*Nettavisen* Nyheter.

- Følelsene våre dreper jorden

Foto: (AFP/Scanpix)

NINA-forsker Terje Bongard sier at klimakatastrofen er et resultat av menneskets evolusjon og lykkefølelsen det gir å gjøre et godt kjøp.

28.12.07 20:54

- Mennesker er omtrent som kaninene i Australia - en fremmed art som har invadert hele jorden og nå er i ferd med å overutnytte naturgrunnlaget vårt. Hver og en av oss handler som om vi levde i Øst-Afrika for 200.000 år siden. Følelsene våre, kjøpetrangen, er drepende for jorden, sier Terje Bongard.

Bongard forsker på human atferdsøkologi ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Han var den første her til lands som tok doktorgrad i faget. Han ser en klar sammenheng mellom det mennesker har blitt til ved seksuell seleksjon og naturkatastrofen som utløses av levesettet vårt.

Klikk på bildet for å forstørre.

human atferdsøkologi Terje Bongard NINA Foto: Privat

- Det handler om trangen til å skaffe seg ting. Alle kjenner til den følelsen vi får når vi kjøper akkurat det vi har lyst på. Den følelsen er like grunnleggende som for eksempel seksualdriften vår, at vi blir sjalu og at vi liker sukkersmak. Vi har de følelsene fordi det lønte seg for våre forfedre å ha de følelsene. Våre forfedre skaffet seg ting. Jeg tror alle kan kjenne seg igjen i at det gir en god følelse å gjøre et godt kjøp. Når det gjelder følelser så er vi i praksis helt like alle sammen, sier Bongard.

Hjernen = påfuglfjær
Evolusjonen har resultert i at menneskene har fått en mer utviklet hjerne enn andre arter på jorden.

- Hjernen er et organ som skal hjelpe oss til å overleve og det organet består av følelser. Det er ikke mer enn 200-300.000 år siden at de første menneskene oppdaget at: «Jøss, jeg er meg!» Vi har en selvbevissthet som gjør at vi tror at vi er spesielle. Og selvbevisstheten medfører at vi gjerne vil hevde oss overfor andre. Vi har en trang til å vise oss fram ved våre handlinger, til å stå på scenen. Denne trangen ødelegger jorden, sier Bongard.

Klikk på bildet for å forstørre.

Bongard sier at utviklingen av menneskets hjerne godt kan sammenlignes med utviklingen av påfuglens imponerende, men noe upraktiske, fjærdrakt. For på mange måter er det ikke heldig å ha en stor, tung og energikrevende hjerne. 30 prosent av næringen vi får i oss går med til å dekke hjernens energibehov. Vi kunne for eksempel ha både hoppet høyere og sprunget fortere, om vi ikke hadde så mye hode å bære på. Og påfuglene kunne lettere ha rømt fra rovdyr om de ikke den voldsomme fjærprakten hadde sinket den.

- Påfuglen har fått sine fjær på grunn av seksuell seleksjon. Fjærene er nøkkelen til å få attraktive etterkommere. Og det å få attraktive etterkommere er viktigere enn å overleve. For mennesker er hjernen nøkkelen til å få attraktive etterkommere. Og vi lager jo barn, selv om det faktisk er livsfarlig å føde dem, sier Bongard.

- Aldri fornøyde
Og det er de ikke så kloke hodene våre, sier Bongard, som har ført oss til det punktet i historien der levesettet vårt er i ferd med å rive livsgrunnlaget bort under en rekke arter - inkludert oss selv. Vår egen natur har altså blitt vår egen største fare, ikke ulikt den gamle historien om skorpionen som stikker frosken som skal føre ham over en elv. Skorpionens natur er i den historien kraften som leder både skorpionen og frosken i døden.

- Vi blir aldri fornøyde, for vi er etterkommere av dem som aldri ble fornøyde. Dette gir seg utslag i at vi ofte føler en uro som fører til at vi skaffer oss en rekke ting, selv om vi ikke trenger tingene. Mange kjenner seg nok igjen i at jula består av mye forbruk og overflod, men jeg tror ikke de gode øyeblikkene av lykke, avslapning og ro som man føler i jula kan knyttes til det enorme forbruket, sier Bongard.

Klikk på bildet for å forstørre.

Uroen vi føler, og jakten på status, makt, penger og materielle goder, handler ifølge forskeren om at vi vil vise oss fram for en partner.

- Det er ingen tvil om at en kar som Kjell Inge Røkke er mye mer interessant for damer enn en hvilken som helst bryggesjauer. Sånn er det bare. Penger betyr trygghet for ungene han får og det er kvinner opptatt av, sier Bongard.

Revolusjon
På spørsmål om det i dette perspektivet fins noe håp for mennesket som art, om vi vil få leve like lenge og lykkelig som for eksempel dinosaurene i sin tid gjorde, så svarer Bongard ja. Og han mener at demokratiet er redningen, men legger ikke skjul på at det må en politisk revolusjon til for at det skal gå oss godt i lengden.

- Det som er åpenbart er at vi ikke klarer å overtale folk til å bli snille. Men om vi begynner å forstå hvorfor vi er som vi er og gjør som vi gjør, om folk flest får denne innsikten, så er det håp. Da skjønner vi også hvorfor folk gjør som de gjør i Kina og hvorfor utslippene av klimagasser der vil komme til å øke med 70 prosent de neste tiårene. Men vi tenger nok nye politiske partier og nye politiske retninger om vi skal lykkes. I dag lever økonomien sitt eget liv, utenfor politikernes kontroll. Politikerne har ikke det handlingsrommet som er nødvendig for å stanse den negative utviklingen, sier Bongard.

Men selv om Bongard mener at det er mulig å stanse utviklingen, ved hjelp av selvinnsikt og demokratiske grep, så ser han at det går den gale veien og det med stormskritt. Og det er slett ikke noen enkel sak å få snart sju milliarder mennesker til å revurdere hva deres følelsesliv og instinkter driver dem til å gjøre.

- Nei, vi er ikke etterkommere av dem som skiftet standpunkt over natta, konstaterer Bongard.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag