RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Mer proff og mindre farlig

Sist oppdatert:
Nettavisen skaper ikke samme uro hos konkurrentene som tidligere, mener nettguru Arne Krumsvik. Han har møtt tiårsjubilanten både i retten og på bakrommet.

Som redaksjonssjef i Schibsted Nett, kanalsjef i Scandinavia Online og nettredaktør i Dagbladet har Krumsvik både konkurrert og samarbeidet med Nettavisen.

- I Dagbladet hadde jeg et todelt forhold til Nettavisen. Vi møttes både i retten og på bakrommet, men for å diskutere forskjellige områder, sier Krumsvik, som blant annet samarbeidet med Nettavisen om rubrikkannonsetjenester.

- Genial idé
Krumsvik skriver doktorgrad om tradisjonelle medieaktørers forhold til nye medier ved Høgskolen i Oslo, og jevnlig kronikør om medier i Dagens Næringsliv.

- Hvordan står Nettavisen i den norske mediefloraen?

- Den geniale ideen om å ta gode saker fra tradisjonelle medier gjennom å sitere dem, gjorde at man klarte å utfordre konkurrentene med få ressurser. I dag skaper ikke Nettavisen den samme uroen hos andre aktører. Etter TV 2-oppkjøpet har den blitt mer proff og mindre farlig. Nå har Nettavisen blitt en stor, profesjonell organisasjon, sier Krumsvik.

Ledig posisjon
Han mener avisens rolle er todelt og mer lik andre medier: Delvis gjennom å reklamere for TV 2, delvis ved å uttrykke egen kanal.

- Du kan godt si at det er en ledig posisjon i markedet for en aggressiv aktør som Nettavisen en gang var.

Som forsker ved Høgskolen i Oslo har han analysert hvilken betydning fenomenet nettaviser har hatt for utviklingen av nettmarkedet i Norge.

- Nettavisens bredde representerte etter hvert et substitutt til den allmenne papiravisen, i stedet for å promotere nyhetens opprinnelige budbringer. Avisene reagerte med å øke innsatsen i egne nettredaksjoner og forsterket dermed effekten. Nå ble det en nyhetskamp som ikke lenger handlet om døgnet, men om minutter, forsterket av redaksjonenes publisering av det nøyaktige klokkeslett en sak ble offentliggjort, sier Krumsvik.

- Kan takke Nettavisen
Han mener eksperimenteringen med nye uttrykksformer og utvikling av den nye kanalens egenart ble nedprioritert til fordel for konkurransen om nyhetene. Og den nye kanalen var utmerket for nyhetsformidling, ved kontinuerlig å kunne kombinere fordelene fra både aviser, radio og fjernsyn.

- Nettavisene i Norge står veldig sterkt i forhold til andre land. Hvis ikke Nettavisen hadde kommet som en seriøs utfordrer så tidlig, hadde ikke de andre avisene satset så sterkt på et tidlig tidspunkt og tatt en like sterk posisjon. De kan i stor grad takke Nettavisen for det, sier han til Nettavisen.

Overtar løpende nyhetsformidling
- Hvordan ser du på nettet som nyhetsformidler i fremtiden?

- Jeg tror ikke noen av oss ser konturene av hva nettet gjør med nyhetsformidlingen, men nettet har i stor grad overtatt den løpende nyhetsformidlingen. Papiravisene og TV blir sterkt utfordret på hva de skal gjøre med de eksklusive nyhetene sine.

I kronikken «Ekslusiv umulighet» skriver Krumsvik om introduksjonen av Nettavisen i 1996:

«Ved systematisk overvåkning og sitering av det mest interessante som var publisert i trykte medier hver eneste dag, kunne Nettavisen med begrensede ressurser på kort tid tilby en komplett nyhetsoversikt som bare de største avisene hadde vært i nærheten av å kunne levere tidligere. På toppen ble det krydret med noen få egenutviklede saker, som man ofte elegant sørget for å få sitert på fjernsynets kveldsnyheter. (¿)»

Les kronikken her.

Hva er ditt intrykk av Nettavisen? Diskuter under!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere