RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Det som skjedde på barnehjemmet tåler ikke dagens lys

Foto: Helle Østvik/Finnmark Dagblad
Men nå har kreftsyke Gunnar Wahls endelig fått den oppreisningen han fortjener for en forferdelig barndom.

Full av kreft, bare med tilmålt tid igjen å leve, er Gunnar Wahls siste ønske å få oppreisning fra Alta kommune, skriver Finnmark Dagblad.

Gunnar Wahl (62) har druknet minnene i alkohol fra den dagen han som 14-åring kom ut fra barnehjemmet i Korsfjord. Han har aldri snakket med noen om det som skjedde. Til det er han for stolt.

Føler skam
- Jeg skjemmes, sier Wahl hjemme i leiligheta si i Idrettsveien 56 i Hammerfest, på folkemunne 16-mannsboligen.

- Det som skjedde på barnehjemmet tåler ikke dagens lys. Jeg har båret det med meg hele livet, det er for stygt til å si med ord. Skammen er for stor. Jeg var bare fem år da det begynte, bare guttungen, og jeg vet at det ikke var min skyld. Men likevel vil jeg ikke snakke om det.

Den stolte, sterke mannen er fysisk sett bare en skygge av seg selv. Som ellers, når Gunnar har hatt det vondt, oppsøkte han heller ikke hjelp da han for flere måneder siden forsto at noe var alvorlig galt med helsa.

Magen full av kreft
Ikke før smertene var i ferd med å drive han til vanvidd, han hadde rast ned 25 kilo og det svimlet hver gang han presset seg til å gå. Da ble han kjørt til lege.

- Selvfølgelig var det for sent. Magen er full av kreft og den har spredt seg både til lever og milt. Men sånn er det, alle skal vi dø og jeg er ikke redd. Hvorfor skulle jeg være det?

Fysisk er han svekket, men utstrålingen er den samme. Den indre styrken, humoren og rettskaffenheten spiller i øynene når han slår ut med armene og blunker.

Han henter fram flaska fra under bordet og fyller opp med blankt. I over to år var han uten alkohol. Han bestemte seg rett og slett for å slutte å drikke. I tillegg stumpet han røyken.

- Visst faen hadde jeg det fint. Jeg traff familien min i Alta, var på fisketur sammen med søstera mi.

Er blakk
- Nå tar jeg meg en dram og fyrer opp tobakken. Nå som jeg vet at jeg ikke har lenge igjen, så tar jeg meg en dram.

- Hvorfor søker du oppreisning fra Alta kommune?

- Hvorfor? Wahl slår ut med nevene og buldrer i kjent stil, og jeg kjenner igjen Høvdingen av 16-mannsboligen.

- Jeg er skinne hakke blakk. Når jeg nå dør snart, må leiligheta vaskes rundt. Det må et byrå ta seg av og det koster flesk. Minst 3.500 kroner. Dessuten skal leiligheta tømmes og mainnskiten kjøres bort. Det koster. Alt koster. Og det skal ingen andre måtte betale.

Ville ikke fortelle detaljene
Han har fått billighetserstatning fra Staten. Mens de fleste andre barnehjemsbarna fikk 300.000 kroner, ble Gunnar Wahl godskrevet 150.000 kroner. Årsaken var at han aldri ville fortelle i detalj hva han opplevde. Hva overgrepene gikk ut på.

Billighetserstatninga har han drukket opp hvert øre av.

- Hadde det ikke vært for årene på barnehjemmet så hadde jeg ikke sittet sånn nå. Det er sikkert. Blakk og med blankt i glasset, uten mulighet til å gjøre opp for meg når jeg dør. Derfor søker jeg oppreisning.

Han har fortsatt store vansker med å fortelle i detalj, men på søknaden har han for første gang satt ord på overgrep og en barndom full av savn, frykt og hardt arbeid.

- Har Alta kommune tenkt å gi meg noe som helst i oppreisning, så må de få farta opp dersom de har tenkt å nå meg før jeg ligger under torva i Fjordadalen.

Et liv i sus og dus
Om han fikk velge livet sitt på nytt, ville han ha valgt et liv uten sprit, uten årene på barnehjem. Likevel er han fornøyd og glad for gode tider.

- Når jeg tenker på livet mitt, på det som har vært så vil jeg huske det som var bra. Alt som var artig og godt. Gode venner og gode tider. Sånn sett har livet mitt vært et liv i sus og dus. Rett og slett.

- Et liv i sus og dus, sier Gunnar.

Tirsdag denne uken ble det kjent at kreftsyke Gunnar Wahl (62) fikk full kommunal oppreisning for årene på barnehjemmet i Korsfjord.

Oppreisningsutvalget som behandler saker om oppreisning til de mye omtalte barnehjemsbarna i Finnmark, hadde sitt første møte tirsdag.

Det er personer som var plassert i barnehjem i perioden 1. juli 1954 – 31. desember 1992 og som ble utsatt for overgrep eller opplevde uverdig omsorgsforhold, som kan gis kommunal oppreisning.

Enstemmig
Til nå er det kommet inn et 40-talls søknader. Tirsdag ble de første sakene behandlet, flere typiske avslagssaker. Gunnar Wahls sak var ikke en av dem. Han fikk full oppreisning.

– Et enstemmig utvalg vedtok at Gunnar Wahl skal ha full oppreisning og den høyeste erstatningen på 300.000 kroner for det han ble utsatt for på barnehjemmet, sier Mathilde Elster i sekretariatet for oppreisningsordningen.

Glad
Fra sykesenga ved Hammerfest sykehus fikk Gunnar Wahl (62) onsdag beskjed om at han er tilkjent full oppreisning for årene på Korsfjord barnehjem.

– Sier du det altså; full oppreisning? sier Wahl til Finnmark Dagblad.

– Jeg kan nesten ikke tro det. Men visst er jeg lettet. Kall det gjerne glad. Jo, jeg er lettet og glad fordi det ser ut som om vi nå får den unnskyldningen vi i årevis har ventet på. Den vi trodde aldri skulle komme, sier Wahl.

(Denne saken er basert på to intervjuer publisert i Finnmark Dagblad. Første del av saken var pusliert forrige lørdag. Den som går på at han fikk oppresning, ble publisert i FD torsdag.)

Les flere saker fra Finnmark Dagblad her

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere