Gå til sidens hovedinnhold

Inn i Atwoods genverden

OSLO (TV 2 Nettavisen): I Margaret Atwoods roman ”Oryx and Crake” har mennesket gått under etter å ha levd i et genspleiset samfunn der bedriftene heter HelthWyzer, NooSkins og Perfectababe. – Jeg måtte passe på ikke å plukke et virkelig navn, sier hun.

Margaret Atwood er på bokreise. Hun har vært på bokmessen i Göteborg, skal til Frankfurt og svipper innom London for å overvære den prestisjetunge middagen til Booker-prisen som hun er nominert til. Hun er også stadig nevnt i nobelsammenhenger. Prisen annonseres i dag, torsdag. Men nå er hun i Oslo.

En fremtid nær deg?

Den kanadiske forfatteren har vært på toppen av det internasjonale litteraturliv i 30 år. Hun har vunnet uttallige priser, har skrevet bøker i de fleste sjangre og har to assistenter som styrer hennes profesjonelle liv.

”Oryx og Crake” er en fremtidsfabel, men ingen science fiction. Romanen fortelles av Jimmy, eller Snømann som han ironisk kaller seg etter den avskyelige du-vet. Han er etter all sannsynlighet den siste overlevende av arten menneske. Han sitter igjen med en gruppe menneskeliknende, genskapte vesener, crakerne.

Jimmy savner samfunnet sitt, enklaven han vokste opp i, de skumle bakteriebefengte og forbudte Byene, skolen der han lærte om tidsalderen dot.com (hvor gamle mennesker sto frem og sa uforståelige ting som ”jeg var med i fremste rekke”) og hvor han og kameraten Crake spilte spill som Extinctathon og så på barnepornosiden HottTotts og henrettelser via nettet.

Virkelige sammentreff

- Jeg har alltid moro når jeg dikter opp navn, men i dette tilfellet måtte jeg faktisk sjekke om de eksisterte. Og det er forresten ikke bare meg. I dag leste jeg i avisen om et rockeband som skulle spille til et assistert selvmord på scenen, og overføre det på nettet, sier Atwood til TV 2 Nettavisen. Hun sikter til bandet Hell on Earth som skal avholde konsert i St. Petersburg i Florida.

”Vi tror på retten til å velge å ta sitt eget liv”, proklamerer bandet. Myndighetene kjemper mot både nettoverførselen, konserten og selvmordet.

Det er ikke første gang Atwoods fremtidsfabler kommer farlig nær nåtiden. Hun samler også på dem, i den berømte brune pappesken en av assistentene administrerer. Hun er full av kunnskap om interessante detaljer, som:

- De gjorde et forsøk på aper som fikk steiner de skulle bytte til seg mat for. Apene byttet steinene, men så fikk noen aper bytte steinene mot en drue. Og det var mye mer attraktiv mat, så da gikk de andre apene til streik.

Kunne blitt botaniker

Hun er oppvokst blant vitenskapsmenn og kvinner, og sier hun gjerne kunne endt opp som botaniker. Kunnskapen og interessen er der, men hun spør for eksempel aldri sin bror nevrofysiologen Harold Atwood om råd.

- Jeg er en ihuga leser av populærvitenskap, jeg forstå godt sammenhengene selv, sier hun.

I ”Oryx og Crake” er det meste genmodifisert, fra KyllinGodbiter (kyllinger som kun består av bryst) og til bedrifter som skaper babyer akkurat slik du vil ha dem. Hvorfor ta plastisk kirurgi på overflaten, når du kan skifte ut hele genet?

Ideen til boken kom på en reise i Australia der det bor en sjelden rødhodet myrrikse (Crake). Den eksisterer kun innenfor sitt eget habitat, og det er slike egenskaper den farlige Crake har i boken. Fortelleren Snømann skjønner ikke hva som skjer før det er for sent, eller gjør han det?

Margaret Atwood er kjent for å slutte bøkene sine åpent, unntatt når hun skriver barnebøker.

- En barnebok må alltid, alltid ha en lykkelig slutt, smiler hun.

Reklame

Best i test: Maskinene som gjør frityrmaten sunn