*Nettavisen* Nyheter.

- Vi vil jo bare at barnet vårt skal ha det bra

Foreldrene står samlet i kampen mot skolen, men ønsker å være anonyme av hensyn til sønnen. Foto: Arne Ristesund (Bergensavisen)

«Elias» (11) må ta en titt under sengen før han legger seg. Kanskje mobberen er der. Klar til å angripe, igjen.

26.10.15 22:00


Permen er full.

Med et hardt grep tviholder de to hendene den sorte mappen og de hvite papirene.

– Timene jeg har brukt og tankene, de kan man ikke beskrive.

Faren blar. Og blar.

Fra et vedtak til et annet. Blikket flakker over utallige e-poster, møtereferater og skildringer av hendelser.

Sort på hvitt.

Strippet for byråkrati står innholdet i permen igjen med historien om to gutter på elleve år.

Se saken i ba.no

På papiret

I fem år har foreldrene kjempet en kamp mot skolen og Bergen kommune for at sønnen «Elias» skal føle seg trygg.

Barneskolen i Bergen har gjort fem vedtak knyttet til elleveåringens psykososiale miljø.

Eller mobbing, sagt på en enklere måte.

Et «mobbevedtak» skal beskrive hva skolen skal gjøre for at eleven skal få det bedre. I vedtaket finnes også informasjon om at man har rett til å klage på skolens oppfølging.

– Men de har ikke fungert. Og derfor gir vi oss heller ikke. Ikke før Elias har det bra, sier moren.

– En byråkratisk mølje, og totalt ansvarsfraskrivelse. Det er det jeg mener om disse vedtakene. Hva skjer etterpå? Ikke nok. Ikke noe som løser problemet, sier pappaen.

«Melding om vedtak i henhold til Opplæringsloven § 9a-3».

På papiret fra 2011 er det listet opp fire tiltak.

Styrket inspeksjon i friminuttene, disiplinære tiltak mot elev som utfører krenkende adferd, samtaler med kontaktlærer og evaluering er nevnt.

Dette skulle som nevnt tidligere bli ett av mange vedtak i rekken, og over en periode frem til i dag.

– Elias hadde vært en helt annen gutt hvis dette hadde blitt tatt tak i på en helt annen måte. En ordentlig måte, sier moren.

Det først vedtaket ble gjort i 2011, etter en hendelse i sandkassen.

På dette tidspunktet går Elias i andre klasse.

Klikk på bildet for å forstørre.

Elias' foreldre mener at de nå i fem år har kjempet en håpløs kamp mot byråkratiet. Nå ønsker de å fortelle sin historie slik at den kan hjelpe andre, og ikke minst sin egen sønn. Foto: Aina Fladset (Bergensavisen)

Den andre gutten kaster en plastspade i hodet på Elias, og den samme eleven skal ha slått ham i magen senere, ifølge vedtaket.

Familien ønsker ikke å stå frem med fullt navn og bilde i avisen, av hensyn til sønnen.

Elias selv velger de også å holde utenfor samtalene med Bergensavisen, da det psykiske stresset ved stadige påminnelser om saken kan være en stor belastning for ham.

Men familien har gitt avisen fullt innsyn i alt av dokumenter knyttet til saken.

En gråtende gutt

Ifølge foreldrene er det én og samme gutt som i løpet av en årrekke som har plaget sønnen deres.

Men det skjer ikke hver dag.

Det kan gå noen uker, eller en måned, mellom hver gang det skjer en episode, ifølge dem.

Gutten går i samme klasse som Elias, men de to har blitt skilt fra hverandre i ulike grupper.

– Elias har blant annet blitt stukket med blyant, blitt fulgt etter, blitt stukket i rumpen med pinner, fått et hode stanget i brystkassen, sparket i skrittet, fått oppklippet genseren, sier faren.

Og han fortsetter.

– Blitt frastjålet matteoppgaver, fått sprutet dusjsåpe i trusen mens den fortsatt er på, blitt truet med saks, fått vann helt ned i nakken, blitt tatt kvelertak på og fått en finger i maten sin, sier faren.

De forteller at selv om det går bra i en periode, betyr ikke det at de føler seg trygge på at ikke sønnen skal komme gråtende hjem.

– Nei, vi går på en måte bare å venter på at noe skal skje igjen, sier moren.

Regelmessig hender det at Elias snur i døren om morgenen, ifølge foreldrene.

Han vil ikke på skolen.

– Elias er redd for at noe skal skje den dagen. Da lar vi ham være hjemme. Det har hendt at det har blitt flere dager i strekk, forteller faren.

Foreldrene har klaget de to siste «mobbevedtakene» skolen har gjort inn til Fylkesmannen i Hordaland.

I svaret fra skolen i en av klagene skriver blant annet rektor:

«Hendelser mellom guttene viser ikke systematisk, krenkende adferd mot Elias, slik skolen ser det. Det er foreldrene uenig i.»

Historiene kommer på kveldstid

BA møter foreldrene hjemme i stuen. Elias er på skolen.

Det er en onsdag i Bergen, og utenfor regner det tungt ned fra den grå himmelen over huset.

– Tiden før jul var veldig tøff. Elias kom ofte skrikende og hylende opp trappen etter at vi hadde lagt ham, forteller moren.

– Han sjekker under sengen sin for å se om det er noen der som kan angripe før han legger seg. Dette har gått utover psyken hans, legger hun til.

I bakgrunnen blar far videre i den tykke permen.

Han mister noen av arkene. Den har blitt vanskeligere å håndtere med årene.

Permen.

– Jeg burde ansette en sekretær snart, sier han.

– Følelsen jeg sitter igjen med, er at skolen gjerne skulle vært kvitt oss. At hele oss og problemet forsvinner, så slipper de å løse det, legger han til.

Mor blir blank i øynene.

– Men vi vil jo bare at barnet vårt skal ha det bra. Det er kjernen i dette. Hvilken rett har dette barnet til å plage min sønn? spør moren.

Hun forteller at historiene om hva som har foregått på skolen ofte kommer rett før leggetid.

– Da mener jeg om hva som egentlig skjedde. Vi spør jo hver dag, men det tar gjerne litt tid før sannheten kommer frem dersom det har skjedd noe.

Gymtimen

Ti dager etter at det tredje vedtaket blir gjort i september 2014, får Elias trusen sprutet full av såpe etter gymtimen.

– Vi og skolen er jo uenig om hva som har skjedd omtrent ved alle episodene. Elias forteller noe til oss, mens vi hører en vridd versjon fra skolen. Vi velger å høre på sønnen vår, sier faren.

Etter mange år har Elias har mistet all tiltro til voksne, ifølge foreldrene.

Det hjelper liksom ikke å si fra lenger.

Foreldrene ønsker å fortelle sin historie, fordi det kanskje kan hjelpe Elias og andre foreldre i samme situasjon.

– Vedtakene har vært meningsløse. Hva skjer, egentlig? Det virker som om skolen er mer interessert i å gjøre tiltak etter at hendelser har skjedd. Ikke før, sier pappaen.

Blant annet skulle Elias få en samtale med kontaktlærer en gang i uken hvor han skulle fortelle hvordan han har det, ifølge faren.

– Nå i ettertid har vi fått vite at disse samtalene har foregått på gangen. På gangen! Han har blitt tatt ut av klassen, sier faren.

– Jeg vet ikke med deg, men da jeg gikk på skolen betydde det at du hadde gjort noe galt. Det er ikke en egnet måte å få Elias til å fortelle om hva som faktisk har foregått, legger han til.

Foreldrenes ønsker er at disse samtalene skal foregår i enerom, noe som nå skal iverksettes ifølge dem.

– Men at det ikke har vært slik før, det visste vi ikke før nå, sier faren.

– Hvor er barns rettssikkerhet?

Foreldrene har aldri tatt direkte kontakt med den andre guttens foreldre.

– Nei, det er et valg vi har tatt. Dette skjer på skolen, og da er det skolens ansvar å ta hånd om dette, sier faren.

I april 2015 politianmelder foreldrene skolen. De har fått nok av møter som ikke fører frem, og uendelig korrespondanse via datamaskin og telefon.

Kort tid etterpå henlegger politiet saken.

Men foreldrene gir ikke opp, og klager også på dette vedtaket.

Politiet avviser klagen fordi de anser saken som en sivil tvist, og ikke en straffesak.

– Hvor er barnas rettsikkerhet opp i alt dette her? Det lurer jeg på. Når byråkratiet rotter seg sammen, og foreldrene står maktesløse igjen, sier faren.

Foreldrene mener at det blir feil at Elias skal lide mer, og ser ingen annen løsning enn at den andre gutten må bytte skole.

– Akkurat nå er vi inne i en periode hvor det går greit. Men det har det også gjort før. Inntil det skjer noe nytt. Jeg er redd for sønnen min, og hva det neste angrepet vil være, sier moren.

– Elias er en beskjeden gutt, med mye empati for andre. Han vil aldri finne på å ta igjen. Da må vi som foreldrene ta den kampen for ham.

Avviser at de ikke tar saken på alvor

Bergensavisen har tatt kontakt med rektor ved den aktuelle barneskolen, men hun ønsket ikke å stille til intervju.

Derimot ville hun gi en kort kommentar på e-post:

«Dette er en sak som jeg og skolen tar på største alvor. Vi har over lengre tid arbeidet med saken, og dette er et arbeid som pågår. Vi er i dialog med de involverte. Vi er opptatt av å ivareta elevene våre og av hensyn til elevene ønsker vi ikke å utdype saken».

Rektor svarte ikke på BAs henvendelse med oppfølgingsspørsmål om hvorfor denne saken har tatt så lang tid å løse.

Kommunaldirektør i byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett, Anne-Marit Presterud, har lenge vært informert om saken.

Hun har selv vært i dialog med faren.

– Dette er en vanskelig sak. Men det er en sak som vi tar på største alvor, sier kommunaldirektøren.

– Ansatte fra alle nivåer i kommunen har vært inne i bildet, og samtlige av dem har vært opptatt av å finne gode løsninger for at denne gutten skal ha det bra, sier Anne-Marit Presterud.

Fakta

Paragrafene

Hun viser til at kommunen har benyttet all tilgjengelig ekspertise i denne saken.

Også PPT og Bergen kompetansesenter for læringsmiljø har vært inne i bildet.

Vedrørende foreldrenes kritikk av at samtalene med kontaktlærer har foregått på gangen, kan hun ikke bekrefte eller avkrefte om dette stemmer.

– Jeg har full tillit til rektor og ledelsen ved denne skolen. Det har blitt iverksatt en rekke gode tiltak. Blant annet er det satt inn personer som kun følger opp denne gutten, samt at det er etablert gode rutiner for evaluering og tilbakemelding, sier Presterud.

Kommunaldirektøren forteller at hun er fullt klar over at Elias sine foreldre ikke føler seg godt nok ivaretatt.

– Det skulle jeg ønske at de gjorde. De har blitt hørt hos oss. Alle tiltak og alle møtene har vært gjort for å gjøre guttens skolehverdag bedre. Ikke minst har alle fagpersonene som har vært involvert jobbet hardt for å løse denne saken, sier Anne-Marit Presterud.

– Hvorfor er dette fortsatt en sak, fem år etter første vedtak?

– Det kan jeg ikke svare på. Det fattes hele tiden nye vedtak og gjøres nye tiltak for å gjøre Elias skolehverdag bedre. Dette er en sak som er bevegelse, og er noe skolen jobber med.

Les flere saker i ba.no

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.