RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Hvis jeg blir drept, er det Norges ansvar

Foto: Ukjent (YouTube)
Sist oppdatert:
- De skulle aldri ha blitt tvangsreturnert, sier Rahim Rostami og Haroun Aba Arrahs støttespillere i Norge.

Hva skjer med asylsøkere med avslag som tvangsreturneres?

Støttespillere og organisasjoner som jobber med sakene hevder norske myndigheter lukker øynene for hva som skjer når flyktningen er tilbake i hjemlandet. De hevder det finnes overbevisende dokumentasjon på tvangssretur til forfølgelse - i så fall en retur i strid med Flyktningekonvensjonen artikkel 33.

Den nå 20 år gamle iransk-kurdiske Rahim Rostami er én av 4744 asylsøkere som ble tvangsreturnert fra Norge i fjor. Hans støttespillere mener han ble sendt hjem til forfølgelse og fare for dødsstraff.

Beryktet fengsel
Han flyktet til Norge som 17-åring i 2008, fikk endelig avslag fra UNE i 2010 og ble sendt hjem i februar i fjor. Ifølge opplysninger fra Iran Human Rights (IHR) ble han hentet av iranske myndigheter på flyplassen i Teheran og tilbrakte 100 dager i det beryktede Evin-fengselet.

Nettavisen var blant mediene som ga saken omtale i fjor. Ti frivillige organisasjoner engasjerte seg og krevde stans i tvangsretur til Iran.

Ble anklaget for propaganda
- Det er mye vi ikke vet om denne saken, men problemene han fikk kan henge sammen med uttalelser fra en iransk høyesterettsdommer om hvordan myndighetene ser på de som flykter fra Iran og søker asyl i et annet land, sier Evy Ellingvåg. Hun tilhører den nystartede menneskerettighetsgruppa Foreningen av tolvte januar, som allerede har engasjert seg i flere asylsaker. Hun kjenner Rostami-saken godt. Ifølge IHRs kilder ble han anklaget for kontakt med fiendtlige land og propaganda mot Iran.

Rostami ble løslatt mot en høy kausjon i juni i fjor i påvente av rettssak.

Hva som venter ham i det iranske rettssystemet og hva han opplevde i Evin-fengselet, vet Evy Ellingvåg ikke noe sikkert om.

- Men vi vet at tortur er en vanlig avhørsmetode der, sier hun.

Oppsøkte Abbas i Oslo
Et annet eksempel er palestineren Haroun Aba Arrah, nå 25 år. Han kom til Norge i 2009 og i fjor fikk endelig avslag på sin søknad om opphold i landet. Han gjorde seg bemerket med å konfrontere palestinernes president Mahmoud Abbas med spørsmål under hans besøk i Oslo i fjor sommer.

- Du vet at det ikke er trygt i Palestina, at folk dør i Hamas' fengsler, at de dør på Vestbredden og at det daglig er arrestasjoner, sa Aron Abu Arrah blant annet til presidenten.

Se videoen der Haroun Aba Arrah overrasker Mahmoud Abbas med sine spørsmål på You Tube her.

Arrah ble senere lagt inn på psykiatrisk avdeling på Ahus. Mens han var innlagt og før han ble utskrevet, ble han hentet av politiet og tvangssendt ut av Norge til Vestbredden via Jordan.

- Jeg er ikke trygg
Nettavisen snakket med ham på telefon onsdag og han beskriver sin situasjon som vanskelig. Møtet med Abbas i Oslo skal ha vært den direkte årsaken til at 25-åringen nå er siktet for å ha fornærmet presidenten.

- Jeg risikerer ett til tre års fengsel. Jeg håper jeg ikke blir fengslet, men mens jeg venter er jeg også i et slags fengsel. Jeg vet ikke når saken min kommer opp, jeg kan ikke arbeide og jeg kan ikke reise noe sted, sier han.

- Jeg er ikke trygg her, og jeg vil tilbake til Norge, sier han.

- Hvis jeg blir drept, må Norge holdes ansvarlig, sier han til Nettavisen.

Evy Ellingvåg, som holdt kontakt med Haroun Aba Arrah via tekstmeldinger etter returen til Jordan og Vestbredden, forteller at Politiets utlendingsenhet fulgte ham til grensen. Han var gjennom et flere timer langt avhør i Jordan, deretter et kort avhør hos israelsk politi før han ble sendt over til palestinsk side med buss. På palestinsk side ble han avhørt av palestinsk etterretningstjeneste og tilbrakte ti døgn i deres varetekt, først uten advokat til stede. Det var her han ble konfrontert med at han hadde fornærmet Mahmoud Abbas.

Løslatt mot kausjon
Haroun Aba Arrah selv forteller at han til slutt ble løslatt mot en kausjon på 1000 jordanske dinarer, cirka 8600 norske kroner. Han forteller også at palestinsk etterretning overrasket ham med å sitte på spesifikk informasjon og navn på hans kontakter i Norge.

Evy Ellingvåg mener det er flere eksempler på at norske myndigheter returnerer asylsøkere til forfølgelse i hjemlandet.

Norske myndigheter har en annen oppfatning av disse sakene. Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet sier det ikke finnes overbevisende dokumentasjon fra hans tid i departementet på at Norge har tvangsreturnert noen til forfølgelse.

Ellingvåg innrømmer at påstandene kan være vanskelig å dokumentere, men mener norske myndigheter legger helt urealistiske beviskrav til grunn når de skal vurdere disse spørsmålene.

- Følger ikke spillereglene
- Her snakker vi om regimer som ikke følger spillereglene. Det er tilfeldige arrestasjoner, tilfeldig fengsling, press under avhør. Problemet er at norske myndigheter ikke kan vite hva som skjer etter tvangsretur, hevder Ellingvåg.

Hun viser til at Grete Faremo som settestatsråd for justisminister Knut Storberget i fjor fikk spørsmål i Stortinget om norske myndigheter ville støtte forskning for å finne ut hvordan det går med tvangsreturnerte asylsøkere. Men dette forslaget, som ble framsatt av KrF-representanten Geir Bekkevold, vendte statsråden tommelen ned for.

- Det er greit å slippe å vite, sier Ellingvåg.

Krever større rettssikkerhet
- Det er ikke noen målsetting at alle skal få asyl. Det kommer folk som ikke har krav på beskyttelse. Men poenget er at prosessen skal være rettssikker og forsvarlig slik at vi i mye større grad enn i dag vet at de som får avslag har vært gjennom en betryggende prosess. Her er det ennå et langt stykke vei å gå, mener hun.

Men i tilfellene Rahim Rostami og Haroun Aba Arrah mener Ellingvåg det er klart at de skulle ha fått opphold i Norge.

- Disse to guttene er mennesker som ikke har fått den behandlingen som det forventes at våre myndigheter legger til grunn når de sier at hver sak har fått grundig og individuell behandling. Da hadde de aldri blitt returnert, sier hun.

Dette sier UNE
UNE sier til Nettavisen at de ikke har sett overbevisende dokumentasjon om retur til forfølgelse i de to sakene som nevnes her og oppfordrer støttespillerne til å legge dette fram. (Se egen sak). I saken om Rostami sier UNEs informasjonssjef Bjørn Lyster at dersom han er blitt fengslet eller stevnet for retten er det neppe sammenheng med de forhold han påberopte seg da han søkte asyl i Norge. I saken om Haroun Abu Arrah sier UNE at de verken kan bekrefte eller avkrefte påstandene, men at de tar dem alvorlig og undersøker saken.

Retten til asyl og vern mot retur

I Norge er retten til asyl regulert i utlendingsloven paragraf 28. Den som kommer til Norge og oppfyller vilkårene i Flyktningekonvensjonen har rett til flyktningestatus. Den som ikke oppfyller disse vilkårene kan likevel ha rett til flyktningestatus og asyl dersom det er en reell fare for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved retur til hjemlandet.

Flyktningkonvensjonen artikkel 33 pålegger statene ikke å returnere flyktninger til områder hvor de kan risikere forfølgelse. Men bestemmelsen er ikke til hinder for retur til trygge områder.

I Utlendingsloven defineres «forfølgelse» som handlinger eller tiltak som enkeltvis eller på grunn av gjentakelse utgjør en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter. Ifølge UNE er praksis slik at alvorlige voldshandlinger og trusler mot liv forstås som forfølgelse, mens kortvarig frihetsberøvelse og arrestasjoner ikke gjør det.

(Kilde: UNE )

Les også: UNE etterlyser dokumentasjon

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere