Gå til sidens hovedinnhold

- Plata-aksjonen var ulovlig

Norges fremste eksperter på politirett mener at oslopolitiets storaksjon for å få bort tusenvis av narkomane fra Oslo sentrum er ulovlig. - Politiet bryter politiloven, sier jusekspertene.

Det juridiske grunnlaget for Plata-aksjonen er politilovens paragraf 7.

- Oslopolitiet tolker denne paragrafen feil, sier Norges fremste eksperter på politirett, professor Henry John Mæland og rektor ved Politihøgskolen Ragnar L. Auglend til TV 2 Nyhetene.

Nå forlanger Riksadvokaten en rapport på bordet.

- Vi er rettsløse
Det er nøyaktig fem måneder siden politiet startet sin storaksjonen for å rydde den beryktede Plata for narkomane. I dag er Plata fri for narkomane, men de opplever hver eneste dag og bli bortvist fra sentrumsgatene av politiet.

- Vi er rettsløse og blir behandlet som annenrangs borgere, sier Rita Solheim.

Hun går i dag på Subutex, men er ofte sammen med sine narkomane venner i den nedre delen av Karl Johansgate. De rusavhengige blir hele tiden bedt om å fjerne seg. Gjør de ikke det vanker det bøter og glattcelle.

§ 7. Håndhevelse av den offentlige ro og orden m.v.
Politiet kan gripe inn 1) for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser, 2) for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet og/eller 3) for å avverge eller stanse lovbrudd. (Utdrag)

Vide fullmakter
I forkant av Plata-aksjonen fikk politimester i Oslo, Anstein Gjengedal, utarbeidet en intern rapport som skulle utrede det juridiske grunnalget for politiaksjonen. Problemstillingen var om det fantes en lovparagraf som kunne brukes for å rydde Plata.

Politijuristene ved Oslo politidistrikt konkluderte med at politilovens paragraf 7 var anvendelig. Ordlyden i denne paragrafen gir politiet svært vide fullmaker til å utøve makt for å forebygge ordensforstyrrelser.

Paragrafen gir blant annet politiet rett til å bortvise folk dersom det er fare for lovbrudd. Og siden det er forbudt å bruke, besitte og selge narkotika i Norge, regner politiet med at de har loven i hånd når de bortviser lovbryterne.

Brukt loven 2500 ganger
Siden Plata-aksjonen startet i juni har politiet brukt politilovens pararaf 7 tilsammen 2500 ganger.

De narkomane får et bortvisningsvedtak som varer i 24 timer. Bortvisningen gjelder innefor en radius av 100 meter som politiet trekker opp. Dersom de narkomane nekter å fjerne seg, eller de viser seg innenfor 100-metersringen før det er gått 24 timer, får de 3000 kroner i bot. Når de 24 timene er over, mener politiet de har rett til å utstede et nytt bortvisningsvedtak til de samme personene.

- Mener vi er innenfor
- Dette handler om at vi ikke vil akseptere at straffbar virksomhet forgår, sier Gjengedal, og minner om at lovgiverne faktisk har bestemt at det er forbudt å bruke narkotika i Norge.

- Hadde det vært mulig å rydde Plata dersom politiet ikke hadde hatt paragraf 7?

- Vel, nå har vi jo denne paragrafen og vi mener at vi er innenfor - at vi kan gi dem slike bortvisningsvedtak eller oppholdsforbud inntil 24 timer. Og dette benytter vi oss av, sier Gjengedal.

- Tolker paragrafen feil
Henry John Mæland er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Sammen med Ragnar L. Auglend, som er sjef for Politihøgskolen, har han skrevet standarverket om politirett i Norge.

Boken «Politirett» er på 1000 sider og pensum for alle landets juss-studenter og selve Bibelen for politijuristene. Mæland og Auglend, som altså regnes for å være landets fremste eksperter på politirett, sier begge to at politimesteren i Oslo tolker paragraf 7 feil.

- Etter min mening har Oslo-politiet tolket paragraf 7 uriktig. Denne paragrafen gir ikke politiet hjemmel til å flytte et rusmiljø som man misliker fordi det er slitte mennesker som fra tid til annen genererer et ordenproblem, sier professor Mæland til TV2-nyhetene.

Cupfinalen som eksempel
Mæland sier loven tar sikte på å gi politiet fullmakt til å flytte et miljø eller gi et oppholdsforbud dersom det er fare for ordensforstyrrelse. Men faren skal være akutt og det skal dreie seg om vesentlige ordensforstyrrelsen.

Professoren bruker cupfinalen som eksempel.

- Paragrafen kan brukes for å fjerne Brann-tilhengere fra et område hvor det er Lyn-supportere dersom politiet antar at det kan bli bråk. Men når cupfinalen er over er også politlovens paragraf 7 uttømt, sier Mæland.

Akutt fare
Men politimesteren mener det foreligger en akuttsituasjon i narkostrøket i Oslo.

- Så lenge det skjer en slik åpenbar ansamling, omsetning og bruk av narkotika, er akuttsituasjonen til stede hele tiden, sier Gjengedal.

Den riktige reaksjonen overfor narkomane vil juridisk sett trolig være å bøtlegge dem for bruk og besittelse etter legemiddelloven. Da får de narkomane bøter eller fengsel, men blir ikke samtidig bortvist.

Ber om Plata-rapport
Ifølge Mæland finnes det ikke en lov i Norge som gir politiet rett til å fjerne norske borgere på den måten de har gjort med de narkomane i Oslo.

Harald Strand, statsadvokat ved Riksadvokatembetet, sier til TV 2 Nyhetene at han i helgen har skrevet brev til Oslo statsadvokatembeter, som er Gjengedals overordnede, og bedt om at de utarbeider en rapport om den juridiske praksisen i forbindelse med Plata-aksjonen.

Reklame

Black Week: De beste kuppene du gjør på Fjellsport-salget