*Nettavisen* Nyheter.

- Jeg ville ha fokus på forskjellsbehandlingen muslimske jenter opplever

OPPLEVDE TVANGSEKTESKAP: 38 år gamle Jeanette er født i Norge med foreldre fra Pakistan. Hun opplevde å bli giftet bort mot sin vilje som 16-åring etter at familien flyttet tilbake til Pakistan. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Jeanettes blogginnlegg om islams kvinnesyn skapte opphetet debatt. Møt henne i Det store intervjuet.

13.06.15 13:22

OSLO (Nettavisen): - Hun er modig, og hun har gitt håp til mange unge kvinner. Svaret hennes kan redde liv.

38 år gamle Jeanette setter de brune øynene i meg og snakker tydelig, som for å forsikre seg om at jeg forstår det hun nå sier. Hun snakker om Hadia Tajik (31). Ap-nestlederen og stortingsrepresentanten svarte på et åpent brev fra Jeanette om islam, ekteskap og kvinners rett til selv å velge.

Jeanette spurte rett ut - på bakgrunn av Hadia Tajiks ekteskap med Stefan Heggelund: «Kan muslimske jenter nå ekte ikke-muslimer eller er det bare narrespill? Er det sære regler for kun deg som får sin kjærlighet, kjærlighet som er strengt forbudt for alle andre muslimske jenter?»

Blogginnlegget som utløste debatten: Åpent brev til Hadia Tajik

Klikk på bildet for å forstørre.

Noen mente avsenderen gikk for langt og utfordret Tajik om spørsmål som var private. Men Tajik tok ballen og ikke kvinnen og vant Jeanettes respekt:

«Andre kan ikke definere min religion for meg. Jeg er født med et hode, og liker å bruke det. Hvis Gud ikke er enig, blir Hun og jeg nødt til å snakke sammen. Lenge», svarte Tajik blant annet. Hun gjorde det også klart at hun betrakter seg som muslim, mens hennes ektemann ikke er det.

Utløste het debatt

Jeanettes brev skapte overskrifter og debatt. Det ble gjengitt som gjesteblogg i Nettavisen og førte til storm på sosiale medier. Er det lov for muslimer å gifte seg med ikke-muslimer og åpner aksept av arrangerte ekteskap for tvang og press mot unge kvinner?

Jeanette ser på Tajik som en rollemodell og en døråpner for en debatt om arrangerte ekteskap og islams kvinnesyn.

«Problematikken med tvangsekteskap forsvinner ikke selv om vi har en krisetelefon»

- Hele problematikken med tvangsekteskap er vanskelig å snakke om i Norge, for da pirker man borti en annen kultur. Men problematikken forsvinner ikke selv om vi har en krisetelefon og gutter og jenter kommer seg vekk og bort fra familien, sier hun.

Klikk på bildet for å forstørre.

VANSKELIG TEMA: - Hele problematikken med tvangsekteskap er vanskelig å snakke om i Norge, for da pirker man borti en annen kultur, sier Jeanette. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Støttespillere

Jeg treffer Jeanette samme dag som hun kommer til Oslo og dagen før hun har avtalt et møte med Tajik på Stortinget. Det er et møte Hadia Tajik har invitert til og som Jeanette ser fram til. Nettavisen møter Jeanette på avtalt sted i en trivelig bakgård på Oslo østkant. Det er en kveld som bærer bud om en mulig sommer. Hun er kledd i en tynn genser og jeans og tenner seg en røyk etter at vi har hilst.

Rita Karlsen er også der. Hun er bedre kjent som daglig leder i Human Rights Service (HRS), en tenketank på den politiske høyresiden som mange vil forbinde med sterk innvandringsmotstand og islamkritikk. Jeanette har jobbet for og med organisasjonen, og hun har en historie med Hege Storhaug og Rita Karlsen som går tilbake til 1999, den gang hun sto åpent fram med sine erfaringer rundt tvangsekteskap. Viktigere enn at hun har jobbet for HRS, er at de har «vært der for henne», sier hun selv om Storhaug og Karlsen. Koblingen til HRS gjorde at flere spurte om Jeanettes åpne brev var et forsøk på «å ta» Tajik, en muslim i den norske regjeringen. Brevet og debatten ga også vann på mølla til noen av dem som snakker høyest om snikislamisering: « Enten har Hadia Tajik forlatt islam eller så har hennes ektemann konvertert til islam. Dette bør snart avklares», tvitret Peder Nøstvold Jensen, alias Fjordman. Rita Karlsen, som tar vennlig imot når Nettavisen skal møte Jeanette og deretter lar oss få snakke under fire øyne, bare rister på hodet og ler av påstanden om at utspillet var en «drittpakke» mot Hadia Tajik.

Slik svarte Hadia Tajik: - Jeg er muslim. Min mann er ikke muslim.

Jeanettes egen historie

For å forstå hvorfor Jeanette i utgangspunktet var fylt både av sinne og beundring overfor Hadia Tajik og hvorfor hun skrev som hun gjorde til Ap-politikeren, må vi høre Jeanettes egen historie. Jeanette er for øvrig ikke hennes døpenavn, men det er hennes navn i dag. Hun ønsker ikke at vi bruker etternavnet i omtalen av henne, og det har Nettavisen valgt å respektere.

- Jeg er en norsk-pakistansk jente født her i Norge i 1977. Mine foreldre kom fra Lahore, storbyen i Pakistan med så mange farger og så mange nyanser. Jeg var den eldste datteren i søskenflokken, innleder hun.

Hun beskriver en oppvekst i en tradisjonsbundet muslimsk familie, selv om hennes nå avdøde far, slik hun oppfattet det, også hadde tanker som pekte mot en mer liberal tolkning av islam.

- Fikk ikke den datteren han håpet på

- Min far var opptatt av kvinner og menn står skulder ved skulder. Jeg tror ikke han ville snakket sånn hvis han visste hva jeg lærte av det. Jeg tror ikke han fikk den datteren han håpet på. Han skulle ønske at jeg, med mine verbale ferdigheter og tøffe karakter, var en gutt. Jeg husker han sa til meg: «Du er et geni. Det er trist at du er en jente». Men han satte en kurs for meg og fikk meg til å tenke større. Jeg respekterer ham for det, sier hun.

Hun sier farens konklusjon, som ble førende for de valg han siden tok for henne, var typiske i deres kultur. Hun var en jente i et system der maktposisjoner var fordelt etter alder og kjønn med jentebarn nederst.

- Det viser seg blant annet i spørsmålet om seksualitet. Hvis en kvinne bestemmer over sin egen seksualitet, er hun horete.

- Det min far til slutt kom til når det gjaldt sin datters frihet, var at Gud hadde gjort mannen ansvarlig for kvinnen. Dermed var det opp til mannen hvor mye frihet kvinnen skulle ha eller ikke ha.

Klikk på bildet for å forstørre.

KVINNENS FRIHET: - Det min far til slutt kom til når det gjaldt sin datters frihet, var at Gud hadde gjort mannen ansvarlig for kvinnen. Dermed var det opp til mannen hvor mye frihet kvinnen skulle ha eller ikke ha. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Ble seksuelt misbrukt

Hun vokste opp både i Norge og Pakistan, for familien flyttet til Pakistan igjen etter en ti års tid i Norge. Det skulle bli starten på en vond tid.

- Jeg ble seksuelt misbrukt fra jeg var elleve til jeg var tretten år, hver dag, men ikke i helgene. Det var en lærer som skulle hjelpe meg med leksene etter skoletid. Som liten jente visste jeg ikke hva dette var. Det eneste jeg husker var at det var ekkelt. Det var ikke samleie, men han puttet hendene sine under klærne mine og tafset overalt. Da jeg omsider klarte å fortelle foreldrene mine om dette, ble jeg anklaget for å ha gitt ham feil signaler. Slik de så det er det kvinnen som frister mannen. Det er religion. Vi er djevelens fristerinner. Jeg har ikke lyst til å være islamkritiker, men hvordan kan man påstå at islam er fredelig når det har et sånt kvinnesyn? spør hun.

«Ifølge religionen er vi djevelens fristerinner»

Om slike holdninger bare skal tilskrives religion eller også tradisjon, mener hun er lite relevant:

- Når man prøver å legge ansvaret på tradisjonen, er det som å forsøke å kappe hodet av monsteret, og så kommer det hele tiden nye hoder. Skal man finne hjertet til monsteret, er det dessverre snakk om religiøse ledere som forteller folk at det er dette Gud vil. Man får ikke tatt et oppgjør med det, fordi det er religion. Og resultatet er at jenter lider.

Klikk på bildet for å forstørre.

SKAPTE OVERSKRIFTER: Jeanettes brev til Tajik skapte overskrifter og debatt. Det ble gjengitt som gjesteblogg i Nettavisen og førte til storm på sosiale medier. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Ble giftet bort som 16-åring

- Da jeg var 16 år fant de ut at det var tryggest å gifte meg bort, for jeg viste interesse både for jenter og gutter. Det var som et hvilket som helst arrangert ekteskap. Det kom en familie på besøk. Jeg måtte gå forsiktig forbi rommet, servere te eller noe sånt. Neste dag kom hele slekten til mamma og pappa og huset var fullt av gjester i tre dager. Så spurte pappa meg, og samtidig minnet han meg på hva jeg hadde lært tidligere; at når den dagen kom, skulle jeg ikke si ja eller nei, men si at dette valget var det opp til mor og far å ta for meg. Det var ikke noe jeg kunne ha gjort. Jeg ristet på hodet flere ganger da far spurte meg alene, men så hentet han tante og onkel, så satt alle sammen der. Jeg hadde ingen vei ut. Hadde jeg sagt nei, ville jeg fått juling.

Det som så fulgte i ekteskapet beskriver hun som sexslaveri og voldtekt. Hun forteller at hun fikk skjenn da hun betrodde seg til moren og klaget.

«Han er mann, han har lov», skal moren ha svart.

- Hun skammet seg over at jeg klaget, sier Jeanette om morens reaksjon.

Fødte i Norge

Fire måneder på vei og 17 år gammel ble hun sendt til Norge for å føde. Familiens plan skal ha vært å få henne dit for å berede grunnen for at andre skulle komme etter. Det som ifølge Jeanette var en strek i regningen for familien hjemme i Pakistan var at barnevernet tok over og hun ble kjørt til et mødrehjem der hun bodde i ett år.

- Det var starten på min integrering. Der fikk jeg i fred og ro danne meg et inntrykk av nordmenn, sier hun.

«Mødrehjemmet var starten på min integrering».

Senere var det snakk om å ordne skilsmisse fra ektefellen og at hun skulle gifte seg med en fetter i Norge. Hun samtykket først i å gifte seg på nytt, men etter å ha møtt ham, nektet hun og rømte. Hun sier hun ble drapstruet av familien. Disse truslene ble anmeldt til politiet.

Fra da av sto hun på egne ben og var alene i Norge – med omsorgen for en datter.

- Det har vært tøft.

Mens hun bodde på et krisesenter, hadde Aftenposten kommet med en anmodning om noen ville la seg intervjue anonymt om tvangsekteskap. Hun stilte til intervju, men ble provosert av å se hva imamer svarte i debatten som fulgte. Da programleder Per Ståle Lønning i TV 2 satte temaet tvangsekteskap på dagsorden og spurte seerne om noen hadde opplevd dette, tok hun kontakt. Hun sto fram i en TV 2-reportasje høsten 1999. Det var da hun traff Hege Storhaug for første gang. Storhaug var på det tidspunktet tilknyttet TV 2 som journalist. Året etter ble Human Rights Service startet opp og Jeanette ble med og jobbet for organisasjonen i en periode før helsen sviktet og hun trakk seg tilbake. Hun har diagnosen post-traumatisk stresslidelse.

Spurte ut imamer med skjult mikrofon

Hun har ved flere anledninger vært med og sette søkelyset på islam i det norske samfunnet. I 2002 tok hun med seg en båndopptaker inn til imamer og spurte dem hva hun skulle gjøre hvis hun hadde et godt øye til en norsk gutt. Svaret var at muslimske kvinner ikke kan gif te seg med ikke-muslimske menn, noe det ble oppslag om i Dagbladet.

- De forteller oss helt andre ting enn de forteller dere. Vil dere ha sannheten, må dere sende inn journalister med somalisk eller pakistansk bakgrunn, sier hun om imamene.

Jeanette klarte å komme seg bort fra ekteskapet hun ble tvunget inn i, men følelsen av å ha et ansvar for andre som kommer i en slik situasjon, har ikke sluppet taket.

- Jeg synes det er trist at det er så mange skjebner som lider i Norge mens myndighetene later som om det ikke eksisterer. Skulle de ha gjort noe, må de kreve noe av norske muslimer, og det synes ikke som de vil det.

Klikk på bildet for å forstørre.

VIL HA DEBATT: - Vi må ta tak i dette og gjøre noe med det, selv om det tar flere generasjoner, sier Jeanette om kvinners stilling innen islam. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Vil bruke lovverket

Selv tar hun til orde for å bruke lovverket overfor norske innvandrermiljøer for å sikre den enkeltes rettigheter. Hun vil stoppe søskenbarnekteskap og innføre forsørgerkrav, slik at man ikke kan hente ektefeller fra utlandet uten samtidig å kunne forsørge dem. Hun mener det vil være riktig å innføre et tilknytningskrav for ektefeller, slik at de ikke uten videre kan hentes i utlandet.

- Hvor viktig er det å la foreldre få fortsette å praktisere sin kultur, når det går så hardt ut over norske borgere, når de ikke får den friheten andre borgere har? spør hun.

- Hva tenker du at Hadia Tajik kan bidra med?

- Hun tør å snakke om Koranen, og kanskje kan hun være med og bidra til at sharialover og hadither blir utdatert, at vi får fokus på menneskerettigheter og at det ikke bare står predikanter og snakker uten å ta ansvar, men sier at det er slik Gud vil det skal være. Da jeg skrev brevet til henne ville jeg ha fokus på den forskjellsbehandlingen jenter opplever og som jeg mener ingen tar tak i. Hun fikk gifte seg med en norsk gutt, noe imamen fortalte meg at jeg ikke kunne gjøre. Vi må diskutere hva integrering innebærer.

«Vi må diskutere hva integrering innebærer».

Jeanette ser på Hadia Tajik som en modig representant for nordmenn med innvandrerbakgrunn.

- Hun har giftet seg med en person som ikke er muslim, men anser seg fremdeles som muslim. Hun er sin egen herre. Det er vakkert, og det er en start. Hun kan ha reddet liv, og hun har gitt håp til mange unger jenter. Vi må ta tak i dette og gjøre noe med det, selv om det tar flere generasjoner. Dette handler om et skille mellom hva som fører oss videre som et vellykket samfunn, og hva som ikke gjør det.

Fredag troppet Jeanette opp i Stortinget og fikk snakket med Hadia Tajik. Hva som ble sagt der var de to kvinnene enige om å holde for seg selv, men det var et møte begge i etterkant sa de satte pris på.

Les også: - Noen imamer er på glid

Annonsebilag