RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Fortsatt det fineste stedet i verden

LAPPER PÅ TRE: AUFer Emilie Bersaas leser lappene med ulike budskap som henger på det såkalte verditreet på teltplassen på Utøya.
LAPPER PÅ TRE: AUFer Emilie Bersaas leser lappene med ulike budskap som henger på det såkalte verditreet på teltplassen på Utøya. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Mandag var den første av to dager da Utøya var åpnet for besøkende som ble rammet av terroren i 2011.

UTØYA (NTB-Elin Øvrebø): Bare en måned etter massakren på Utøya vendte Emilie Bersaas tilbake til øya der hun selv overlevde de grufulle hendelsene. Allerede da var det fint å være på øya igjen.


– Det var bare fint å være tilbake, selv så kort tid etter. Det føltes både godt og bra. Jeg synes fortsatt Utøya er det fineste stedet i verden, sier hun til NTB.


I flere dager har Bersaas vært i full sving med å forberede treårsmarkeringen av 22. juli. Hun er AUF-representant i styret for den nasjonale støttegruppa for 22. juli.


Mandag var den første av to dager da Utøya var åpnet for besøkende som ble rammet av terroren i 2011, og 150 personer valgte å besøke øya.


Verditre

Hun er i ferd med å gjøre ferdig et verditre på øya. Under AUFs sommerleir i år på Gulsrud ble nesten alle med på et besøk til Utøya, forteller Emilie. Da kom noen på ideen om å skrive ned verdier og andre budskap på papirlapper som ble hengt på et tre.

– Det står mye forskjellig på lappene, blant annet « Utøya», «Vi sees neste år» og «Vi savner dere». Jeg tror folk fikk behov for å uttrykke tankene sine om øya, også de som ikke hadde vært her før. Det var også veldig hyggelig å kunne gjøre noe aktivt på Utøya, sier hun.

Bersaas er selv blant de overlevende fra Utøya. Tre år har gått, minnene er alltid med henne uten at det opptar henne så mye lenger.

– Jeg har vært veldig heldig. Minnene om hendelsene har ikke vært til hinder for meg. For meg har det vært viktig å jobbe med å akseptere at dette har skjedd. Det riktige for meg var å jobbe gjennom dette i AUF.


Les også: Vil se stedet sønnen ble drept på Utøya for første gang


Verdighet og smerte

Folk er stort sett stille når de kommer til Utøya, forteller leder for støttegruppa Trond Henry Blattmann. Han tok også båten ut til Utøya i solskinnsværet mandag.


– Folk opptrer med stor verdighet. Jeg tror folk synes det er godt å være her, selv om det også er tungt. Å minnes de som er borte. Man forstår mer og ser øya på en helt annerledes måte, sier han til NTB.


Smerten over sønnen Torjus død har endret seg, forteller Blattmann.


– Første og andre besøk på Utøya etter hendelsene var helt forferdelige. Det spilte nok litt inn at det da var det samme været som den dagen det skjedde.


Rammen med fint vær i fjor og i år gjør at det blir en annen stemning her, selv om det er steintungt hver eneste gang.

Han har merket at sorgen endrer karakter når tiden går, men er usikker på om den blir mindre. Tapet av sønnen vil han aldri komme over, selv om han finner terapi i å være aktiv, både i støttegruppa og i jobben i Nav.


Må vise handlekraft

– Torjus er med meg hele tiden, samtidig som han likevel ikke er her. Det er et helt annet liv nå enn før 22. juli. På mange måter er det veldig tungt. Samtidig klarer jeg å reflektere over flere ting som skjer i hverdagen. Jeg synes det er skremmende at det samme tankegodset som terroristen hadde, fortsatt er godt til stede i samfunnet vårt fortsatt. Dette er en debatt som jeg synes alle bør ta og som vi som samfunn må ta et oppgjør med, sier han.


Blattmann påpeker at mange rapporter viser at mange av de overlevende og etterlatte har fått for dårlig oppfølging av helsevesenet.


TILBAKE: Leder for den nasjonale støttegruppa etter 22. juli-hendelsene Trond Henry Blattmann er på vei over til Utøya. Mandag ble Utøya åpnet i to dager for private besøk for alle som er berørt av terroren. Det er tre år siden hele 69 mennesker ble skutt og drept under AUFs sommerleir.


– Det norske samfunnet fungerer ikke over tid. Det er mange som sliter både i jobb og med studier etter det som skjedde. Det trengs mer kompetanse i helsevesenet, slik at vi får ordentlig grep om dette. Jeg er skuffet over at regjeringene fortsatt ikke har tatt fatt i 22. juli-kommisjonens konklusjoner om forbedring av blant annet beredskap og politi, sier han.


– Fortsatt ligger det på utredningsstadiet. Det synes jeg er trist. Slike ting burde blitt tatt fatt i med en gang. Vi kritiserer både den nye og den gamle regjeringen for lite handlekraft.


Framtid for støttegruppa

Også støttegruppa og AUF har fått kritikk for planene om bruken av Utøya. Blattmann sier det ikke er unaturlige med uenigheter med så mange som 1.400 medlemmer i støttegruppa.

– Noen har valgt å stå ved siden av støttegruppa og komme med kritikk. Det har de selvsagt rett til. Vi synes deler av kritikken er vanskelig å forholde oss til. Noe er gjerne berettiget, men vi jobber videre i den tro at det vil være behov for støttegruppa i mange år framover. (©NTB)



TIDSLINJE: Terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya:


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere