*Nettavisen* Nyheter.

- Ta fri under Venus-passasje

Den begeistrede astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard mener hele Norge bør få fri 8. juni.

05.04.04 14:06

8. juni passerer planeten Venus foran solskiven, i en seks timer lang forestilling som Ødegaard betegner som den sjeldneste og viktigste himmelbegivenheten i vår tid.

Pass på øynene
Som under en solformørkelse, er det viktig at ingen ser direkte på solen. Det kan ødelegge synet for alltid. Folk oppfordres til å bruke solformørkelsesbriller.

- I Frognerparken i Oslo blir det et nasjonalt arrangement der publikum kan følge passasjen gjennom spesielle kikkerter eller på en 40 kvadratmeter stor skjerm, sier Røed Ødegaard til NTB.

Sjelden begivenhet
Det er ikke hvert år at Venus passerer foran solskiven. Sist det skjedde slik at det var synlig fra Norge, var i 1769. Årets passasje blir enda bedre synlig enn den, faktisk den best synlige siden passasjen som skjedde i 1283.

- Neste gang vi får en like fin anledning blir ikke før i år 2247. Alle bør få oppleve dette fantastiske fenomenet. Noen timers tapt produksjon blir garantert oppveid av gleden arbeidstakerne opplever ved en så historisk begivenhet, sier Røed Ødegaard.

Ingen nålevende mennesker har noensinne sett en Venus-passasje.

Viktig
Venus-passasjen er ikke bare sjelden, i det astronomiske miljøet regnes den også som viktig. Når Venus glir inn foran solen klokken 07.19 den 8. juni, blir dens ferd over solskiven fulgt av forskere over hele verden.

De drøye seks timene vår søsterplanet befinner seg foran solen vil forhåpentligvis gi forskerne en rekke gode data, til og med i jakten på liv utenfor jorden. I atmosfæren på Venus er det oppdaget kjemiske stoffer som man så vidt vet bare lages av mikroorganismer.

Historisk
I astronomiske miljøer har Venus-passasjer en helt spesiell status. Det var ved hjelp av passasjen i 1769 at astronomene fikk nøyaktige mål på avstandene i verdensrommet.

Den gang reiste den ungarsk-østerrikske astronomen Maximilian Hell fra Wien til Vardø i Norge for å observere passasjen.

Samtidig reiste kaptein James Cook med sin ekspedisjon til Tahiti i Stillehavet for å observere passasjen lengst mulig unna Europa. Det var observasjoner av Venus ferd over solskiven sett fra ulike deler av kloden som ga astronomene de nøyaktige avstandsmålene.

Som en bieffekt av sin Venus-ekspedisjon oppdaget James Cook Australia og New Zealand.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.