RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Jeg klinte til

Sist oppdatert:
OSLO TINGRETT (TV 2 Nettavisen): I detalj fortalte drapstiltalte hvordan han drepte Marius Kolstad med hammer, og hvordan han oppdaget at en annen var tiltalt for drapet.

I Oslo tingrett mandag fortalte den 41 år gamle mannen at han fryktet sin barndomskamerat Marius Kolstad, og at han handlet i nødverge da han drepte ham.

Mannen fortalte i detalj hvordan han slo i hjel den tidligere norgesmesteren i kroppsbygging med hammer. Han innrømmer også at han slo en rekke ganger, noe som får statsadvokat Petter Mandt til å tvile på at det var snakk om selvforsvar.

Narkotika
Søndag 21. mars 1999. Den i dag 41 år gamle barndomskameraten til Marius Kolstad var oppe hos sin venn for å kjøpe narkotika.

- Kolstad hadde 5 gram heroin som han skulle selge. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte pakke heroinet i brukerdoser og være med å selge det for ham, fortalte den tiltalte.

Etter en salgstur til Jernbanetorget kom de to mennene tilbake i leiligheten til Kolstad i Konowsgate i Oslo. Der startet opptakten til det som endte med drap.

Truet
Den drapstiltalte 41-åringen la skylden for hendelsen på bruk av narkotika.

- Han (Kolstad) begynte å bli litt surrete. Han husket ikke at vi hadde solgt dopet, og at han hadde gjort opp for de 5 grammene. Han beskyldte meg for å ha tatt det, sa tiltalte.

Mannen fortalte hvordan han hadde forsøkt å få Kolstad til å forstå at heroinet var solgt. I følge ham var Kolstad fast bestemt på at tiltalte hadde tatt heroinet.

- Han ble mer og mer truende. Blant annet åpnet han et vindu bak meg og truet med å kaste meg ut hvis jeg ikke fant fram dopet. Så hentet han en hammer på kjøkkenet, sa tiltalte i retten.

I flere timer skal Kolstad ha truet den tiltalte, og gitt ham flere tidsfrister for å finne fram dopet. Samtidig skal den tiltalte ha forsøkt å forklare at de to sammen hadde solgt heroinet på gata.

- Han var død
I stua satt de to mennene og ventet. Kolstad lå i sofaen med hammeren i hånda. Den tiltalte satt på andre siden av bordet.

- Kolstad hadde gitt meg en tidsfrist for å hente de fem grammene. Da tiden hadde utløpt følte jeg at Kolstad bygget seg opp til å gjøre slutt på det.

- Jeg hoppet over bordet og nappet hammeren ut av hånden hans og klinte til. Det var som om lynet slo ned. Alt gikk så fort. Jeg var på vei over ham og mot døra da jeg kjente hånda hans på hoften min. Jeg var så panikkslagen. Jeg må ha bare slått og slått. Jeg var livredd. Så redd, så redd. Mens jeg slo så slapp han alt. Han var død.

Var på vei til politiet
- Jeg løp ut av huset og gikk ned til politihuset, men jeg gikk ikke inn. Jeg flakket rundt i området der i over en time. Jeg begynte å tenke at kanskje torpedoene ville statuere et eksempel for at de skulle være hellige kuer.

- Så du meldte det ikke for politiet fordi du var redd for hevn? spurte dommer Erling Agder.

- Ja, jeg var ikke redd for politiet, men for andre torpedoer, sa tiltalte.

I ettertid fortalte den tiltalte om drapet til flere venner og bekjente, men aldri til politiet til tross for at han var i flere avhør.

- Hva sa vennene dine da du fortalte om drapet? ville Agder vite.

- De sa jeg måtte se framover. Det virket som om de skjønte situasjonen og hva som hadde skjedd. At jeg hadde ham mer en nok problemer med ham, sa tiltalte.

Tilsto
Flere år senere ble den tiltalte innhentet av fortiden. Han hadde begynt på Metadonprosjektet. Torsdag 10. oktober 2002 sto han i kø hos Metadonprosjektet i Bygdøy Alé.

- Foran meg i køen sto en mann som med en stevning i hånda. Han var innkalt som vitne i en rettssak som skulle begynne påfølgende mandag. Han hadde bodd i samme blokka som Kolstad. Jeg skjønte hvilken sak det var. Da plutselig begynte det å plage meg igjen, fortalte den tiltalte.

Samme dag tente han på resepsjonen ved hospits Villa Monte i Stockflethsgate i Oslo, og drapstruet resepsjonisten.

- Jeg fortalte historien til han som jobbet der. Jeg ba ham ringe politiet for at de skulle hente meg, men det ville han ikke. Så ringte jeg politiet og fortalte det til dem, men de virket ikke så veldig interessert de heller.

Tente på
- Så jeg satte i gang et skuespill over telefonlinja, fortalte den tiltalte. Med politiet på linja, truet han med å drepe resepsjonisten.

- Det var ikke meningen å skremme resepsjonisten, men å få politiet til å komme. Jeg forstår at det virket litt skremmende, sa tiltalte i retten.

Etter å ha ventet en stund utløste han brannalarmen, tente på i resepsjonen, og tømte to brannslukkingsapparat i resepsjonen. På dette tidspunktet forsvant resepsjonisten og like etterpå kom politiet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere