RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Akershus får minst

Sist oppdatert:
En finnmarking får nesten dobbelt så mye penger fra staten hvert år som en person bosatt i Akershus, selv om myndighetene har bygget ned distriktspolitikken. Sjekk fylkene her.

For aller første gang er det nå dokumentert hvor mye penger hver innbygger får fra staten hvert år. Det kom fram da effektutvalget torsdag la fram sin utredning om distriktspolitikken i Norge. Utvalget har blant annet regnet ut hvor mye hver innbygger får fra staten hvert år.

Store forskjeller
Finnmark ligger høyest med 118.162 kroner per innbygger, mens Akershus ligger lavest med 60.397 kroner.

Resten av lista er følgende:

Troms, omtrent 107.000 kroner

Nordland, omtrent 99.000 kroner

Nord-Trøndelag, omtrent 89.000 kroner

Sør-Trøndelag, omtrent 84.000 kroner

Møre og Romsdal, omtrent 77.000 kroner

Sogn og Fjordane, omtrent 86.000 kroner

Hordaland, omtrent 72.000 kroner

Rogaland, omtrent 61.000 kroner

Vest-Agder, omtrent 72.000 kroner

Aust-Agder, omtrent 74.000 kroner

Telemark, omtrent 75.000 kroner

Vestfold, omtrent 68.000 kroner

Buskerud, omtrent 65.000 kroner

Oppland, omtrent 84.000 kroner

Hedmark, omtrent 85.000 kroner

Oslo, omtrent 75.000 kroner

Østfold, omtrent 72.000 kroner

Nesseby på topp
Innbyggerne i Nesseby i Finnmark får mest, 135.175 kroner, mens innbyggerne i Bykle i Aust-Agder får minst med 49.052 kroner.

Overføringene består av personrettet tiltak som arbeidsledighetstrygd og pensjon, støtte til næringslivet, lønn til statsansatte og penger til kommunene.

Regnet per innbygger mottar folk i distriktene nær 30 prosent mer penger fra staten enn folk i sentrale strøk. Forskjellen er i gjennomsnitt 88.051 kroner mot 68.807 kroner per innbygger.

Mest skatt i Oslo
Samtidig som de tre nordligste fylkene får mest i overføringer fra staten, tjener personer fra Oslo/Akershus mest og betaler også mest i skatt.

Personskattene var i gjennomsnitt 20.741 kroner per innbygger bosatt i distriktet og 28.817 kroner per innbygger bosatt i sentrale strøk i 2002.

Holder ikke ord
Samtidig som politikerne i flere år har sagt at det er viktig å trygge bosetningen i distriktene, har de samme politikerne faktisk bygget ned distriktspolitikken, viser utredningen.

- Det er praktisk talt blitt mindre regional- og distriktspolitikk over tid, heter det i utredningen.

Utvalgets leder, Hallgeir Aalbu understreket også på pressekonferansen i Oslo torsdag at utgiftene til distriktspolitikk bare utgjør tre promiller av det totale statsbudsjettet.

Bruken av investeringsstøtte og tilskudd til utvikling av distriktsbedrifter er halvert i løpet av 1990-tallet, selv om disse virkemidlene gir god effekt. Utvalget peker på at støtte til distriktsbedrifter har god effekt, og at staten kan gjøre mer bruk av investeringstilskudd uten å komme i konflikt med konkurransereglene i EØS-avtalen.

Her kan du se pressekonferansen med statsråd Erna Solberg

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere