*Nettavisen* Nyheter.

779 kvinner fikk alvorlige fødselsrifter

Nedgang i antall alvorlige fødselsrifter:

I fjor fikk 779 kvinner alvorlige skader på lukkemuskelen eller slimhinnen i endetarmen på grunn av fødsel. Foto: Colourbox

Færre fødende får alvorlige fødselsrifter. I fjor fikk 779 kvinner alvorlige skader på lukkemuskelen eller slimhinnen i endetarmen på grunn av fødsel.

06.06.18 16:15

Det er de vaginale fødende som risikerer denne typen skader. Antallet tilfeller er blitt halvert siden 2005. Da ble det i snitt registrert alvorlige rifter blant 3,8 prosent av alle fødende, mens det i fjor er totalt 1,7 prosent som får slike skader.

Flere tiltak

Da man så en betydelig økning i alvorlige rifter, ble det satt i gang en handlingsplan med forskjellige tiltak for å forebygge skader. Blant annet støtteteknikker der man holder hodet når barnet blir født.

– Det er grunn til å tro at denne handlingsplanen har vært effektiv i å forebygge alvorlig rifter. Likevel er det mulig at endringer i registreringspraksis kan ha gitt utslag. Det er derfor viktig å ha kontinuerlig fokus på korrekt registrering i registeret, sier overlege Kristine Marie Stangenes i Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet.

Fortsatt er det ganske store forskjeller mellom de forskjellige fødeinstitusjonene. Registreringene for 2017 viser alvorlige skader på fødende på opp til 3,8 prosent.

Les også: Ny forskning: Ftaletet DEHP øker risiko for at barnet ditt får ADHD

Liggedøgn

Liggetiden for fødende har vært nokså stabil det siste året, men kortet kraftig ned de siste ti årene. I 2017 lå mødrene på sykehuset i 2,8 døgn.

I løpet av de siste ti årene har gjennomsnittlig liggetid for mor gått ned fra 3,1 døgn til 2,8 døgn. I 1999 var denne liggetiden 4,1 døgn, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

Det er en debatt om hvor lenge mor og barn bør få bli på sykehuset. Det dreier seg blant annet om å hjelpe mor med å komme i gang med amming.

Man ser at de som har fått barn tidligere, blir kortere på fødeinstitusjonen enn førstegangs fødende.

De fødende i Levanger og Tynset ligger lengst med 3,5 døgn.

Les også: – Du har mer sex og blir raskere gravid med sjømat på menyen

Færre dødfødte

I fjor var det 180 dødfødte barn i Norge. Aldri før har det vært registrert så få dødfødte.

Det har vært en jevn nedgang siden registreringen startet gjennom Medisinsk fødselsregister for 50 år siden.

I 1967 ble det registrert 13,7 dødfødte per 1.000 fødte. I 2017 ble det registrert 3,1.

– Selv om forekomsten av dødfødsler er lav, er det å få et dødfødt barn et stort tap for dem som rammes, sier overlege Kristine Marie Stangenes i Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet.

Hun legger til at overvåking og regelmessige svangerskapskontroller er viktig for tidlig å kunne fange opp kjente risikofaktorer eller avvik ved svangerskapet. Dette kan bidra til å redusere risikoen for dødfødsler.

Dødfødte barn er definert som barn som kan ha dødd før fødselen kom i gang, eller under fødselen.

Fakta

Fakta om fødselsrifter

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.