RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Innbyggerne her kan bli USAs første klimaflyktninger

(US Coast Guard)
Sist oppdatert:
Denne byen kan ligge under vann i 2025.

Innbyggerne i den lille havnebyen Kivalina er i ferd med å bli USAs første klimaflyktninger.

Byen, som ligger på en sandbanke ved Beringhavet helt nordvest i Alaska, er for liten til å få plass på de fleste kart over Alaska.

Kanskje like greit, for ifølge prognosene vil byen ligge under vann innen 2025. Det skriver BBC.

Kivalina har omkring 400 innbyggere, flesteparten inuitter.

I utallige generasjoner har innbyggerne vært avhengige av havet for å overleve. Den tykke isen som tidligere omringet øya, er snart borte. Nå er byen i ferd med å bli slukt av sitt levebrød, på grunn av kysterosjon.

Bygget mur
Temperaturene i den arktiske regionen i Alaska stiger dobbelt så raskt som i resten av USA, hvilket betyr høyere havnivå, og en akselererende kysterosjon på grunn av bølgene, som river i stykker landmassene.

Den amerikanske regjeringen har flere ganger forsøkt å hjelpe de desperate innbyggerne i landsbyen, men ingen løsninger har hjulpet på sikt.

En mur ble bygget ved stranden i 2008, men likevel måtte hele byen evakueres i 2011 etter en kraftig storm.

Ifølge estimater fra regjeringen, vil det koste 400 millioner dollar å flytte innbyggerne til et annet område.

Innbyggerne er rasende
Det koster å bygge vei, hus og skole på et så avsidesliggende sted og det er ingenting som tyder på at staten er villig til å bidra med dette beløpet. Innbyggerne er rasende.

Byrådslederen i Kivalina Colleen Swan sier at Alaskas innfødte nå må betale prisen for et problem de ikke har skapt selv.

- Den amerikanske regjeringen har prakket på oss vestlig livsstil, gitt oss deres byrder og nå forventer de at vi skal pakke sakene våre og flytte de selv. Hva slags regjering gjør sånt? sier hun til BBC.

Da president Obama i valgkampen lovet å kjempe mot klimaendringene, møtte han sterk kritikk. Nå kan Obama og miljøbevegelsen vise Kivalinas skjebne til kritikerne.

For første gang er eksistensen til en hel by truet av den globale oppvarmingen. Ikke i et land i den tredje verden som ingen har hørt om. I USA.

Null hval
Nord for Kivalina er det ingen veier. Bare milevis med tundra, men flyr du lenge nok kommer du til det nordligste stedet

på amerikansk territorie, byen Barrow. Her er man adskillig nærmere Nordpolen enn Washington DC, og her merker man klimaendringene i nesten like stor grad. I mars begynte isen å brekke opp, og da den frøs igjen var den for ustabil for jakt på hval og sel.

De kunne ikke slepe båtene sine over isen. Jakt er innbyggernes viktigste næring og erfarne jegere forteller at for første gang på flere tiår har de ikke fanget en eneste Grønlandshval.

En av byens mest erfarne hvalfangere, Herman Ahsoak, forteller at isen pleide å være 3 meter tykk. Nå er den bare en drøy meter.

- Vi må tilpasse oss dersom vi skal fortsette å spise og være avhengige av havet. Men uten hval må vi belage oss på en lang og kald vinter, sier han.

Etterspørselen vil ikke forsvinne
Alaskas rolle i den amerikanske klimadebatten handler om årsak så vel som virkning. Delstaten er en av fastlands-USAs største leverandører av olje og gass, de fossile brenslene som de fleste forskerne er enige i at bidrar til varmere klima.

Samtidig er Alaskas innbyggere de som får merke effektene av produksjonen.

Kate Moriarty, lederen for Alaska Oil and Gas Federation anslår at det ligger rundt 50 milliarder fat olje under havet i Alaska, som ikke enda er pumpet opp.

- Sannheten er at Arktis kommer til å utvikles og hvem ønsker vi at skal være i førersetet for utviklingen? Jeg tror vi vil at det skal være USA fordi realiteten er at etterspørselen etter olje ikke kommer til å forsvinne, sier hun til BBC.

«Millioner vil dø»
Utviklingen i Alaska har ført til mobilisering bade blant miljøforkjempere og politikere.

Rush Holt er demokrat og en av kongressens to professorer i fysikk. Nylig la han ut en valgkampvideo på Youtube, der han ber om skatt på karbonutslipp. Uten karbonskatten hevder han at «millioner vil dø.»

På sin nettside skriver han at global oppvarming skyldes «krigen som storkapitalen har startet mot vår planet. Klimaet vårt er i endring, konsekvensene er dødlige, mennesker er ansvarlige og Amerika må handle» skriver han.

Øygruppe kan forsvinne
Kivalina er ikke det eneste samfunnet som står overfor utradering når havet stiger. Øygruppen Maldivene risikerer å forsvinne. Kanskje om noen få år.

De fleste øyene, eller atollene, ligger bare 1,5 meter over havet og nasjonen er verdens laveste over havet. Ifølge FT.com vil 1000 av disse øyene bli dekket av havet i løpet av 100 år.

Flere forskere opererer med en adskillig kortere tidshorisont.

En rekke kjempebølger har vært svært ødeleggende for det lille ferielandet og det skal ikke mye til før øygruppen blir ubeboelig.

Maldivene er en av drivkreftene i Alliansen for små øystater (AOSIS), en egen forhandlingsgruppe som består av 43 land.

Disse landene frykter at selv en temperaturstigning på to grader vil gi uakseptabelt stor havstigning på grunn av den smeltende isen, og krever en ny klimaavtale som bremser temperaturstigningen, ifølge Naturvernforbundets nettsider.

Les også:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere