*Nettavisen* Nyheter.

- Kong Olav var fra en annen verden

POPULÆR KONGE: Kong Olav V var konge i Norge i 33 år, og fikk betegnelsen folkekongen. Han var en populær konge. Søndag er det 25 år siden kong Olav døde, den 17. januar 1991.

POPULÆR KONGE: Kong Olav V var konge i Norge i 33 år, og fikk betegnelsen folkekongen. Han var en populær konge. Søndag er det 25 år siden kong Olav døde, den 17. januar 1991. Foto: (Scanpix)

Det er nå 25 år siden kong Olav døde, og vi fikk et nytt kongepar.

24.02.16 15:06

Søndag 17. januar er det 25 år siden kong Olav døde. Folkekongen gikk bort dagen da Irak-krigen brøt ut, og han satt og så på tv på Kongsseteren da han fikk et hjerteinfarkt som førte til hans død senere på kvelden.

På Slottsplassen begynte folk å tenne lys, legge ned blomster og tegninger. Hele Norge var i sorg over tapet av den svært så populære kongen gjennom 33 år.

- Alle lysene var et uttrykk for en enorm kjærlighet til han som fikk navnet folkekongen. Det var jo en veldig oppslutning rundt kongehuset på den tiden, og kong Olav var en person som samlet alle generasjoner, sier medieforsker og tidligere ansatt i kongens stab, Carl-Erik Grimstad.

Klikk på bildet for å forstørre.

KONGEFAMILIEN: Dronning Maud og kong Haakon med sønnen kronprins Olav. Foto: (Scanpix)

Kongen ble 87 år gammel, men det var ingen som visste at han skulle bli Norges konge da han ble født 2. juli 1903 i England.

Les også: Slik skal kongeparet feires

Var prins av Danmark

Kong Olav var sønn av prins Carl av Danmark, og britiske prinsesse Maud. Han fikk navnet Alexander Edward Christian Frederik, prins av Danmark.

Men da han var to år gammel ble hans far norsk konge, under navnet Kong Haakon VII, og han selv fikk da navnet vi alle kjenner, nemlig Olav.

Kronprins Olav giftet seg med sin svenske kusine, prinsesse Märtha i 1929. Sammen fikk de tre barn, prinsesse Ragnhild, prinsesse Astrid, og prins Harald.

Klikk på bildet for å forstørre.

NYGIFT: Kronprins Olav og kronprinsesse Märtha vinker farvel fra togvinduet på Østbanestasjonen før de la ut på sin seks uker lange bryllupsreise. Foto: (Scanpix)

I 1954 opplevde kronprinsen å bli enkemann, da kronprinsessen ble syk og døde. Året etter ble kong Haakon syk og kronprins Olav fungerte som kronprinsregent fram til kong Haakon døde 21. september 1957.

Den 22. juni 1958 ble kong Olav signet i Nidarosdomen.

- En mann av en annen tid

Kong Olav ble en synlig konge, som alle respekterte. Han var streng og autoritær, og fikk en helt spesiell plass i nordmenns hjerter.

- Kong Olav var en person med en enorm respekt. Han var en autoritet på grensen til det autoritære, sier Grimstad, og utdyper:

- Han var jo en mann av en helt annen tid. Han vokste opp i et miljø som var preget av britisk imperietenkning, feiret høytider med den britiske kongefamilien og hadde venner og slekt i Storbritannia. Han var i det hele tatt en mann av en annen verden, sier han.

Grimstad påpeker samtidig at Kong Olav var god på å omstille seg.

- Via utviklingen i Norge, som han selv fulgte på veldig nært hold, hadde han en enorm omstillingsevne. Det å være vitne til prosessene i førkrigsårene i Norge på 20- og 30-tallet, må jo ha krevd mye av en monark med britiske og danske aner, som var veldig sterkt knyttet til dynastiene i Europa, sier medieforsker Grimstad.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

HISTORISK BILDE: Dette bildet av Kong Olav som tar trikken til Holmenkollen under oljekrisen i 1973, der Kongen tilbyr seg å betale billetten med en tier, er blitt et symbol på folkekongen. Foto: Jan Greve (NTB Tema)


- Aktiv rolle i å gjenreise Norge

Etter utbruddet av 2. verdenskrig, flyktet daværende kronprins Olav med sin far, kong Haakon, til London. Det siste krigsåret var han også norsk forsvarssjef, før han kom tilbake til landet og 12 år etter krigen ble konge.

- Etter krigen da han kom på tronen selv, så fikk han hele gjenreisingen av Norge i fanget. Stemplet folkekonge skyldes jo at han hadde en veldig aktiv rolle i å gjenreise Norge, samt møtet med utfordringer også sent i hans liv, særlig knyttet til flyktninger, sier Grimstad, og legger til:

Klikk på bildet for å forstørre.

TRE GENERASJONER: Kong Olav, prins Haakon Magnus og kronprins Harald. Foto: (NTB Scanpix)

- Han hadde jo selv vært flyktning og forsto kanskje den situasjonen bedre enn mange andre, og var veldig lydhør overfor nye landsmenn.

- Kong Harald er mer folkelig

Grimstad mener likevel at kong Harald fortjener betegnelsen folkekonge mer enn sin far.

- Jeg mener jo at kong Harald har et mye større krav på tittelen folkekonge enn hans far har. Han er mer folkelig, mer jovial og viser mer følelser, og er selvfølgelig preget av at han har hatt en kone gjennom hele sitt liv, sier han.

Etter at kronprinsesse Märtha gikk bort, styrte Kong Olav landet alene.

- Kongehuset ble stående som et ganske staut og militarisert kongehus, med veldig strenge rutiner og liten evne til å se estetiske verdier. Så det største skillet mellom Kong Olav og Kong Harald, er at kongehuset har blitt mye mer feminisert, sier Grimstad.

Han forteller at Kong Olav også hadde få kvinner i staben på Slottet.

- I dag er det en selvfølge at det skal være kvinner i nære stabsfunksjoner, og det var helt utenkelig i Kong Olavs tid, sier kongeeksperten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

SPORTSINTERESSERT: Kronprinsesse Sonja fotografert sammen med kong Olav i Holmenkollen i mars 1971. Foto: Erik Thorberg (NTB scanpix)


- Flere fikk passet påskrevet

Grimstad tror dessuten at mange opplevde Kong Olav som streng.

- Jeg tror nok at han for mange virket distansert, streng og myndig. Det var ingen som la seg ut med Kong Olav. Det var ingen som turte å si fra. Han hadde jo også et enormt temperament, så klart det var mange som fikk sitt pass påskrevet. Heller ikke familien gikk fri for det, sier Grimstad.

Selv fikk han oppleve kongefamilien på nært hold da han ble ansatt på Slottet i 1990, først som sekretær for kronprinsesse Sonja.

- Jeg tror mange var skeptisk til at jeg ble ansatt, fordi jeg hadde presseerfaring. Det var nemlig ingen kommunikasjonsenhet på Slottet, og selv da jeg ble ansatt fikk jeg høre at det ikke kom på tale med en slik avdeling. Man var jo ikke vant til kritiske spørsmål, sier han.

Han husker også godt at de ansatte ble tatt svært godt vare på.

- Til lunsj hver dag kom det en tjener med lunsjen på et sølvfat til meg, og med den maten jeg hadde bestilt på kjøkkenet om morgenen. Det sier litt om Kong Olav. Da kong Harald overtok fikk vi kantine, sier Grimstad.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

LYS FOR KONGEN: Folk tente lys og la ned blomster på Slottsplassen som en siste hilsen etter at kong Olav V døde 17. januar 1991. Foto: (Scanpix)


- Betydde mye som familieoverhode

Da kong Olav døde 17. januar 1991, hadde Grimstad jobbet ett år på Slottet. Han fikk beskjeden da han var i Madrid for å forberede et besøk.

- Jeg var i Madrid for å planlegge et besøk for kronprinsen og kronprinsessen som skulle ha foregått senere på året, da jeg fikk beskjed om at Kong Olav var død gjennom en oppringning fra ambassaden i Madrid. Da var det bare å komme seg hjem, sier Grimstad.

De neste dagene jobbet han og resten av staben på Slottet nærmest døgnet rundt, med forberedelsene til den kongelige begravelsen.

- Jeg tror ikke mange forstår hvor mye planlegging som ligger bak en kongelig begravelse. Det gikk litt over stokk og stein, men jeg er forundret over hvor fort det kunne gå. Det var selvfølgelig beredskapsplaner for dette, men det skjer aldri etter planen, sier han til Nettavisen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

BEGRAVELSE: Fra prosesjonen med kong Olavs båre trukket av et militært kjøretøy fra Slottet til Oslo Domkirke 30. januar 1991. Kongefamilien i sorg går bak båren. Foto: (NTB scanpix)


100.000 mennesker fulgte prosesjonen med kong Olavs båre gjennom Oslos gater 30. januar 1991. Hele Norge sto stille den dagen.

Det var først en seremoni i Oslo domkirke, og deretter en privat avskjed med den kjære kongen i Slottskapellet på Akershus slott.

- Jeg var i Slottskapellet, og da fikk man et mye tettere inntrykk av hva Kong Olav betydde som familieoverhode. For han var jo det, sier Grimstad.

Søndag, på dagen 25 år siden kong Olav døde, skal det markeres i hovedstaden at vårt nye kongepar har sittet på tronen i like mange år.

Les også: Slik skal kongeparet feires
Her kan du se jubileumsprogrammet

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.