- Terrorfrykten er noe vi må lære oss å leve med

TAR LANG TID: - Vi som samfunn har behov for å gjenerobre tryggheten, og for fem år siden begynte vi den prosessen dagen etter angrepet. Men for de som rammes, tar det lengre tid, mye lengre tid, sier psykiater Grete Dyb. Bildet er fra rosetoget i Oslo 25. juli.

TAR LANG TID: - Vi som samfunn har behov for å gjenerobre tryggheten, og for fem år siden begynte vi den prosessen dagen etter angrepet. Men for de som rammes, tar det lengre tid, mye lengre tid, sier psykiater Grete Dyb. Bildet er fra rosetoget i Oslo 25. juli. Foto: Alexander Winger (Mediehuset Nettavisen)

- Terrorfrykten påvirker folkehelsen. Vi har fått en ny utfordring, sier psykiater Grete Dyb.

20.07.16 10:02

OSLO (Nettavisen): - Jeg tror dessverre ikke vi har sett det siste av terror i Europa og at dette er en virkelighet vi må lære oss å håndtere, sier psykiater Grete Dyb til Nettavisen.

Fem år etter bomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya er terror fortsatt i nyhetsbildet, sist med økseangrepet på et tog i Bayern, lastebilangrepet på strandpromenaden i Nice og angrepene på flyplassen og metrostasjonen i Brussel. Da terroren rammet Norge 22. juli 2011 var det en hvit nordmann med islamofobe holdninger som var gjerningsmannen, mens det er den islamistiske terroren som nå gjør seg gjeldende i Europa. Fellesnevneren for de som opplever dette er uansett at de opplever livsfare og er vitne til grufulle scener.

Psykiater Grete Dyb forsker på posstraumatiske stressreaksjoner hos barn og ungdom. Foto: (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress)

2000 intervjuer

Grete Dyb har ledet Utøyastudien, som var en del av det omfattende forskningsprosjektet til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Her ble det gjennomført 2000 intervjuer av overlevende og deres foreldre og man fikk ny kunnskap om de psykiske ettervirkningene.

Det er også forsket på posttraumatiske stressreaksjoner etter 22. juli-terroren hos de som ikke var direkte berørt. Konklusjonen var blant annet at desto nærmere Oslo man bodde, desto større var frykten.

Påvirker folkehelsen

- Dette er målbart. Terrorfrykten påvirker folkehelsen. Vi har fått en ny utfordring, ikke minst gjelder det barn og unge som vokser opp, sier Dyb til Nettavisen.

- Hvordan skal vi snakke med barn og unge om terror og terrorfrykt?

- Det aller viktigste er at informasjonen er konkret og ærlig, men man skal ikke overføre frykt til barn og unge. Man skal huske på at barn er mye mer sensitive enn voksne. De har et mindre register å spille på.

- Står vi i fare for å få en mer fryktsom generasjon med ettervirkningene fra 22. juli og gjentatte terrorangrep i Europa?

- Vi ser i alle fall mer stressproblemer blant barn og unge enn før.

- Tror du terrorfrykten direkte og indirekte er med på å styre våre valg i hverdagen?

Folk samlet på strandpromenaden i Nice etter angrepet 14. juli der minst 84 mennesker ble kjørt ned og drept, ti av dem barn. Foto: Pascal Rossignol (Reuters)

- Jeg tror det. Behovet for trygghet ligger dypt forankret i oss, og jeg tror de fleste foreldre tenker på det. Det er en vanskelig balansegang. Vi vil ikke at frykten skal styre, men vi tar våre forholdsregler. Det er jo det samme vi ser fra myndighetenes side, for eksempel når det gjelder sikkerhetskontrollen på flyplassene, sier Dyb.

Nybygget på Utøya, som ble vist fram for pressen tirsdag, inneholder en utstilling med SMS-er mellom pårørende og ofre fra 22. juli 2011. 69 personer ble drept på Utøya. Foto: Jon Olav Nesvold (NTB Scanpix)

Den viktigste lærdommen fra Utøyastudien er at det tar lang tid å lege psykiske sår. Stressreaksjonene som mange av de berørte slet med, sitter der ennå.

- Vi som samfunn har behov for å gjenerobre tryggheten, og for fem år siden begynte vi den prosessen dagen etter angrepet. Men for de som rammes, tar det lengre tid, mye lengre tid, sier psykiateren.

Minnestedet på Utøya med navnene til de 69 som mistet livet i massakren 22. juli 2011.

Ble eksponert for ekstrem fare

Sårene etter Utøya-angrepet har vist seg å være langt vanskeligere å lege enn det ekspertene trodde på forhånd.

- De som var på Utøya ble eksponert for ekstrem fare over et langt tidsrom. Det var ungdom i en sårbar fase som ble kastet ut i en krigslignende situasjon der de sto i fare for å bli drept, og mange ble drept. I motsetning til soldater, som er trent og utrustet for det som møter dem, var disse ungdommene ikke forberedt. Det var ingen som kunne forestilt seg det som skjedde på Utøya, sier hun.

Som forventet fant forskerne at de fleste hadde akutte stressreaksjoner som søvnvansker, mareritt og gjenopplevelser av hendelsen i etterkant, men selv om intensiteten avtok over tid, var nivået av slike reaksjoner fortsatt mye høyere enn forventet etter tre år.

Fakta

Utøyastudien

- Sliter også med skyldfølelse

I etterkant har mange av de unge også kjent på en skyldfølelse for at de ikke raskt kommer seg videre, ifølge Dyb.

- Mange skammer seg over at de bruker lang tid på å bli friske, og bebreider seg selv for at det ikke går fortere. Det er en tilleggsbelastning vi ikke forventer at de skal ha.

Hele familien preget

Forskningen hun har ledet har også avdekket hvordan foreldrene til barna har slitt psykisk i ettertid.

- Foreldrene fikk mye av de samme psykiske reaksjonene som ungdommene, og hele familien var ofte preget av hendelsen i lang tid. Sammenlignet med befolkningen forøvrig hadde foreldrene fem ganger høyere nivå av posttraumatisk stressreaksjoner og tre ganger så høyt nivå av angst og depresjon. Selv etter tre år var det mange foreldre som var så plaget at de hadde vansker med å fungere i det daglige, sier Dyb.

Noe av det foreldre til de overlevende fra Utøya opplevde var at den irrasjonelle frykten ble en del av hverdagen.

- Det kan være sånne ting som at barna kommer 30 minutter senere hjem enn avtalt fra kino. Foreldre opplevde å bli overmannet av panikk, en lammende angst der man ikke greier å stoppe tankene.

Forskningsprosjektet er nå avsluttet, men Dyb har søkt om midler til å fortsette arbeidet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.