte ganger overfor FAD. SMK understreket at FAD måtte gå til politiet dersom de hadde problemer med å innfri sine beredskapspålegg.

Tidligere politidirektør Ingelin Killengreen, Røislands etterfølger som departementsråd i FAD, mener også at SMK hadde hånden på rattet når det gjaldt arbeidet med Grubbegata.

Killengreen sier til Gjørv-kommisjonen at SMKs involvering i saken førte til at FAD «lente seg noe tilbake».

Frisak sier i sin forklaring at SMK særlig kom inn i saken om Grubbegata sommeren 2007, da byrådet i Oslo avviste Statsbyggs forslag om stengning. Etter mye fram og tilbake ble forslaget vedtatt, sammen med en bebyggelsesplan. Dette skulle vise seg å trenere stengningen ytterligere.

Ørkenvandring
Flere kontakter mellom SMK og Politidirektoratet i årene som fulgte, førte ikke til stengning.

Ifølge Frisak ville ikke SMK legge seg opp i politidirektørens vurderinger, men etterlyste så sent som i 2009 en totalgjennomgang av sikkerheten i regjeringskvartalet. Hun presiserer også at Justisdepartementet hadde oppfølgingsansvar overfor FAD, men at heller ikke dette fungerte godt nok.

I en periode ble det vurdert stengning av både Akersgata og Grubbegata, men politiet har forklart til kommisjonen at det ikke forelå hjemmel for å stenge en sentral bygate, med mindre det dreide seg om en konkret, aktuell trussel.

Frisak sier at beredskapsplanene midt på 2000-tallet var utformet etter et trusselbilde som ikke var av Breivik-typen. Først på et møte med PST-sjefen og departementsrådene våren 2011, ble soloterrorisme nevnt, forklarte Frisak.

Statsministerens kontor regnet med et forvarsel fra Politiets sikkerhetstjeneste eller Etterretningstjenesten dersom en terroraksjon var i emning. (©NTB)

Reklame

Siste sjanse: 10 superkupp du gjør på Cyber Monday