Gå til sidens hovedinnhold

10 prosent mer til bistand

Bistandsbudsjettet økes med 3,8 milliarder til 41,9 milliarder kroner i den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett.

Økningen innebærer at regjeringen når målet om å bruke 1 prosent av antatt bruttonasjonalinntekt på bistand.

– Dette er ikke tiden for å redusere den internasjonale solidariteten. Covid-19 kommer på toppen av en lang rekke kriser, blant dem klimaendringene som vil medføre flere værrelaterte ekstremhendelser, mer tørke og mer flom. De som har gjort aller minst for å skape klimakrisen, rammes aller hardest, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

– Mindre til de fattige

Hver femte bistandskrone, rundt 8,2 milliarder kroner, er øremerket ulike klimatiltak i budsjettforslaget. Det er en økning på 1,9 milliarder fra i fjor. 2 milliarder kroner settes av til et klimafond som skal investere i fornybar energi i utviklingsland.

– Tar vi stadig mer penger til klimafinansiering fra bistandsbudsjettet, blir det naturlig nok mindre penger igjen å fordele på fattigdomsbekjempelse, advarer generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp, selv tidligere profilert KrF-politiker.

Fattigdommen økte

FNs klimakonvensjon oppfordrer alle rike land til å bruke nye midler, ikke bistandsbudsjettet, til å innfri forpliktelser innen klimafinansiering, påpeker han.

5,2 milliarder kroner øremerkes nødhjelp i budsjettet, og i tillegg er det satt av drøyt 1,3 milliarder kroner til Verdens matvareprogram (WFP) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

– I 2020 økte den ekstreme fattigdommen i verden for første gang på 20 år. Nye 100 millioner mennesker gikk fra å ha lite til å mangle alt, sier Ulstein.

(©NTB)