- Hva er egentlig seksuell trakassering?
- Har jeg gjort noe andre har oppfattet som seksuell trakassering?
- Forsto den som trakasserte meg at jeg opplevde det slik?
Disse spørsmålene er det svært mange som stiller seg i etter at #metoo-kampanjen har rullet over verden med full styrke i snart et halvt år.
Ifølge en landsomfattende undersøkelse YouGov har gjort på vegne av Nettavisen og Amedia, sier mer enn hver tredje av oss at vi har blitt utsatt for seksuell trakassering.
Les mer:
- 1,35 millioner nordmenn har opplevd seksuell trakassering: - Rystende
- Servitør: - Det opplevdes nesten som prostitusjon. Jeg skulle bli tatt på for at de skulle tjene penger
- Seksuell trakassering preger hverdagen vår
Vet ikke om vi har gjort noe galt selv - tror ikke andre har ment noe vondt
Men i en annen undersøkelse blant Nettavisens og Amedias lokalavisers lesere, kommer det frem noe oppsiktsvekkende: Usikkerheten er stor om vi selv har gjort noe galt.
19 prosent - nesten like mange kvinner som menn - sier at de ikke vet om de har gjort noe som andre kan oppleve som seksuell trakassering.
Blant rundt 8000 svar, beskriver mange at #metoo-bevegelsen har skapt stor usikkerhet om hva som er akseptabelt:
- Alvorlige overgrep drukner i banale historier om noen som bare angrer dårlig sex.
- Synes det begynte veldig bra, men synes kanskje det har gått litt langt med tanke på hva som kommer inn under betegnelsen #metoo.
- Ingen klare retningslinjer på hva som kan betegnes som seksuell trakassering.
- Enkelte tilfeller av vanlig sjekking som ikke lykkes, blir omtalt som overgrep.
Og blant dem som har blitt utsatt for seksuell trakassering, tror kun 37 prosent at den andre parten forsto at det ble oppfattet slik.
Hvor går egentlig grensene?
Spørsmålet om nøyaktig hvor grensene går, er det ikke mulig å gi ett svar på. Det forteller førsteamanuensis Stine H. Bang Svendsen ved NTNU, som har forsket på trakassering.
- Seksuell trakassering er seksuell oppmerksomhet som oppfattes krenkende og truende av den som utsettes for det. Du kan ikke se på en handling i seg selv og si om det seksuell trakassering, for det kommer helt an på konteksten, sier Svendsen.
- Men hvis du ikke vet om du opptrer på en måte som oppfattes som krenkende og truende, så har du et etisk ansvar for å finne ut av det selv. Det er ikke greit å gå rundt og ikke vite, det må man faktisk finne ut av, sier hun.
Det er ingen nye regler
Hun understreker at det ikke finnes noen «nye» og «gamle» regler for seksuell trakassering som følge av #metoo.
- Seksuell oppmerksomhet som oppfattes som truende, er like alvorlig før og etter #metoo. Forskjellen er at den den som har utsatt noen for noe som oppleves som truende, konfronteres med det de har gjort. Jeg oppfatter ikke dette som noen nye regler, det er bare blitt lettere å si ifra, sier NTNU-forskeren.
Dette er #metoo
#metoo er blitt betegnelsen på en verdensomspennende kampanje som setter søkelys på seksuell trakassering, spesielt mot kvinner fra menn i maktposisjoner.
Begrepet ble allemannseie etter at skuespilleren Alyssa Milano høsten 2017 oppfordret kvinner til å vise verden omfanget av seksuell trakassering. Dette skjedde etter at en rekke kvinner hadde stått frem og fortalt om trakasseringen til filmprodusenten Harvey We instein.
«Hvis du har blitt seksuelt trakassert, skriv "me too" som et svar på denne tweeten», oppfordret Milano, og fikk massiv respons.
Kampanjen har vært preget av kvinner som har stått frem og fortalt hva de har opplevd, uten at den som trakasserte nødvendigvis har blitt navngitt. Ideen er at trakasseringens omfang er viktigere å å få fokus på, enn å lage syndebukker av enkelthistorie.
I Norge tok det noe tid før det ble mange håndfaste saker. Aleksander Schaus utlevering av historier fra TV 2 ble den første store saken, mens varslene mot tidligere Ap-nestleder Trond Giske har utløst en lang rekke varslingssaker i politikkens verden.
Amedias/Nettavisens landsomfattende undersøkelse, utført av YouGov, viser at rundt 1 av 3 - 1,35 millioner - sier de har blitt utsatt fort seksuelle krenkelser/trakassering.
Selv om det ikke er noen nye regler, er hun sikker på at #metoo vil føre til varige samfunnsendringer. Svendsen sier også at hun ikke har sett så tydelige endringer i sin forskerkarriere.
- En har tydeliggjort hva som ikke er OK, og at det får konsekvenser hvis man ikke forholder seg til det. Man tydeliggjør hvor grensene går, og man sier «på jobben vår er det ikke greit å kommentere kroppen til andre». #Metoo åpner opp for samtaler om hva som er greit på arbeidsplassen eller på skolen, og den samtalen er tydeliggjørende, sier hun.
- Vi vet hvor grensene går
Mari Teigen, leder for Senter for likestilling, sier til Nettavisen at hun ikke tror grensene for seksuell trakassering er så uklare.
- Jeg tror at de aller fleste vet hvor grensene går og forholder seg til dem. #Metoo har vært viktig for å få opp i dagen overgrep og dårlig oppførsel, men debatten har også vært preget av alt fra grove overgrep til mer ubetydelige kleine opplevelser – og det er klart at det har gjort mange usikre.
- I praksis tror jeg de fleste av oss ikke har noen problemer med å forstå hvor grensene går, og jeg tror at når vi kommer over i «hverdagen» igjen, vil også dette bli tydligere ved at det på de enkelte arbeidsplasser blir streket tydeligere opp hvor grensene går for hva som er greit og hva som er seksuell trakassering, sier hun.
Tre spørsmål du bør stille deg selv
Nettavisen har spurt Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Inger Bjurstrøm om det finnes noen klare regler, og hun har kommet med tre enkle spørsmål du kan stille deg selv:
- Har du noen grunn til å tro at den andre ønsker seksuell kommentarer eller tilnærmelser?
- Hvis ikke, så er det greit å finne ut av dette før du prøver deg. Du kan jo for eksempel spørre vedkommende om han eller hun er interessert, sier Bjurstrøm.
- Er du i en ansvars/maktposisjon overfor den du gjør tilnærmelser til?
- I så fall så bør du ikke prøve deg i det hele tatt. I denne situasjonen vil den du gjør tilnærmelser til være mer opptatt av konsekvensene hvis de avviser deg, enn om de faktisk er interessert, påpeker diskrimineringsombudet.
- Tåler du å bli avvist, uten at det får negative følger for den som avviser deg?
- Hvis ikke, er det spesielt viktig at du følger våre anbefalinger. Vår erfaring er at det i flere saker er slik at de som varsler om uønsket seksuell oppmerksomhet, ofte møtes med negative reaksjoner fra de de varsler om, avslutter hun.