Abdul (8) trenger operasjon, men får ikke lov

Foto: MAGNE TURØY (Bergensavisen AS)

8-åringen kom til Norge sammen med foreldrene i 2008, men har fått avslag på oppholdstillatelsen. Uten den vil ikke legene operere ham.

05.05.13 12:25

(BA.no): Abdul smiler sjenert. Han er blitt åtte år, men husker at BA var på besøk for litt over to år siden. Da hadde familien fra Libanon nettopp fått avslag på oppholdstillatelsen.

Abdul har nå begynt i 2. klasse og trives godt på skolen.

Men han er født med en sjelden diagnose kalt blæreekstrofi, som er belastende i hverdagen.

Abdul ble operert i Libanon like etter at han ble født. Etter det har han hatt to små og to større operasjoner før familien kom til Norge. Foreldrene søkte om asyl på humanitært grunnlag fordi de mener at helsetilbudet i Libanon bare eksisterer for dem som kan betale for det.

– Han skulle hatt en ny operasjon før han ble syv år og begynte på skolen, sier mamma Jamal Ismael til Bergensavisen.

Undersøkelse i 2009
I mai 2009 var Abdul til undersøkelse hos en legespesialist på Stord. Spesialisten mente at han «med sikkerhet» kom til å trenge «flere operasjoner». Familien hadde da vært i Norge i under et halvt år og bodde på asylmottak. Noen måneder senere var gutten til utredning på Rikshospitalet etter henvisning fra Haukeland sykehus.

– Vi ventet bare på en dato for operasjonen, men den kom aldri, sier pappa Jihad Hani.

Det gjorde imidlertid avslaget fra Utlendingsnemnda. I november 2010 bestemte de at familien ikke kan anses som flyktninger, og at gutten kan få tilstrekkelig helsehjelp i Libanon.

Familien ble bedt om å forlate landet, men valgte å bli i håp om at Abdul skulle få hjelp.

– I januar i fjor fikk vi beskjed fra Rikshospitalet om at de likevel ikke kunne operere siden vi ikke har oppholdstillatelse, forteller faren.

– Usikker oppfølging
NRK har nylig omtalt familien. De refererer fra et brev hvor legen skriver at han ønsker å gjøre inngrepet, men at han da må kunne følge opp Abdul over lang tid.

På grunn av avslaget på oppholdstillatelsen kan familien bli sendt tilbake til Libanon, og legen mener det er uklart hvilken oppfølging gutten vil få dersom det skjer.

Avgjørelsen om ikke å gjennomføre operasjonen ble klaget inn til Fylkeslegen i Oslo, men de så ingen grunn til å overprøve Rikshospitalets vurdering.

– Vanligvis har alle barn rett til helsehjelp i Norge, men oppfølgingen må være forsvarlig. Dette er leit for barnet, men det er snakk om en uhyre komplisert og omfattende behandling som skal strekke seg over flere år, sier fylkeslege Petter Schou til BA.

Han bekrefter at Abdul hadde blitt operert dersom han var asylsøker som var her på ubestemt tid, eller dersom han hadde fått innvilget oppholdstillatelse.

– Iingen fremtid i Libanon
– Ifølge UNE er helsetilbudet i Libanon «adekvat». Det må vel bety at han kan få oppfølging der?

– Det har ikke vært en del av vår vanskelige vurdering. Familien skal tilbake til Libanon. Vi har ikke noe samarbeid med det landet, og det er usikkert hvilken oppfølging han vil få der. Legene er redde for at en operasjon vil gjøre vondt verre, sier Schou.

– Det er fullt grunnlag for denne vurderingen innenfor dagens regelverk. Det må en lovendring til for at slike saker skal få et annet utfall.

Foreldrene frykter at sønnens tilstand vil bli verre dersom han ikke får operasjon, men tror ikke det vil være en bedre løsning å dra frivillig tilbake til Libanon.

– Det er vanskelig å få operasjon der. Hvis man skal komme til på et privat sykehus, må man betale. Før vi kom til Norge fikk han ikke engang lov til å gå i barnehagen på grunn av tilstanden, men her får han gå på skolen og være som alle andre. Det er ingen fremtid for ham i Libanon, sier faren.

Rikshospitalet ønsker ikke å kommentere saken.

Synes det er trist
– Dersom Rikshospitalet har mulighet til og ønsker å hjelpe denne gutten, så er det trist at et barn blir skadelidende på grunn av byråkrati.

Det sier Bjørn Sandvik, som er leder i Norsk Forening for Blæreekstrofi og Epispadi.

Ett eller to barn blir født med diagnosen i Norge hvert år.

– Barn og voksne med denne diagnosen følges årlig opp på Rikshospitalet eller St. Olavs Hospital i Norge, sier Sandvik.

– Jeg kjenner ikke til detaljer i denne saken, men på generelt grunnlag mener jeg at Norge har et godt helsetilbud. Rikshospitalet innehar også spesialkompetanse og gode kontakter når det gjelder denne sjeldne diagnosen, sier han.

– Dersom Rikshospitalet har mulighet til og ønsker å hjelpe denne gutten, så er det trist at et barn blir skadelidende grunnet byråkrati, sier Sandvik til BA.

Les flere saker i Bergensavisen her.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.