RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Vil ikke være et offer

Foto: Scanpix
Sist oppdatert:
Datteren ble voldtatt og drept. Les om morens vei tilbake.

Baneheiadrapene i Kristiansand 19. mai 2000 rystet hele Norge.

Venninnene Stine Sofie (8) og Lena (10) var på badetur, da de ble meldt savnet av fedrene, som de besøkte denne helgen.

Lokale menn
- Kokken 21.30 ringte min eksmann oss i Grimstad og fortalte at Stine Sofie var savnet. Natten tilbrakte jeg i uvisse på en stubbe i skogen. Jeg håpet jentene, som jeg trodde hadde lagt seg til å sove, skulle våkne opp, forteller mor Ada Sofie Austegard.

Det gjorde de aldri.

Drapene fikk enorm medieoppmerksomhet - og to unge menn i nabolaget ble pågrepet og senere dømt for de grusomme ugjerningene.

- Hvordan er sorgen i dag, sju år etter?

Fysisk smerte
- Den er der, men den fysiske smerten har avtatt. Jeg ante ikke at sorg ga fysisk smerte på denne måten, sier hun til Nettavisen.

- Hvordan er det å vite og leve videre med at din datter ble torturert og drept?

- Jeg må leve med det. Jeg vet hva hun ble utsatt for - og at hun levde lengst. Jeg skulle så gjerne steppet inn og reddet henne, men det var ikke mulig.

Ada Sofie Austegard forteller at hun griper inn og styrer tankene:

- Jeg kan avlede dem så jeg slipper å sitte fast i vanskelige spor, som ikke leder noe godt sted.

- Tenker du på gjerningsmennene med hat?

- Nei, det gjør jeg ikke - for for meg er det det samme som å ville drepe noen. Men jeg vil heller ikke at de skal gå fri.

Tilgivelse
Så legger hun til at mange spør henne om hun er i stand til å tilgi:

- For meg er det å tilgi det samme som å gi en klem - og legge bak seg det som har skjedd. Det er ikke mulig i dette tilfellet.

- Hvordan opplever du livsglede i dag?

- Jeg nyter mer enn før de små øyeblikk og setter veldig pris på de menneskene som jeg har nær. Jeg har en flott mann og en sønn på 19 og en datter som snart fyller åtte år.

Hun bærer med seg minnet om datteren hun mistet - og blir stadig minnet om hvor i livet hun skulle vært:

Voldsutsatte barn
- Stine-Sofie skulle vært konfirmant 13. mai. Klart jeg tenkte på det - så nærme kirken som jeg bor. Slike tap, som vil oppleves igjen og igjen, er en tilleggssorg som rammer foreldre som mister barn.

I september 2000 ble «Stine Sofies stiftelse» dannet. I dag jobber det fem personer på heltid ved kontoret i Grimstad.

- Vår målsetting er en tryggere hverdag for våre barn, og vi jobber etter følgende verdier: Være kreative, tydelige, handlingskraftige og ha arbeidsglede. Vi jobber for voldsutsatte barn og for å gi pårørende flere rettigheter.

- Både økonomisk og ved å få dokkumentinnsyn og krav på bistandsadvokat, har vi utrettet noe. Selv om vi kun hadde en liten gjesteopptreden på statsbudsjettet, håper vi på et snarlig comeback.

- Ikke offer
Den lille, lyse kvinnen med det faste blikket og en nydelig sangstemme, trollbandt 1600 kvinner på kvinnekonferansen i Oslo konserthus fredag.

På sin unike måte viste hun et glødende engasjement; alvorlig - men med smilet lett på lur:

- Jeg vil ikke være noe offer. Jeg fortjener å være glad. Jeg vil leve og ta meg av min mann og to andre barn, sier hun.

Men hun innrømmer at det er vanskelig å slippe yngstejenta på snart åtte år, ut av syne.

- Ja, der er vi litt «amerikanske», kjører henne de fleste steder. Hun vet jo heller ikke om noe annet, men vi må slippe mer tak etter hvert. Hun skal få leve sitt liv.

Blomsterbed
- Stine ønsket seg et eget blomsterbed. Det har jeg laget etter hennes død. Det står i hagen vår, fullt av liljer - til hennes vakre minne.

- Er du selv redd for å dø?

- Nei, det er jeg ikke - mindre enn før.

- Vi ønsker alle å beskytte våre barn - og vi har en plikt til å sørge for at de får en trygg hverdag.

Årlig arrangerer stiftelsen et seminar for «Pårørende for drepte barn».

- Da er vi 30-40 personer som møtes og deler våre erfaringer, følelser og tanker. Det er veldig verdifullt.

Lave straffer
Mer om stiftelsen kan du lese her: http://www.barnerett.com/ .

De harde fakta viser at:

Nedre strafferamme for voldtekt - også for seksuell omgang som innebærer samleie med barn under 14 år - er 2 år.

Hvis den seksuelle omgangen med barn under 14 år ikke omfatter samleie, eller voldtekten ikke anses som samleie, foreligger ingen minstestraff.

KRIPOS har regnet ut at det finnes 40.000 pedofile i Norge. (Gjengitt på TV 2).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere