*Nettavisen* Nyheter.

- Hjelp de eldre - lag barn

Hver tredje elev på ungdomsskolen må ta seg jobb i omsorgsyrker dersom vi skal klare å håndtere eldrebølgen. - Løsningen er å lage flere barn, hevder kjendis-legen Torleiv Rognum.

11.08.05 14:36

Professor i rettsmedisin, Torleiv Rognum, ble for alvor kjent i Norge etter hans uvurderlige innsats med identifiseringen av omkomne i Khao Lak etter flodbølgekatastrofen 2. juledag i fjor.

I en kronikk i Aftenposten i dag er det likevel helt andre ting som står på rettsmedisinerens dagsorden. Her tar han til orde for at det må lages flere barn i Norge og at forholdene må legges til rette for dette i samfunnet, særlig det økonomiske.

Annenhver jente som omsorgsarbeider
- Eldrebølgen er reell. Om 15 år vil den være betydelig. Ny forskning viser at en tredjedel av hele ungdomskullet må arbeide innen helse og omsorg. Hvis guttene nekter, må halvparten av alle jentene tar slike jobber, sier Rognum til TV 2 Nettavisen.

I dagens kronikk legger han frem tre alternative løsninger på dette problemet.

1) At vi importerer omsorgsarbeidere fra andre land.

2) At vi innfører en liberal lovgivning for barmhjertighetsdrap, slik av vi kan komme av med senile og hjelpesløse på en arbeidsbesparende måte.

3) At vi griper til økonomiske incitamenter for å øke antallet barnefødsler.

Klikk på bildet for å forstørre.

Brannfakkel til politikerne
Det er den siste løsningen Rognum, som selv sitter i kommunestyret i Asker for KrF, mener utgjør det beste alternativet og oppfordrer alle partiene om å ta opp denne brannfakkelen i valgkampen.

- Jeg tror det er gjennomførbart å få flere barn i Norge. Som frivillig lege var jeg med å starte opp det første kontoret for Alternativ for Abort i Oslo i 1978. Jeg fikk et klart inntrykk av at svært mange som oppsøkte oss følte at økonomi var det største problemet med å få barn. Dette har også blitt bekreftet av senere forskning, sier han til TV 2 Nettavisen.

- En stor urettferdighet
Rognum skriver i kronikken om det han kaller «en stor urettferdighet» som rammer mange barnefamilier og enslige forsørgere. Mens kvinner som har vært i fast arbeid de siste seks månedene før fødselen mottar ett år med lønn, blir hjemmearbeidende kvinner og studenter avspist med en nedkomststønad på 34.000 kroner.

- Forskjellsbehandlingen forsvares med at lønn etter fødsel er en rettighet som er opparbeidet ved å være i fast arbeid. Det virker likevel svært urimelig at mødre som ennå ikke har rukket å skaffe seg fast innekt, eller som har avstått fra den av hensyn til allerede fødte barn, skal komme mye dårligere ut. Ofte er det de som trenger pengene mest som får minst, skriver Rognum.

Har «bidratt» med fire barn
Selv har den kjente rettsmedisineren fire barn, men hevder dette er et utfall av at han selv var enebarn og unner ingen den skjebnen.

Han forteller at det er beregnet at en økning på 12.000 fødsler i året, fra dagens 55.000 fødsler, vil være tilstrekkelig for å møte eldrebølgen. Hvis man øker dagens nedkomststønad til for eksempel 20.000 kvinner som ikke er i fast arbeid fra 34.000 til 110.000, vil det koste 1,5 milliarder kroner.

- Dersom fødselstallene derved bringes opp, vil dette antagelig være den beste investeringen som felleskapet kan gjøre med tanke på å rette opp den skjeve aldersfordelingen som er ventet allerede om 15 år. Regjeringspartiene burde før valget gå sammen om å gjøre noe med dette spørsmålet. Det er viktigere enn pensjonsreformen, og av vital betydning for Norges fremtid, avslutter Rognum kronikken sin med.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag