*Nettavisen* Nyheter.

- Mamma, jeg vil dø

Foto: Privat

Ingrid Helene Jurs (16) overlevde bilulykken mot alle odds, men mistet livslysten under smertehelvetet som fulgte.

27.03.10 12:20

«Ring», «Ring», «Ring».

- Hallo, du snakker med Morten.

- Er du en av foreldrene til Ingrid?, spør en ukjent person.

- Ja, jeg er faren hennes.

- Ingrid har vært i en svært alvorlig bilulykke. Dere må komme til Bærum sykehus så fort som mulig.

- Hva!? Hæh!? Vi kommer så raskt vi klarer, svarer Morten.

- Ja, det tror jeg dere absolutt bør...

Morten Jurs og hans ektefelle Hege Jurs mottok telefonen alle foreldre frykter, men ingen tror de vil få.

Les også:Bryr de seg ikke om å spare unge liv?

Adrenalin tar overhånd
- Stopp! Stopp! Stooopp!!!

23. mai 2009 ble en bil totalvraket da den krasjet i et tre. I bilen satt det ungdommer, hvorav ingen var over 16 år. Ingrid - som var 15 år på ulykkesdagen - forteller til Nettavisen at trekløveret bare skulle ta en liten tur for moro skyld. De kom 400 meter fra egen oppkjørsel før det gikk fryktelig galt.

- Kompisen min kjørte bilen. Plutselig begynte han kjøre fortere og fortere. Jeg og «Henrik» i passasjersetet fikk panikk, og ropte at han måtte senke farten.

Intens frykt strammet grepet om stemningen i bilen. Sjåføren reagerte ikke. Gutten trykket gasspedalen enda hardere inn. Han forsvant inn i en slags transe. Adrenalinet tok overhånd. Det var umulig å få kontakt.

- Vi hylte og skrek til han. STOPP!!! Henrik begynte å gråte, og jeg forsto at dette ville ende galt, forklarer Ingrid.

Les også:- Denne famlien kunne vært i live

Frontkolliderte med trestamme
Plutselig var bilen ukontrollerbar. Deres skjebne hvilte ikke lenger i sjåførens hender. Hun minnes synet som møtte henne da kjøretøyet forsvant ut av veibanen.

- Et stort tre med tykk stamme. Rett foran oss... Så ble det mørkt.

Ingrid kom til seg selv få sekunder senere. 16-åringen folder hendene sammen på stuebordet. Det er tydelig at hun tenker. Hun leter etter ordene som skal definere et ubeskrivelig øyeblikk.

- Jeg slet med å puste. Alt beveget seg i ekstremt sakte film. Hendene mine var langsomme i bevegelsene, forteller hun.

Ingrid koblet fra sikkerhetsbeltet, og kameraten sparket opp døren. Den unge jenta trodde hun hadde tråkket utenfor bilen da kroppen plutselig falt i bakken.

- Jeg bare lå der uten å kunne røre på meg, forklarer hun.

Les også:Her frontkolliderer vi

Reddet av brukket rygg
Ingrid lå ikke lenger enn ti minutter før ambulansen kom, men hun understreker at det føltes som flere timer. Hun konkluderte med at hun fra dette øyeblikk var lam resten av livet. Ingrid begynte smått å planlegge hvordan livet i rullestol skulle bli.

- Jeg husker jeg tenkte at vi i første omgang måtte flytte fra huset vi bor i nå. Der er det altfor mange trapper, humrer hun.

Jenta tok heldigvis feil. Ryggen var brukket og paralyserte henne midlertidig. En ren og skjær tilfeldighet som reddet Ingrids liv.

- Jeg visste ikke at jeg hadde store indre skader. Hadde jeg reist meg opp og gått av sted ville jeg antakeligvis dødd, påpeker Ingrid.

Dette har legene fortalt i ettertid. Da sykebilen kom til stedet begynte helsepersonalet å klippe av klærne til Ingrid.

- Det var litt krise. Jeg hadde jo tyvlånt Carina (søsteren) sine klær!, utbryter 16-åringen.

Les også:Norge: 617 km. Sverige: 4200 km.

Familien ble satt på vent
Da Hege og Morten kom på sykehuset rakk de akkurat å se en likblek datter med tomt blikk forsvinne på en båre i sykehuskorridorene. Tilbake sto foreldrene. De var stille. De var redde.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Privat

- Jeg tenkte at dette kunne være siste gang jeg så henne, forteller Hege.

Alt hun ville var å hyle for fulle lunger og bli totalt hysterisk, men hun klarte holde det tilbake. Øynene til mor Hege har blitt speilblanke under perioden Nettavisen har vært hos Jurs-familien.

- Nå måtte vi smøre oss med tålmodighet. Vente, vente og atter vente. Jeg tenkte at hun ble lam. Lam!!, sier moren

Morten dro og hentet søsteren i mellomtiden. På vei tilbake til sykehuset kom de bak et NAF-kjøretøy med et bilvrak hengende etter. Det var ulykkesbilen Ingrid satt i. Den var sammenklemt, og ugjenkjennelig.

- Da jeg så den bilen forsto jeg hvor dramatisk situasjonen var, forteller Carina.

- Kommer Ingrid til å dø?
- Dette er altfor stort for oss. Vi må til Ullevål!, roper en lege.

- Vi rekker ikke Ullevål!, roper en annen lege tilbake.

Familien står forskrekket og hører på. Tiden er knapp.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Thor Benjamin Brekken (Mediehuset Nettavisen)

Ingrid svever mellom liv og død. En stor blodåre i nyrene har røket, og legene må stoppe blødningene umiddelbart.

- Jeg var nær ved å besvime, forteller Hege.

På Bærum sykehus fikk den unge jenta hele seks enheter blodet, som tilsvarer tre liter. De festet kroppen hennes sammen med klypelignende gjenstander, la henne i respirator og fraktet henne videre til Ullevål.

Og på Ullevål måtte familien nok en gang vente. Hege med tårer sprutende fra øyekroken. Morten stiv som en saltstøtte. Carina musestille. Omsider kom det en lege.

- Halve bukspyttkjertelen er revet i to. Galleganger er ødelagt. Det samme med galleblæren, magesekken og tofingertarmen. Ingrid har sirkulasjonssvikt på alle organer, også har hun jo brukket ryggen, fortalte han.

- Vi så for oss diabetiker, rullestol, utlagte tarmer og hjerneskade. Ja, alt forferdelig som tenkes kan, forteller familien.

De turte ikke stille spørsmålet alle lurte på, da de fryktet svaret mer enn noe annet. Kommer Ingrid til å dø?

- Kan jeg bare få dø?
Etter flere operasjoner med inngrep gjennom mage og rygg ble Ingrid koblet til pustemaskin, og familien fikk se henne.

- Det er en ekkel følelse å se datteren sin slik. Man lurer kun på om det er barnet ditt som våkner. Eller et ukjent, eventuelt hjerneskadet menneske, sier Hege.

Hun klarte seg bra gjennom operasjonene, men etter en ukes tid begynte etterskjelvet. Beskrevet med Ingrids egne ord som et ekstremt smertehelvete. Jenta ble veldig syk.

- Jeg hadde 40 i feber, samt varme- og kuldeanfall. Jeg ristet og skalv konstant. Det var skikkelig fælt. I tillegg ble jeg blodforgiftet, forteller Ingrid.

På toppen av det hele var hun konstant kvalm. I enkelte perioder lå hun flere døgn musestille uten å røre seg en centimeter. Hun klarte rett og slett ikke.

- Den lille jenta mi hylskrek 24 timer i døgnet på grunn av smertene, forteller mor.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Privat

Synet av en sårbar datter, uten evnen til å gjøre noe for henne var det verste Hege har opplevd.

- Hva gjør du når barnet ditt spør om å få død? Ingrid spurte om det. Hun klarte ikke mer. Hun orket ikke mer, utdyper hun.

«Kan jeg bare få dø?», var ordene som forlot den daværende 15-åringens lepper.

- Jeg husker det, og jeg mente det. Jeg hadde så vondt, sier Ingrid selv.

En bragd å gå på do
Etter en omfattende MR-undersøkelse...

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Privat

- Som for øvrig var helt grusom, avbryter Ingrid.

- Det er et sant mareritt å ligge stille i en trang trommel når hele kroppen skriker etter å kaste opp!

... fant legene en kjempebyll i ryggen som lå og klemte på nervene. Denne var rot til Ingrids store smerter. Etter en kraftig antibiotikakur ble hun heldigvis kvitt den. Lysere tider var i vente, og et av sykehusoppholdets store høydepunkter.

- Første gang jeg klarte å gå på do alene, utbryter Ingrid stolt.

Det har nå gått ett år siden ulykken inntraff. Ingrid har gått ned 9 kilo. Fra 60 til 51. Hun har fremdeles komplikasjoner knyttet til skader på indre organer, blant annet med fordøyelsen. I tillegg har hun mistet deler av skolegangen. Men hun og familien ser på livet i nytt perspektiv. Når alt kommer til alt er det bare en ting som betyr noe. At Ingrid er blant dem.

Legene har fortalt at det er cirka ti år siden de har hatt samme skadeomfang på en kropp, hvor vedkommende har overlevd. Familien Jurs sender en stor takk til Bærum- og Ullevål sykehus for deres innsats, særskilt Ullevål for støtten og oppfølgningen de har fått derfra.

- Lev i øyeblikket som om det var ditt siste. Det kan ta så brått slutt. Hver minste avgjørelse kan forandre livet ditt, så tenk deg om, oppfordrer 16 åringen.

Ingrid trekker fram et siste minne som skinner krystallklart i hukommelsen hennes. Da sykebilen hentet Ingrid fra ulykkesstedet spurte legene ulike kontrollspørsmål.

- De spurte hva personnummeret mitt var...

- Hvor mange 15-åringer kan sitt eget personnummer?!, spør hun med et smil om munnen.

Les også:Trafikkoffer: - Norge er et forferdelig land å bli syk i

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.