I november 2011 fikk islamisten Arfan Bhatti utstedt kjøreseddel for persontransport mot vederlag (taxilappen), av Oslo politidistrikt.

Avgjørelsen er også blitt kritisert av Politidirektoratet (POD). Dette kommer fram i dokumenter fra POD, som er unntatt offentligheten, men som Nettavisen har fått tilgang til.

Her kan du tipse Nettavisens journalist på mail, eller ring 02060. Vi kan legge til rette for kryptert kommunikasjon dersom ønskelig.

- Skaper utrygghet i samfunnet

I 2015 søkte Bhatti om duplikat for taxilappen, men politiet valgte den gangen å tilbakekalle tillatelsen til å kjøre drosje. Begrunnelsen var blant at det ble kjent gjennom media at Bhatti hadde posert med våpen. Bildene skal være fra tidsrommet desember 2012 - januar 2014.

I brevet som er sendt fra Oslo politidistrikt til POD i mars 2015 heter det blant annet:

«Vedtaket er begrunnet i Bhattis opptreden i ulike tilfeller slik denne har blitt formidlet gjennom mediene, som sett i sammenheng med hans straffehistorikk (se faktaboks under) er egnet til å skape frykt og utrygghet hos publikum. Bl. a. er det vist til fotografier samt video hvor han poserer med tyngre skytevåpen i Pakisten/Afghanistan» og i samkvem med det som fremstår som en væpnet gruppe (...).»

Les også: Bhatti har anmeldt Oslo politidistrikt

PST henla terrorsak

Brevet er signert Marius Gaarde, som er kontorsjef i Oslo politidistrikt. Vedtaket om å inndra taxilappen ble klaget av Bhatti, gjennom hans faste advokat John Christian Elden.

- Saken som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) opprettet i forbindelse med oppholdet mitt i området som våpenbildene ble tatt ble henlagt av dem som intet straffbart forhold etter to års etterforskning, skriver Bhatti i en melding til Nettavisen.

PST bekrefter overfor Nettavisen at Bhatti var siktet for terror etter straffelovens § 147 a, og at den ble henlagt som intet straffbart forhold.

Saken skal ha blitt henlagt i april 2015.

I klagebrevet til Bhatti påpeker Elden blant annet at våpenbildene er fra land der våpenlovgivningen tillater og oppfordrer borgerne til å bevæpne seg i beskyttelsesøyemed.

Les også: Bhatti prøvde å bli kvitt bevis i straffesak

Politiet: Assosiasjoner i retning terror

I brevet fra politiet heter det videre:

«(...). Bildene er egnet til å gi assosiasjoner i retning av terrorisme og således skape frykt og utrygghet hos publikum. Bhatti har i det minste vist dårlig dømmekraft ved å fremstå på denne måten, gitt hans historikk.

Til klagen er det vedlagt to bilder som viser statsminister Erna Solberg poserende med et jakt-/konkurransevåpen samt sittende i et av forsvarets pansrede kjøretøy. Det antas at hensikten er å etablere en analogi til de aktuelle bildene av Bhatti. Til det er det å bemerke at konteksten er svært forskjellig, og at bildene av Bhatti av publikum vil tolkes i lys av hans historikk for øvrig, hans uttalelser i offentligheten samt hans tilknytning til den ytterligående organisasjonen Profetens Ummah».

Bhatti understreker overfor Nettavisen at han aldri har blitt dømt for terrorvirksomhet. Han hevder også ikke å ha noen tilknytning til den islamistiske gruppen Profetens Ummah, selv om han kjenner mange som er, og har vært, medlem der.

Les også: Bhatti forlater Norge

Bhatti: - Tok bilder med krigere

Den kjente islamisten mener fortsatt at bildene av ham selv poserende med våpen har likhetstrekk med statsminister Erna Solbergs (H) panservogn-bilder. Bildene av Solberg er tatt i forbindelse med inspeksjon hos Forsvaret i oktober 2014.

- Hvis du leser brevet fra POD refererer de fra et bilde der hun poserer i et av forsvarets pansrede kjøretøy. Der er statsministeren omringet av krigere i et krigersk landskap, skriver Bhatti til Nettavisen.

- Jeg tok bilder med krigere, hun tok bilder med krigere, begge i et krigersk landskap, men på hver vår front.

Solberg har ikke ønsket å kommentere saken overfor Nettavisen.

(Artikkelen fortsetter under)

Dømt for familievold
Etter flere klage- og tilsvarsrunder fattet POD et endelige vedtak om å frata Bhatti taxilappen 17. februar 2016. Det kommer frem i dokumenter som er unntatt offentligheten.

Vedtaket er blant annet begrunnet i en dom Bhatti fikk for familievold i Oslo tingrett i mars 2015. Denne dommen er rettskraftig.

Bhatti ble senere dømt for vold mot sin nye ektefelle i januar 2016, men denne saken er ikke rettskraftig, og anket til Borgarting lagmannsrett. Den nye rettssaken er berammet til januar 2017.

Les også: Bhatti mener politiet brukte ulovlige bevis

POD ønsker ikke å kommentere Bhatti-saken konkret, men seksjonssjef Steinar Talgø viser til et rundskriv sendt ut fra POD i februar 2007:

- Grunnlag for nektelse vil kunne være domfellelse for overtredelse av vegtrafikkloven, vinningsforbrytelser (tyveri og heleri) og bruk og kjøp av narkotika. Domfellelse for sedelighets- og voldsforbrytelser vil også være klart grunnlag for å nekte erverv av kjøreseddel, skriver Talgø i en mail til Nettavisen.

Vanskelig arbeidsliv

I et brev datert 22. februar i år går det frem at Bhattis faste advokat John Christian Elden ikke kommer til å forfølge det endelige avslaget - foreløpig. Islamisten kjenner på konsekvensene av vedtaket fra POD.

- Arbeidslivet er generelt vanskelig for meg, men politiet har bidratt ytterligere med å vanskeliggjøre situasjonen når de fratar meg arbeidsmuligheter, skriver Bhatti til Nettavisen.

- Men jeg sutrer ikke, og gjør det beste ut av situasjonen.

Les også: Islamisten Bhatti tiltalt for vold mot barna

Den profilerte islamisten virker å erkjenne at hans ekstreme religiøse syn, og retorikk i det offentlige rom, har fått konsekvenser.

- Det er nærmest umulig for meg å få jobb fordi jeg assosieres med terror og lignende, selv om jeg er frikjent i hver eneste sak relatert til dette.

- De gangene jeg har hatt ordinært arbeid har det hver gang endt med at jeg har måttet slutte etter kort tid på grunn av klager, avslutter islamisten.