RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Derfor tilstår de

Sist oppdatert:
Hvorfor tilstår folk drap de ikke har begått? Her ser du hvorfor.

Tirsdag ble det kjent at en 47 år gammel mann angivelig skal ha tilstått å ha drept Trude Espås. Tilståelsen kom i forrige uke. Tirsdag kunne Nettavisen fortelle at han i avhør mandag kveld nektet enhver befatning med drapet.

Doktorgradsstipendiat Asbjørn Rachlew forteller til Nettavisen at det ikke er uvanlig at falske gjerningsmenn tilstår drap i saker som er mye omtalt i mediene. Det var ikke tilfelle i Espås-saken som ikke har vært særlig omtalt i mediene den siste tiden.

- At en slik tilståelse kom elleve år etter drapet skjedde, er absolutt ikke vanlig, forteller Rachlew, som nå tar doktorgrad i politiets etterforskningsmetoder. Fra før har han en mastergrad i etterforskingspsykologi, og han har i mange år jobbet som drapsetterforsker i Oslo politidistrikt.

I flere av de største og mest omtalte drapssakene i Norge har det kommet falske tilståelser. Det har også dukket opp falske gjerningsmenn som har tilstått drapene.

Trude Espås:
Tirsdag kom det fram at 47-åringen, som soner en fengselsdom etter at han i mai ble dømt for drap på sin samboer, skal ha hevdet overfor fengselsansatte at det var han som drepte 20 år gamle Trude Espås i Geiranger i 1996.

Til Nettavisen sier lensmann Jens-Arne Hessegjerde at han er en av fem til ti personer som har påstått å være Espås' drapsmann. Saken er fremdeles uløst.

Fritz Moen
Moen-saken er Europas eneste kjente tilfelle av dobbelt justismord.

I september 1976 blir 20 år gamle Sigrid Heggheim funnet drept og forsøkt voldtatt i Trondheim. I oktober 1977 blir 20 år gamle Torunn Finstad funnet voldtatt og drept i Trondheim. Sterkt funksjonshemmede Fritz Moen tilstår i begge sakene gjennom døvetolk i politiavhør.

Tilsammen ble Fritz Moen dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring. I 2004 blir Moen først frikjent for det ene drapet, og i 2006 blir han frikjent for det andre. Den siste frikjennelsen kommer på grunnlag av at en 67 år gammel mann i 2006 tilstår begge drapene på sitt dødsleie.

Fritz Moen døde i mars 2005.

Birgitte Tengs
17 år gamle Birgitte Tengs ble mai i 1995 funnet voldtatt og drept i et buskas like ved veien, noen få hundre meter fra hennes hjem i Skår på Karmøy. Birgittes fetter ble først dømt etter å ha tilstått drapet, men ble siden frifunnet for anklagene. Politiet skal ha påvirket fetteren til å tilstå.

I september 1998 ringer en anonym person hjem til advokat Arvid Sjødin, og tilstår drapet på Tengs. På grunnlag av dette tipset blir det satt igang ny etterforskning, uten at den ga resultater. Saken er fremdeles uløst.

- Skaper frykt
Den drapsdømte 47-åringen kom tirsdag i politiets søkelys etter at han skal ha fortalt fengselsansatte at han sto bak drapet på Trude Espås.

- Dette høres ut som en klassisk frivillig tilståelse, sier doktorgradsstipendiat Asbjørn Rachlew til Nettavisen. Han sier at det kan være utallige motiv bak en slik falsk tilståelse.

- Det kan være behov for oppmerksomhet, det kan ha blitt startet som en dårlig spøk, det kan være et ønske om å oppnå en viss status i et spesielt miljø, forklarer Rachlew. Han understreker at han ikke vil kommentere denne saken spesielt, men at han uttaler seg på generelt grunnlag.

- Torpedoer, for eksempel, lever jo på frykten de genererer. De skaffer seg en posisjon ved at andre frykter dem. Tror folk at du er en drapsmann, er det stor sjanse for at de vil være redde for deg, sier Rachlew.

Den drevne drapsetterforskeren forteller at slike falske tilståelser sjelden volder politiet problemer. Som oftest avsløres de påståtte gjerningsmennene ved at de ikke har kunnskap om det sentrale åstedet.

- Avhør viktigste redskap
Asbjørn Rachlew understreker likevel viktigheten av å gjennomføre gode avhør når personer kommer i politiets søkelys på denne måten.

- Politiavhøret er etterforskernes viktigste arbeidsredskap. Dette er et fag, og for å unngå at personer blir feilaktig dømt, må etterforskerne kunne sine metoder, sier Rachlew.

Han stiller seg derfor uforstående til at det var en politadvokat, og ikke etterforskningsleder for Espås-drapet Jens-Arne Hessegjerde, som tok seg av avhøret med 47-åringen.

- Dersom en person tilstår i et avhør, og tilståelsen faktisk stemmer overens med politiets egne teorier, blir det straks vanskeligere å avgjøre om tilståelsen er falsk eller ikke. Da gjelder det å kunne de rette metodene, og de er jeg ikke sikker på at en politiadvokat kan, avslutter Rachlew.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere