*Nettavisen* Nyheter.

- De kan skyte i tide og utide

Norske soldater som assisterte politiet 22. juli har ikke riktig opplæring, mener Generaladvokaten. Foto: Henrik Arneberg

Generaladvokaten mener det kan være farlig at militæret bistår politiet i terrorsikring. Han mener de ikke har riktig opplæring.

16.06.12 15:25

22. juli hentet politiet i Oslo bistand fra Heimevernet for å sikre Regjeringskvartalet og sperre av deler av Oslo. I slike tilfeller må militæret forholde seg til politiets våpeninstruks, så langt det er mulig.

Men slike ting kan fort gå galt, mener generaladvokat Arne Willy Dahl, som leder den militære påtalemyndigheten.

- Det er det en falsk trygghet å legge seg på politiets våpeninstruks, som soldatene får vanskeligheter med å forholde seg til, sier han til Nettavisen.

Uskyldige kan bli skutt

Han påpeker at på den ene siden har soldatene en militærinstruks som er litt mer restriktiv enn politiets, tilpasset defensiv perimetervakthold.

- Det kan føre til at de lar eventuelle terrorister slippe unna dersom disse flykter, sier han.

På den andre siden har soldater en stridsinstruks, hvor de skal bruke mest mulig makt for å nedkjempe en fiende.

- Hvis soldatene faller til denne instruksen kan det hende de skyter i situasjoner hvor de ikke burde ha skutt, påpeker Willy Dahl.

På toppen av dette får Heimevernssoldatene beskjed om å forholde seg til en politiinstruks de ikke har fått drilling i, noe som kan virke forvirrende for soldaten.

- Når soldaten står det med et gevær i hånden og har en situasjon foran deg, så er det ikke enkelt med avanserte vurderinger. Soldater handler på grunnlag av det de er drillet inn på.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Martin Jacob Kristoffersen

- Kan skyte i tide og utide
I et brev til Justisdepartementet trekker han fram ordtaket «You do not rise to the occasion, you sink to your level of training». Han viser til erfaringen fra andre land, som viser at det er vanskelig å få soldater til å håndtere to forskjellige sett regler for maktanvendelse.

- Utenlandsoppdrag som Afghanistan forbereder ikke soldaten på å bistå politiet i Norge, sier han.

Det skal være en viss uro i Heimevernet for at slike scenarier kan skje.

- Er soldatene ikke fortrolige med instruksen, kan de komme til å skyte i tide og utide. De kan ha fått en instruks fra politiet de kan ha misforstått.

- Dette må gjøres noe med. Soldatene må få snarest mulig trening i politiinstrukser dersom de skal assistere politiet slik det skjedde 22. juli. Dessuten må det vedtas en lov som rydder opp i det juridiske forholdet, sier han.

Trenger opplæring
Justisdepartementet vedgår behovet for en slik opplæring.

Departementet opplyser til Nettavisen at de planlegger å nedsette et eget utvalg som skal vurdere om dagens organisering, samordning og anvendelse av Sivilforsvaret, Heimevernet og politireserven er hensiktsmessig og tilstrekkelig effektivt for å ivareta samfunnssikkerhetsmessige behov.

De understreker at Heimevernet brukes kun til objektsikring og innenfor de grenser som legale rammer setter for slik bistand.

Men det er ikke så enkelt, ifølge Willy Dahl.

Grunnlovsstridig
Han påpeker at det er mildt sagt hårete å bruke militærmakt mot norske borgere. Det kan faktisk være grunnlovsstridig.

Grunnlovens paragraf 99 andre ledd sier at man ikke skal bruke militærmakt mot statens medlemmer, unntatt hvis det er opprørstilfelle, eller dersom fastsatt ved lov.

En slik lov fins ikke i dag. Og Anders Behring Breivik er en norsk statsborger. Det var heller ikke noe som kunne kalles opprør den 22. juli, påpeker Willy Dahl.

- Det er få som setter spørsmålstegn ved bruk av militæret til å assistere politiet i terrorsituasjoner i dag. Det går helt fint så lenge militæret er dyktige i sin jobb, noe de hittil har vært. Men hva skjer hvis ting går galt? spør han.

Han setter spesielt spørsmålstegn ved hvem som får ansvaret dersom en uskyldig blir skutt og i verste fall drept, siden soldatene har strengt tatt ikke lovhjemmel til å skyte mot norske borgere. Soldaten kan risikere å bli stående igjen med ansvaret dersom vedkommende ikke handlet riktig ut ifra de mange instruksene han må ta stilling til samtidig i en vanskelig situasjon.

- I prinsippet bør ansvaret for slike feil ligge på den som satte soldaten i en slik situasjon. Men i praksis har skylden en tendens til å havne hos den som hadde fingeren på avtrekkeren, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.