OSLO (Nettavisen): Norgeskartet tegnes om fra 2020 når 13 fylker slås sammen til seks nye enheter. Fra denne datoen skal skoleelevene lære navnet på kun elleve fylker:
- Troms og Finnmark
- Nordland
- Trøndelag
- Møre og Romsdal
- Vestland
- Rogaland
- Innlandet
- Viken
- Telemark og Vestfold
- Agder
- Oslo
(Se interaktivt kart lenger ned i saken)
I Stortinget torsdag 7. juni var de nye fylkesnavnene oppe til debatt, og mindretallet i komiteen - bestående av Sp, SV og Ap - gjorde et siste forsøk på å få saken utsatt - til ingen nytte. Selve regionreformen og fylkesinndelingen ble behandlet i Stortinget i fjor.
- Veldig rare enheter
Kritikken mot regjeringens regionreform og prosessen med valg av navn var hard:
- Man har begynt i feil ende og endte opp med veldig rare enheter, sa SVs Karin Andersen, i dag innvalgt på Stortinget for Hedmark fylke, som fra 2020 inngår i partnerskap med naboen Oppland under navnet Innlandet.
Andersen spurte fra Stortingets talerstol hva som blir navnet på innbyggerne i det nye fylket - uten å få noe svar:
- Jeg tror ingen vil kalle seg innlending i disse fylkene, og hva med de som ikke bor i Innlandet. Er de «utlendinger?» spurte hun.
Saken fortsetter under kartet:
Andersen og Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen, som for sin del slipper unna navneskifte i sitt fylke Nordland, understreket i debatten at navn handler om identitet og mente noen av de nye navnene blir vanskelig å svelge for de som bor der.
Sivertsen pekte blant annet på at det nye fylket Vestland bare omfatter Hordaland og Sogn og Fjordane, mens «vestlendingene» i Rogaland for eksempel blir stående utenfor.
- Må sangen «Vestland, vestland» nå skrives om? spurte han, mens Ivar Odnes (Sp) lurte på om innbyggerne i det nye Viken fylke vil kalle seg vikinger.
- Ikke bra nok jobb
Wilfred Nordlund (Sp), stortingsrepresentant fra Nordland, var en av dem som kraftigst målbar kritikken fra nord.
- Navn på fylker bør være godt. Regjeringens forslag er ikke sendt ut på alminnelig høring. Det er ikke gjort en god nok jobb, uttalte han.
- Forsøk på omkamp
Men fra partiene som utgjorde flertallet i komiteen (H, Frp, KrF, V) var det lite forståelse for innvendingene fra mindretallet:
- Her er det noen som forsøker seg på en omkamp om regionreformen, etter å ha tapt i to omganger, sa Venstres André N. Skjelstad.
- Vil styrke lokaldemokratiet
Ansvarlig statsråd Monica Mæland (H) deltok også i debatten og sa at færre fylker vil gi sterkere fylker og bidra til å «å styrke lokaldemokratiet og vekstkraften».
Fremskrittspartiets Kari Kjønaas Kjos mente de nye navnene og fylkene er til å leve med og sa at navnene lokalt oppfattes som alt fra «helt greit» til «ganske bra». Men også blant stortingsrepresentantene som utgjorde flertallet i saken ble det uttrykt at løsningen kanskje ikke er helt perfekt, men Torhild Bransdal (KrF) oppsummerte det slik:
- Det ble ikke helt sånn som vi ville ha det, men vi får gå videre.
Nye og færre fylker
Etter forhandlinger med samarbeidspartiene la regjeringen fram forslag til ny inndeling av regioner:
- Hordaland og Sogn og Fjordane
- Aust- og Vest-Agder
- Vestfold og Telemark
- Oppland og Hedmark
- Buskerud, Akershus og Østfold
Stortinget ba regjeringen sette i gang en egen prosess for inndelingen av Nord-Norge.
Endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2020.
Rogaland, Møre og Romsdal og Oslo forblir som i dag, mens Sør- og Nord-Trøndelag alt er sammenslått med virkning fra 1. januar 2018.
Kilder: Regjeringen.no/NTB