RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- For kule voksne er det farligste som finnes

Oddvar Bjørnestad fra Sterk & klar savner de alltidtilstedeværende voksne som mener noe om alt selv om det ikke alltid er like klokt. Han tror det er mye av løsningen på å holde unge unna rus.
Oddvar Bjørnestad fra Sterk & klar savner de alltidtilstedeværende voksne som mener noe om alt selv om det ikke alltid er like klokt. Han tror det er mye av løsningen på å holde unge unna rus. Foto: Rune Johansen (Bergensavisen)
Sist oppdatert:
Mener foreldre er de viktigste rusforebyggerne og har en klar beskjed til dem.

(Bergensavisen) Oddvard Bjørnestad i Sterk & klar mener foreldre er den suverent viktigste rusforebyggeren og at de må ta være rollen mer bevisst.

– For kule foreldre er det farligste som finnes. Hvem skal være mor om mor er gått inn på vennelisten? spør faglig rådgiver Oddvar Bjørnestad i Sterk & Klar-programmet. Han etterlyser flere voksne som er voksne på heltid.

Sterk & klar-programmet er utviklet med tanke på å støtte og veilede foreldre og foresatte i arbeidet med å forhindre at ungdommene skal komme for tidlig i kontakt med alkohol.

Tre typer foreldre

Bjørnestad har de siste 17 årene møtt foreldre på ungdomsskoler rundt om i Norge, og mener at det finnes tre typer foreldre.

– Den ene typen er de som er engasjerte og som mener og syns noe om alt og får ting til å skje. Så er det de som nøyer seg med å se og registrere at ting skjer. Den tredje typen er de som lurer på hva som skjedde nå, fastslår han.

Bjørnestad mener bestemt at den første typen foreldre er utrolig viktig.

Savner kjeftekjerringa

– Jeg savner kjeftekjerringa. Vi trenger alltid tilstedeværende voksne som mener noe om alt selv om det ikke alltid er like klokt. Jeg tror på engasjerte foreldre som mener og bryr seg og sender et signal om at ungen er viktig. Foreldre er den suverent viktigste forebyggerne når det gjelder rus.

Bjørnestad har nylig besøkt opp mot 30 skoler, og forteller at tilbakemeldingene fra foreldre er klare. Evaluering av Sterk & klar-programmet viser ifølge Bjørnestad tre signifikante funn: At ungene til foreldre som er med i programmet debuterer senere med alkohol, at de drikker mindre når de først debuterer og at de blir sjeldnere beruset.

Han mener dette henger sammen med bruk av andre rusmidler, som for eksempel hasj.

– De som prøver det har som regel debutert med alkohol først. De færreste prøver hasj før de har vært i kontakt med alkohol, fastslår han.

– Men det store funnet er at ungene har et mye nærmere forhold til foreldrene sine, og har ungene et godt forhold til foreldrene er mye av problemet løst. Det handler om at foreldre må bli mer pålogget. De må ta involvere seg mer i det barna driver med og ta dem med på aktiviteter og skape felles oplevelser.

- Unge får for lite ros

Roald Heggernes er daglig leder i prosjektet er enig i at foreldre sin rolle i rusforebygging er suveren.

– Det er forskningsmessig belegg for å hevde at foreldre er barn og unges viktigste ressurs, og ingen kan som dem påvirke barns adferd og utvikling. Vi ønsker å gjøre foreldre oppmerksomme og bevisste på sin funksjon som rollemodell og den muligheten de har til å påvirke sine barns valg, sier Heggernes.

Sterk & klar mener at det er lite ekspertene kan bidra med sammenlignet med foreldrenes innsats og støtte. Ekspertene kan gi råd og veiledning, men foreldrene må gjøre jobben.

Organisasjonen samarbeider med ungdomsskoler over hele landet, og skolene som er med i programmet får besøk av Bjørnestad og Sterk & klar fire ganger. Her snakkes det utelukkende til foreldrene. Temaene for samlingene er blant annet grensesetting og hvordan voksne kan oppføre seg for å utsette debutalderen til barna.

Å bygge selvbilde

– Vi snakker mye om ros og oppmerksomhet. Norske unger får altfor lite ros, og ros er en av de sterkeste motivasjonsfaktorene. Reaksjonene på de negative tingene må være mindre enn på de positive.

Dette henger tett sammen med selvtillit, selvbilde og selvinnsikt.

– Uten at man har kontroll på disse selv-ordene klarer man ikke å ta egne valg, og aller minst i ungdomstiden. Da blir det andre som velger for deg.

Han mener derfor at det er en viktig investering for foreldrene å satse på å utvikle barnas selvbilde. Dette handler i stor grad om å gå på jakt etter flest mulig situasjoner der barna kan oppnå mestringsfølelse. Om det er i sport, skolearbeid eller i noe helt annet spiller liten rolle.

– Men ungene må ha mål. Det er en forbrytelse mot ungene å ikke sette mål og krav til dem. Men det er viktig at det er mål som er oppnåelige. Jo flere mestringssituasjoner jo bedre.

Dette mener han alle foreldre kan klare. Så lenge man erkjenner at barna er det viktigste og prioriterer deretter, vil man få igjen for dette senere.

- Systematisk ansvarsfraskrivelse

– Når det gjelder hasjbruken som er avslørt den siste tiden er foreldre de aller viktigste forebyggerne for å få tatt tak i dette. Jeg mener foreldre som bryr seg for lite er det største problemet.

– Ungdom vil vel ikke alltid ha foreldre hengene over seg?

– Den tankegangen mener jeg er en systematisk ansvarsfraskrivelse. Man må være engasjerte og se til at barna ikke skjærer ut i flere år enn mange innbiller seg, og ungene er mer bekvem med dette enn hva foreldrene tror. Ungdommen har behov for at foreldre engasjerer seg, svarer Bjørnestad bestemt.

Han avslutter med å presisere at mange foreldre gjør en god jobb, men at flere må bli bevisst den rollen de har i arbeidet med å forebygge at ungdom starter med rus.

En av seks har prøvd hasj

I fjor gjennomførte Korus Vest Bergen ved Stiftelsen Bergensklinikkene en ungdomsundersøkelse i kommunene Lindås, Meland, Radøy, Austrheim og Masfjorden.

Undersøkelsen tok blant annet for seg bruk av alkohol, trivsel og helse. Elevene i 8.-10. trinn og ved andre trinn på videregående skole ble også spurt om bruk av narkotika.

– 15 prosent av elevene i den videregående skolen oppgir at det har prøvd cannabis én eller flere ganger. Dette er et høyere tall enn forventet da elevene i bergensskolen ligger på 8-10 prosent, men det er vanskelig for meg å forklare hva som er årsaken. Det kan være en spesiell forekomst i dette årskullet, sier psykologspesialist Erik Iversen.

Hva mener du? Bør dagens foreldre engasjere seg mer, og får norske unger alt for lite ros?

Les flere saker fra Bergensavisen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere