RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Må lære av arbeidslivet

(Foto: Cornelius Poppe / Scanpix)
Sist oppdatert:
Studier ved høyskoler og universiteter skal knyttes mer opp mot arbeidslivet. Bachelor-graden skal gjøres mer yrkesrettet.

Dette er to av tiltakene fra regjeringen i kompetansemeldingen som kommer i juni.

- Det har vært for stor avstand mellom teori og praksis ved studiene. Nå gjør vi noe for å bedre på dette, sier statsråd Tora Aasland (SV) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Hun er forskningsminister og ansvarlig statsråd for høyere utdanning. Etter å ha besøkt samtlige av de 35 statlige universitetene og høyskolene, har Aasland en klar melding: Universiteter og høyskoler må samarbeide mer med det regionale arbeidslivet.

Oppretter råd
- Vi jobber med et forslag om å opprette råd for samarbeid med arbeidslivet ved alle universiteter og høyskoler. I tillegg ber vi om forslag på hvordan bachelor-graden kan bli mer yrkesrettet. Disse studiene må gjøres mer relevante slik at de passer til etterspørselen i næringslivet, samtidig som vi ikke mister den vitenskapelige forankringen i fagene, sier Tora Aasland.

Hun vil ha en varig dialog med arbeidslivet om utvikling av gradsutdanninger pluss etter- og videreutdanning både når det gjelder innhold og fleksibilitet. Det skal settes spesielt fokus på hvordan bachelor-graden kan styrkes.

Frivillig praksis
Kunnskapsdepartementet ønsker videre å innføre en ordning med frivillig praksis i Norge. I stortingsmeldingen vil det bli vist til at Danmark har gjort gode erfaringer med å erstatte deler av utdanningen med et praksisopphold.

Aasland ønsker ikke å gjøre slike opphold til en obligatorisk del av utdanningene, men hun ser for seg at praksisperioder kan gjennomføres som en integrert del av studiet.

Regjeringen mener at det på sikt skal vurderes om frivillig praksis i høyere utdanning skal innføres som en rettighet.

Økt etterspørsel
I årene som kommer tror Aasland det vil bli økt etterspørsel etter høyere utdanning.

- Det blir stadig flere ungdommer i passende alder for høyere utdanning, forteller Aasland.

Allerede i 2020 vil det være 150.000 flere i aldersgruppen 19-30 år. Dette vil kunne føre til økt etterspørsel etter studieplasser.

- Andelen ungdom som ønsker høyere utdanning har økt de siste tjue årene. I økonomiske motgangstider blir dette ytterligere forsterket, sier Aasland.

Samtidig er hun opptatt av at flere godt voksne mennesker kommer til å søke høyere utdanning når det er vanskelig å få jobb.

- Denne gruppen har ofte andre behov enn de unge studentene. De har gjerne jobb og familie, og etterspør deltids- og desentraliserte tilbud om høyere utdanning, sier Aasland.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere