RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Verden falt i grus

Foto: Jørgen Berge (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
Kari Anne (53) mistet mannen i en sykkelulykke. - Sorgarbeid er knalltøft, sier enken etter toppidrettstrener Per Egil Refsnes til Nettavisen.

- Verden falt i grus for meg, forteller Kari Anne Refsnes.

For snart ni måneder siden mistet hun ektemannen i en tragisk ulykke i Oslo. Mannen, Per Egil «Pella» Refsnes (54), som var styrketrener for Olympiatoppen, var på treningstur med sykkel da han ble påkjørt av en bil.

Han døde etter kort tid av skadene han ble påført i ulykken.

Les også: - Da jeg gikk ut, så jeg alvoret

- Beskyttet meg selv
Tiden etter ulykken har vært veldig tung for familien til toppidrettstreneren. Nå ønsker de å fortelle sin historie.

- Fram til nå så har jeg hatt mer enn nok med å forholde meg til utfallet av ulykken, og de konsekvenser den har hatt for oss i familien, sier Kari Anne.

Nettavisen møter henne og hennes eldste sønn Glenn (29) utenfor en rettssal i Oslo tingrett. Mandag startet nemlig rettssaken mot mannen (39) som kjørte på ektemannen hennes, og som er tiltalt for uaktsomt drap.

Kari Anne forteller at de siste månedene har vært vanskelige. Hun har hatt veldig dårlige perioder, men også noen gode.

Så langt har hun beskyttet seg selv mot å høre for mye om mannens ulykke.

- Jeg har beskyttet meg selv for de detaljer som sier noe om hvordan ulykken skjedde. Jeg vet at «Pella» var død med en gang, og ikke hadde noe vondt, og det var det som var viktig for meg, sier 53-åringen.

- Jeg så det på nettet
Per Egil Refsnes dro ut på sykkeltur ved 09.30-tiden på formiddagen den 1. mai i fjor.

Noen timer senere begynte Kari Anne å bli urolig, forteller hun:

- Han skulle vært hjemme for fire timer siden, og da begynte jeg å bli urolig. Da gikk jeg først inn og sjekket tekst-TV, men der sto det lite. Så sjekket jeg nettavisene, og da sto det på Nettavisen at det var en syklist som var hardt skadet i Tvetenveien, sier hun og fortsetter:

- I stedet for å sette meg ned å gruble, ringte jeg rett til Ullevål sykehus og sa hvem jeg var og hvorfor jeg ringte. De skulle ringe tilbake, noe de ikke gjorde. Så gikk jeg tilbake til nettet og så at syklisten var død, og skjønte da at jeg kunne slutte å vente på «Pella». Da kunne jeg vente på presten, sier hun stille.

- Jeg ventet en god time, og så ringte det på døra og det var presten. Ut fra det jeg så på nettet, og siden Ullevål ikke ringte tilbake, så hadde jeg skjønt sammenhengen, sier Kari Anne.

- Vi har stått sammen
Hennes yngste sønn var også hjemme da de fikk den tunge beskjeden.

- Jeg var veldig urolig fram til presten kom, men ble rolig da jeg fikk bekreftelsen. Da ringte jeg rundt til de to andre guttene mine som ikke var hjemme, forteller 53-åringen.

De to sønnene var i Hemsedal da de fikk telefonen fra moren.

- Tida rett etter var det egentlig bearbeidelse hele tida. Vi fikk hjelp av en venn av familien, som forberedte oss på alt som skulle skje rundt begravelsen. Så de første par ukene jobbet vi mye med å planlegge, sier den eldste sønnen, Glenn Refsnes, til Nettavisen.

Moren sier de har vært flinke til å støtte hverandre i familien.

- Vi har stått sammen alle fire. Jeg er imponert over hvordan gutta takler hverdagen og klarer seg, sier Kari Anne.

- Må ta tiden til hjelp
Hun takker alle de som har støttet familien etter ulykken.

- Vi har hatt veldig god hjelp og oppfølging fra Olympiatoppen. Det har betydd utrolig mye den hjelpen og støtten vi har fått derfra. Og takket være familie, venner og gode kolleger, så er vi på beina og har kommet igjennom det så langt. Jeg er utrolig takknemlig for all god støtte og oppmerksomhet, sier Kari Anne.

At folk har vært tilgjengelige og lyttet, har betydd mye, påpeker hun.

- Men så er det ingen som kan gjøre sorgarbeidet for meg. Sorgarbeid er knalltøft og hardt arbeid, men det er det bare jeg selv som kan gjøre, og jeg får hjelp når jeg trenger det. Det handler om å ta tiden til hjelp, og ikke tro at det går over snart. Man må ta den tiden det tar, og ikke flykte fra det, sier hun.

Selv har hun vært sykmeldt etter ulykken, fra jobben som fysioterapeut.

- Nå jobber jeg 25 prosent, og det er det maksimale. Jeg håper jeg kommer tilbake 100 prosent igjen, men det kjennes tungt, sier Kari Anne.

- Jeg har brukt dagene til trening nå, for det er viktig å bygge meg opp fysisk, da har jeg mer å gå på psykisk også. Jeg løper, går på ski, er på spinning og driver med styrketrening, sier hun.

- Jeg bærer ikke nag
Kari Anne forteller at hun ikke var i tvil om at hun skulle være til stede under rettssaken.

- Nå har vi jo kommet et godt stykke på vei, og jeg var klar for å høre litt mer detaljer om hvordan det egentlig skjedde. Jeg har grudd meg noe helt forferdelig, for dette har vært en del av virkeligheten jeg har lagt lokk på fram til i dag. Men nå er jeg klar for å høre det, og dette er noe jeg må gjennom for å komme videre i sorgprosessen, sier hun.

- Hvordan forbereder man seg til en slik dag?

- Den 1. januar tenkte jeg, hva er neste milepæl, og det var rettssaken. Da startet den mentale prosessen, for å gjøre meg klar til å være her i dag, sier Kari Anne.

- Hvordan synes du det har gått å være til stede i retten så langt?

- Jeg har klart å være rolig og har lyttet, og så er det heldigvis opp til andre å bedømme dette her, sier hun.

- Bærer du nag til tiltalte?

- Nei, sier hun.

- Levde og åndet for idrett
Kari Anne beskriver «Pella» som en idrettens mann. Han startet opp treningsavdelingen hos Olympiatoppen i 1986, og fulgte opp mange av de beste idrettsutøverne.

Les Olympiatoppens minneord om Refsnes

- Han levde og åndet for idretten, det var både jobben og hobbyen hans. Det var bare så leit at han også avsluttet livet på en treningstur, sier Kari Anne.

Omtrent hver eneste dag satt Per Egil på sykkelsetet. Før ulykken var han opptatt med oppkjøring til sykkelrittet Trondheim-Oslo.

- Han syklet Trondheim-Oslo for første gang året før. Da syklet han alene, men nå hadde han fått med seg et team. De fikk startnummeret hans, og hadde det med seg hele veien og overbrakte det til oss da de kom i mål, forteller sønnen Glenn.

Men også resten av familien har i alle år vært svært aktive innen idrett.

- Vi har tre gutter som har vært aktive alpinister alle sammen. Vi har brukt all fritid i bakken de siste 17-18 årene, og nå var de ferdige. Nå var det endelig vår tur til å gjøre det vi ville for vår del. Så nå hadde vi planer om å begynne å reise og gjøre ting vi hadde lyst til. Jeg følte verden falt i grus med alle planene som måtte skrinlegges, sier Kari Anne.

Gir ut Per Egils bok
Hun forteller at Per Egil de siste to-tre årene også har sittet og skrevet en bok om styrketrening. Han ble ferdig med manus, og boka skal snart gis ut.

- Han gledet seg veldig til å bli ferdig med boka. Det var da vi skulle få mer fritid. Men han ble drept tre uker etter at han leverte det siste kapittelet, så den fritiden fikk vi aldri, sier Kari Anne til slutt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere