*Nettavisen* Nyheter.

- Det var dette som ikke skulle skje

DØDELIG SYKDOM: Ebola er en av verdens mest dødelige sykdommer, og  Leger Uten Grenser har stått i bresjen for å slå ned epidemien i Vest-Afrika. Nå har en norsk feltarbeider pådratt seg smitten, men allerede neste uke sender generalsekretær Anne-Cecilie Kaltenborn nye norske feltarbeidere til Vest-Afrika. Foto: Guro Holmene (Mediehuset Nettavisen)

Hun sender norske feltarbeidere til Vest-Afrika for å bekjempe det verste ebolautbruddet noensinne. Det har sin pris.

12.10.14 21:48

OSLO (Nettavisen): - Dette er det som ikke skulle skje. Samtidig hadde vi en beredskap på det.

Anne-Cecilie Kaltenborn (46), generalsekretær i Leger Uten Grense Norge, snakker om kollegaen som nå ligger på Ullevål. Tirsdag kom en av organisasjonens norske feltarbeidere hjem med ambulansefly fra Sierra Leone etter å ha blitt smittet av det farlige ebolaviruset. Hun ble mottatt med full smittevernberedskap og helsepersonell i gule, heldekkende drakter og ligger nå på isolasjonspost. Kvinnen er en av 22 norske feltarbeidere Leger Uten Grenser så langt i år har satt inn i Vest-Afrika i kampen mot det største ebolautbruddet noensinne.

Denne situasjonen preger selvsagt stemningen i organisasjonens lokaler i Hausmannsgate, og det preger generalsekretæren selv. De fortsetter likevel innsatsen. Neste uke sender Norge tre nye feltarbeidere til Vest-Afrika.

- Jeg føler veldig med pasienten og hennes pårørende. Nå er vi glad for at den medisinske evakueringen gikk bra. 40 timer etter at ebolatesten ga positivt utslag, var vår feltarbeider hjemme i Norge. Det er viktig i denne sammenhengen.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Dette var en situasjon dere visste kunne komme?

- Ja, vi hadde beredskap på dette. Dette arbeidet er ikke risikofritt.

-Hvordan har kvinnen selv og familien det?

- Pasienten får den beste behandlingen som er tilgjengelig. Det er vi overbevist om, og det er også familien overbevist om.

I møte med familien
Anne-Cecilie Kaltenborn har travle dager, men tar vennlig imot og byr på kaffe inne på et møterom. Denne dagen er det flere intervjuavtaler, styremøte og rekrutteringsarbeid. Tidligere på dagen har generalsekretæren også vært og besøkt familien til den smittede kvinnen.

Det hun formidler er at familien er glad for at ønsket om anonymitet er blitt respektert og at mediene ikke har identifisert pasienten. Det oppleves som en støtte, sier hun. Når det gjelder behandlingen feltarbeideren får, viser Kaltenborn til Oslo universitetssykehus.

Klikk på bildet for å forstørre.

GLEMTE SYKDOMMER: - Det har vært en av de glemte sykdommene fordi den bare har rammet fattige mennesker, sier Kaltenborn. Foto: Guro Holmene (Mediehuset Nettavisen)


- Idet hun ankom Norge og ble tatt imot av prehospitale tjenester, var hun det norske helsevesenets ansvar, og det er de som må svare på spørsmål om behandling og tilstand.

- Holder pusten
- Hva tenker dere om kvinnens utsikter til å bli frisk?

- Vi holder pusten alle sammen. Vi har bare ett annet tilfelle i vår organisasjon på en internasjonal feltarbeider som er blitt smittet av ebola. Det var en fransk sykepleier som ble smittet i Liberia. Hun ble skrevet ut av sykehuset i Paris forrige uke, sier Kaltenborn.

Hun sier det preger organisasjonen at de nå har fått det de jobber med i felt så nært innpå seg.

- Det viser også for andre at dette ikke er risikofritt og at det er en grunn til at vi har satt inn så store ressurser for å slå ned dette utbruddet, sier hun.

På organisasjonens Facebook-side uttrykker flere sin respekt for arbeidet: «Jeg beundrer den fantastiske jobben dere gjør! Det er ingen jobb for pyser!», skriver én. «Jeg har stor respekt for de av dere som risikerer eget liv for å hjelpe folk i en desperat situasjon. Takk.», skriver en annen.

Klikk på bildet for å forstørre.

FØRSTE TILFELLE: Tirsdag landet den ebolasmittede norske kvinnen på Gardermoen, der hun ble tatt imot med full smittevernberedskap og sendt til isolasjonspost på Ullevål. Dette er det første tilfellet av en ebolasmittet nordmann. Foto: Stian Lysberg Solum (NTB scanpix)


- En av de glemte sykdommene
Leger Uten Grenser har lenge bedt om at innsatsen for å utvikle en medisin mot ebola trappes opp. Den som finnes i dag er bare på forsøksstadiet. Behandlingen består i å sørge for at pasienten har det best mulig, får nok oksygen, væske, sørge for at blodtrykket er i orden og behandle eventuelle infeksjoner med antibiotika. Så må man håpe at immunforsvaret selv ordner opp med viruset.

- Vi får erfare konsekvensen av at det ikke har vært viktig nok for verdenssamfunnet å utvikle en medisin mot ebola. Det har vært en av de glemte sykdommene fordi den bare har rammet fattige mennesker, sier Kaltenborn.

Klikk på bildet for å forstørre.

TRIVES I JOBBEN: - Jeg kan ikke tenke meg noe bedre sted å bruke kreftene, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, som i to og et halvt år har vært generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge. Foto: Guro Holmene (Mediehuset Nettavisen)


Har mistet ti medarbeidere
Leger Uten Grenser har stått i front i kampen for å slå ned ebolautbruddet og har nå over 3500 ansatte i de rammede landene. Av disse er om lag 500 internasjonale hjelpearbeidere. Innsatsen har allerede kostet liv. Siden utbruddet i mars har ti av organisasjonens hjelpearbeidere dødd, alle lokalt ansatte.

- Dere som organisasjon og de som reiser ned er klar over risikoen?

Fakta

Medecins Sans Frontieres (MSF), Leger Uten Grenser

- Det er situasjonen for alle feltarbeidere som reiser ut for Leger Uten Grenser, selv om det er forskjeller. Risikoen ved å reise til Syria er annerledes enn for Den sentralafrikanske republikk, som igjen er annerledes enn risikoen ved å reise til Sierra Leone.

- Hva slags folk er det som reiser ut?

- Det er idealister. Det er folk som på en aller annen måte har følt på at de som lider trenger vår hjelp og at dette er noe vi kan gjøre noe med.

- Men de reiser ned med livet som innsats?

- Noen steder mer enn andre. Det å jobbe i en av de seks ebolaklinikkene våre er ukomfortable oppdrag.

Klikk på bildet for å forstørre.

KREVENDE OPPDRAG: I Leger Uten Grensers lokaler i Hausmannsgate i Oslo fortsetter rekrutteringen av feltarbeidere som før. Så langt i år har 22 nordmenn dratt til Vest-Afrika for organisasjonen. Generalsekretær Kaltenborn er med på prosessen med å finne de rette personene til det krevende oppdraget med å bekjempe ebolaepidemien. Foto: Guro Holmene (Mediehuset Nettavisen)


8000 smittet, 4000 døde
8000 mennesker er så langt blitt smittet av ebola i Vest-Afrika siden utbruddet i mars. 4000 er bekreftet døde, ifølge den siste oversikten fra WHO 10. oktober. Samtidig er 900 blitt friske igjen etter å ha blitt smittet. Brorparten av de som er blitt diagnostisert, 80 prosent, har fått behandling av personell fra Leger Uten Grenser.

- Det viktigste verktøyet vårt har vært logistikken med å få isolert pasientene og gi dem støttende behandling, sier hun.

Kaltenborn, som er bosatt på Malmøya i Oslo med mann og tre barn, har selv ikke helsefaglig bakgrunn. Hun er idéhistoriker fra Universitetet i Oslo, har studert statsvitenskap ved prestisjefylte Science Pro i Frankrike og var i flere år i ledelsen ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

- Hvor lenge har du vært i Leger Uten Grenser?

- To og et halvt år.

- Hvorfor kom du hit?

Klikk på bildet for å forstørre.

NORSK LEDER: Kaltenborns jobb er å lede det norske kontoret med rundt 40 ansatte. Foto: Guro Holmene (Mediehuset Nettavisen)

- Jeg kan ikke tenke meg noe bedre sted å bruke kreftene. Det er en organisasjon jeg har fulgt siden jeg var barn og bodde i Frankrike på 1970-tallet.

- Tvinges til å tenke på andre ting
Når det stormer som verst, som nå, er det barna som bringer balanse i Kaltenborns liv.

- Det har gått litt døgnet rundt, men det å ha barn er normaliserende. Det tvinger deg til å tenke på andre ting, sier hun.

Leger Uten Grenser har ett uttalt mål: Det er å redde liv og lindre nød. De opererer som én global organisasjon. Kaltenborns jobb er å lede det norske kontoret med rundt 40 ansatte og sammen med kollegene i resten av verden utvikle organisasjonen og samle inn penger fra offentlige og private bidragsytere, mest det siste. I år vil Oslo-kontoret sende ut 80 feltarbeidere, mer enn én i uka. Alle er de innom lokalene i Hausmannsgate før og etter. Her foregår rekruttering, utsiling, opplæring, forberedelser og debrif.

- Vi ser dem alle på kontoret her, sier generalsekretæren.

Siden Leger Uten Grenser ble etablert i 1971 har organisasjonen opparbeidet seg lang erfaring med medisinske kriser, humanitære katastrofer og sykdommer som ikke finnes i Vesten.

- En slik ebolaepidemi ville aldri ha utviklet seg slik i et land med et velfungerende helsevesen. Det at viruset kan smitte så mange er et bilde på samfunnet og et bilde på at helsesituasjonen til befolkningen i disse landene allerede er svekket, sier Kaltenborn.

Klikk på bildet for å forstørre.

FOR SVAK TIL Å GÅ: En mann som er for svak til å gå ankommer en ebolaklinikk i Monrovia i Liberia på dette arkivbildet tatt 29. september. Verden er sju måneder inn i det verste ebolautbruddet noensinne, og organisasjonen Leger Uten Grenser står i frontlinjen. Foto: Jerome Delay (Ap)


Unikt utbrudd
Hun peker på at det er et vanskelig og delvis ukjent terreng man har gitt seg inn på i kampen mot ebola.

- Dette ebolautbruddet er unikt. De prosedyrene vi hadde før utbruddet har vi måttet kaste og utarbeide nye.

Kritisk til WHO
- Dere har kritisert tregheten i verdenssamfunnets reaksjon på ebolautbruddet?

- Man har aldri sett et sånt tilfelle tidligere, men det er nå sju måneder siden utbruddet ble oppdaget. Det er vanskelig å akseptere at de som har et internasjonalt mandat, slik som Verdens helseorganisasjon, ikke så det. Det er ikke mangel på kunnskap, det er ikke mangel på kompetanse, så hva er det da? Dette er veldig frustrerende, og vi har tatt det opp på høyeste nivå i FN, EU og i land etter land. Vi har vært tydelige på at det er en forsømmelse.

- Hvor lang tid vil det ta før dette ebolautbruddet er over?

- Sannheten er at det vet vi ikke. I begynnelsen sa man at dette ville dø ut i løpet av et par uker. Det skjedde ikke. Nå er det ingen som tør å stipulere noe. Men det er også lyspunkter. I Senegal og Nigeria er det ingen nye tilfeller. Om verden reagerer nå, vil vi på et aller annet tidspunkt få vi kontroll på det.

Les også: - Et afrikansk liv er ikke like mye verdt



Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.