RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Inger-Helén fikk nytt hjerte og nyrer. Men de nye organene kan ha smittet henne med farlig virus

LAR SEG IKKE KNEKKE: - Å sette seg ned og tenke; stakkars meg dette blir forferdelig, kommer det ingenting positivt ut av, sier Inger-Helén Hjemvoll.
LAR SEG IKKE KNEKKE: - Å sette seg ned og tenke; stakkars meg dette blir forferdelig, kommer det ingenting positivt ut av, sier Inger-Helén Hjemvoll. Foto: Bengt Nielsen (Nordlys)
Sist oppdatert:
Nær ett år etter transplantasjonene fikk Inger-Helén Hjemvoll beskjeden: Hennes nye hjerte og nyre kan være bærer av Hepatitt C.

- I mars i år fikk jeg telefon fra Rikshospitalet. Det viser seg at det som ikke skal skje, har skjedd med meg. Det viser seg at min donor hadde et virus. Hepatitt C-viruset som kan gi leversykdom og i verste fall leverkreft, forteller Inger-Helén Hjemvoll (42) til Nordlys.

Men legg merke til at den tøffe tromsøkvinnen fortsatt smiler. Hun framstår som et nordnorsk kraftverk av energi. Denne motoren av viljestyrke har hun hatt god bruk for i mange år. I kampen mot svært alvorlig hjertesvikt og nyresykdom.

Nytt hjerte

I juni i fjor fikk hun nytt hjerte og ny nyre i en vellykket transplantasjon på Rikshospitalet i Oslo.

Veien tilbake til jobben som hotelldirektør og livet etterpå har ikke vært noen dans på roser. Opptrening og restitusjon kommer ikke av seg selv. Akkurat nå er det ett år siden transplantasjonen.

- Neste uke skal jeg ned til Rikshospitalet på ettårskontroll. Jeg føler meg helt fantastisk, og alt skulle bare være glede og yess, yess! Så kommer altså en ny kamp.

Lar seg ikke knekke

Men hun har bestemt seg for å ikke la seg knekke av sjokkmeldingen som hun fikk i mars, om mulig virus.

- Å sette seg ned og tenke; stakkars meg dette blir forferdelig, kommer det ingenting positivt ut av. Bitterhet har aldri ført til noe godt, sier hun bestemt.

Men hun innrømmer at det var tøft sånn umiddelbart etter at hun fikk beskjeden.

- Jeg gikk helt ned i kjelleren. Jeg kjente at alt ble mørkt og svart. Men etter en stund tenkte jeg; dette skal fan ikke ta knekken på meg. Jeg skal komme meg ut av dette også.

- Det er mulig at jeg ikke er helt normalt skrudd sammen, men jeg måtte bare finne ut hvordan jeg skulle komme meg videre, sier hun, og ler.

Ingen symptomer

Selv har hun ingen symptomer på hepatitt C.

Fakta: Hepatitt C

Klikk for å åpne faktaboksen
 

* Hepatitt C er en sykdom forårsaket av hepatitt C-virus (HCV).

* Sykdommen kan hos 70-80% av de smittede få et kronisk forløp der en del utvikler en kronisk aktiv hepatitt med risiko for utvikling av levercirrhose og leverkreft.

* Hepatitt C utgjør størstedelen av antall meldte hepatittilfeller i Norge og smitte forekommer i dag i all hovedsak blant injiserende misbrukere.

* En del ble også smittet gjennom kontaminerte blodprodukter før effektiv og sikker screening av blodgivere ble etablert i Norge i 1993.

- Viruset er ikke aktivt hos meg, og det var det heller ikke hos min donor. Men dette ble oppdaget fordi en annen pasient som hadde fått et annet organ av samme donor, har fått symptomer.

Hjemvoll vil ikke rette noen anklager mot Rikshospitalet for det som har skjedd.

Gjennomgå kur

- Dette er ingen sutresak fra min side. Legene på Rikshospitalet har gjort en fantastisk jobb. Jeg har fått vite at dette har skjedd grunnet en systemfeil.

Hun skal nå behandles med en 24 uker lang kur, som forhåpentligvis tar knekken på hepatitt C-viruset.

- Statistikken for denne kuren er god. Jeg har bestemt meg for at jeg skal bli frisk. Sånn er det med det.

Hjemvoll har blitt oppfordret av Rikshospitalet til å søke om pasientskadeerstatning, og det vil hun gjøre.

Veldig sjelden

- Ting som dette skjer veldig, veldig sjelden. Hun har vært ekstremt uheldig, sier overlege Arne Andreassen ved hjertemedisinsk avdeling på Rikshospitalet til VG. I følge avisen kom hjertet fra en pasient som døde ved et utenlandsk sykehus. Hepatitt C-viruset ble ikke oppdaget før transplantasjonen. Overlege Andreassen sier at han aldri har sett noe tilsvarende tidligere.

- Donorer blir undersøkt for å utelukke underliggende sykdommer. Blodprøver inngår som et ledd i denne utredningen. Dette ble gjort, men man fant ikke hepatitt C antistoffer, opplyser overlegen til VG. Han har stort håp om at kuren hun nå skal gjennom vil slå viruset tilbake.

Lyn fra klar himmel

Som lyn fra klar himmel. Slik begynte hennes lange sykehistorie. Det første hjerteinfarktet, som kom i 2003. Inger-Helén Hjemvoll stod midt i en karriere som hotelldirektør i Tromsø. Tre år senere kom nyresvikten.

I 2007 falt hun om i et bryllup. Dette hjerteinfarktet var gigantisk.

- Jeg var borte i fire dager. Jeg var så dårlig at det ikke var mulig å operere meg.

20 prosent hjertekapasitet

- Jeg våknet opp med bare 20 prosent hjertekapasitet, og en tredjedels nyre. Det var ganske skrantne greier, men det funket jo, forteller Inger-Helén. Hun er kjapp i replikken og offensiv. Vi møter henne på hotell Aurora i Tromsø, der hun er sjef.

Etter infarktet i 2007 levde hun med bare 20 prosent hjertekapasitet. Etter bare en måneds sykmelding var hun tilbake på jobb. Livet gikk videre, med innoperert hjertestarter.

Den ble skiftet ut på Ullevål sykehus fem år senere. Etter operasjonen ble hun svært dårlig. Det viste seg at hjerteklaffene var blitt skadet under inngrepet.

10 prosent

- Da hadde jeg bare 10 prosent hjertekapasitet igjen. Ettersom hjertet mitt var såpass slitt og dårlig kunne de ikke bytte hjerteklaffer. Transplantasjon var eneste utvei.

Tross 10 prosent hjertekapasitet, som gjorde at hun knapt kunne gå 50 meter, fortsatte hun i sjefsjobben på hotellet. Hundre prosent.

- Inn til jeg falt om på det møterommet vi nå sitter i. Da ga legen på UNN klar beskjed om at jeg ikke skulle jobbe mer. Jeg skulle sykmeldes. Det var nok smart.

ETT ÅR: Nå i juni er det ett år siden Inger-Helén Hjemvoll i Tromsø fikk nytt hjerte, ny nyre og dermed et nytt liv.


I februar 2013 gikk hun gjennom utredning for hjerte- og nyretransplantasjon, på Rikshospitalet.

- Selvsagt dreier det seg om å utrede det fysiske, men i like stor grad også den mentale biten. For en transplantasjon er ingen easy-fix. Det er ikke slik at du bare kan få et nytt hjerte, sette deg i en stol, trille piller og tro du er blitt frisk.

Hun fikk tid til å tenke over det som skulle skje.

Glede og sorg

- Tid til å tenke over det å få et annet menneskes organer inn i min kropp. Jeg tenkte også mye på gleden jeg ville føle den dagen telefonen kom om at de hadde nye organer klare til meg. Men også på at det ville sitte noen på den andre siden, på donorsiden, som var veldig lei seg fordi de hadde mistet noen de hadde kjær.

I juni 2013 ble hun lagt på operasjonsbordet. Etter en syv timer lang operasjon våknet hun med nytt hjerte og en ny nyre. Hun var på Rikshospitalet i fire uker. Plutselig fungerte kroppen.

Enorm følelse

- Det var en enorm følelse. Jeg kjente at noe hadde skjedd med kroppen, den fungerte, jeg var varm i kroppen, det var liv i den på en annen måte. Det å kunne gå i trapper. Å kunne trene. Det var en stor opplevelse.

Hun satte seg straks et mål. Å delta på KK-mila i Oslo samme høst. Å gå halve distansen, fem kilometer. Hun klarte det.

- En syk opplevelse. Helt absurd.

Hun fortsatte treningen da hun kom hjem til Tromsø. I begynnelsen var målet nokså beskjedent; å kunne gå de tre kilometerne fra hjemmet i Tromsdalen inn til lavvoen til Gutta på skauen.

Krever innsats

I dag trener hun flere ganger i uka. I treningsstudio. Ute i det fri, der hun prøver å gå to-tre mil i uka.

- Dette krever innsats. Du må gjøre et valg i forhold til kosthold, til trening. Du må passe på kroppen din.

- Det skylder jeg meg selv, og det skylder jeg ikke minst donoren og donorens pårørende. Den respekten skal man vise.

Redsel

Hun har jobbet bevisst med det mentale hele veien. For å håndtere redselen som kan lure. Redsel for at kroppen skal støte fra seg de nye organene. Redsel for at noe annet kan skje.

- Man må selv finne løsning på disse tingene. Jeg spør meg selv; vil jeg dø av dette? Vil jeg komme i fengsel? Nei. Ok, da jobber vi videre.

Hele denne prosessen, en berg-og-dalbane av opp - og nedturer, har gjort noe med henne. Med perspektivet på livet.

Et annet fokus

- Jobben er viktig og vil alltid være viktig for meg, men det er klart at jeg har innsett at også andre ting betyr mye.

- Selv om jeg er glad i å være på jobb, setter jeg større pris i dag på å kunne utøve mine fritidsinteresser. Dra på båtturer, padle kajakk, tilbringe tid med venner og familie. Dette har fått et helt annet fokus enn før.

- Når du får kniven på strupen, ser du hvor viktig disse tingene faktisk er.

Les flere saker i Nordlys

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere