- Ingen menneskerett å bygge bolig på dyrket mark

Foto: Lars Brock Nilsen

Skal vi godta nedbygging av matjord til fordel for boligutbygging? Nei, mener Norges Bondelag.

01.03.13 12:39

Norge har siden 1993 omdisponert nærmere 16.000 dekar (16 millioner kvadratmeter) dyrket og dyrkbar jord til andre formål enn matproduksjon. Boligutbygging, som blir viktigere for hvert år som går, står for en fjerdedel av denne nedbyggingen. Problemstillingen ble hyppig diskutert da Norges Bondelag torsdag inviterte til konferanse om matjord ved Røde Kors lokaler i Oslo.

- Se mulighetene
Både Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete og stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten (KrF) holdt innlegg der mulighetene for boligutvikling utenfor dyrkbar jord sto sentralt.

Liv Signe Navarsete under konferanse om matjord holdt av Norges Bondelag 28.02.13. Foto: Lars Brock Nilsen

- Vi må klare å se mulighetene, sa Navarsete og henviste til målet om å kunne spre vekst utover Oslos nærområder. En av planene har vært å kunne bygge ut byer med plass til titusenvis av mennesker i lokalområder som fortsatt ligger sentralt. Hensikten er å kunne sikre matjord i fremtiden.

I bondelaget mener de at mulighetene for å kunne dyrke sin egen mat er essensielt. Det er forventet at Norges befolkning vil øke med én million mennesker innen 2030. FN har beregnet at matproduksjonen i denne perioden på verdensbasis må stige med 60 prosent. Ikke alle de fremmøtte delte bøndenes bekymringer.

Dårlig utnyttet by
- Jeg skal være den store konkurrenten til å bevare matjorden, nemlig boliginteressene, sa Michael Tetzchner (H) til forsamlingen. Han talte for det økende behovet for rimeligere boliger, men prøvde og å komme med muligheter for å kunne sikre gode dyrkeforhold i fremtiden.

-Vi kan også utnytte andre arealressurser. Oslo er en lavere utnyttet storby enn de fleste. Man kan gjennomføre en fortettingsstrategi i Oslo uten å måtte tenke hverken utvidelse eller bruk av andre arealer enn de som er regulert til urbane forhold. Vi kan lage en ganske spennende by og, sa Tetzchner. Han mente også å finne et klart paradoks i hovedstadens bydeler.

Foto: Lars Brock Nilsen

- De bydelene man tror er godt utnyttet, altså de nye drabantbyene, har stort rom mellom seg. De gamle bydelene som Majorstuen og Frogner har byens høyeste tetthet, og det er der hvor folk virkelig trives. Dette er et eksempel på at høy utnyttelse ikke behøver å bety lav trivsel. Så bypolitikerne har også sitt å gjøre.

Omdisponering bør gi dobbelt opp
Dagfinn Høybråten talte matjordas sak, og understreket at det ikke er en menneskerett å bygge bolig på dyrket mark.
- Egentlig burde man stille et krav til utbygger om å dyrke opp dobbelt så mye som man bygger ned. Vi er nødt til å tørre å diskutere slike tøffe virkemidler, sa Høybråten.

Han stilte seg og kritisk til enkelte punkter i landbruksmeldingen.

- Kan vi ha så høye ambisjoner om matproduksjon som Stortinget og regjeringen har lagt opp til i landbruksmeldingen, dersom vi ikke er villige til å ta bedre vare på produksjonsgrunnlaget som ligger i matjorda?

Dagen markerte Høybråtens siste dag som stortingspolitiker, og enkelte spesielle personer var i tankene til Krf-veteranen denne dagen.

- Jeg har lyst til å se mine barnebarn i øynene mens de går og rusler på den myra som min oldefar brøt opp med håndmakt i 1909 og si; «Ja, bestefar gjorde ihvertfall sitt», sa Høybråten til applaus fra de fremmøtte.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag