Gå til sidens hovedinnhold

Arfan Bhatti tvinges til å avlegge DNA-prøver for politiet

I tillegg har retten bestemt at politiet kan ta nye bilder og fingeravtrykk av den profilerte islamisten. Men Bhatti anker avgjørelsen.

16. mai ble Arfan Bhatti pågrepet av politiet i Oslo etter spaning i islamistmiljøet. Politiet holdt lokk over saken, men 17. mai meldte Nettavisen nyheten om at han var siktet for brudd på våpenlovgivningen. To dager etter pågripelsen ble han varetektsfengslet i fire uker.

Etter pågripelsen har den kjente islamisten nektet å la seg fotografere av politiet. Han har også motsatt seg å gi nye fingeravtrykk og DNA-tester.

Politiet gikk rettens vei for å få tillatelse til dette og i en fersk kjennelse fra Oslo tingrett går det frem at de har de fått medhold.

- Ren trakassering

- Bhatti mener begjæringen ikke er begrunnet i konkrete behov i etterforskningen, og at den derfor bærer preg av ren trakassering. Politiet besitter allerede de dataene de nå på nytt ønsker å samle inn. Kjennelsen blir anket, sier forsvarer Bernt Heiberg til Nettavisen.

Her kan du tipse Nettavisens journalist på mail, eller ring 02060. Vi kan legge til rette for kryptert kommunikasjon dersom ønskelig.

Les også: Bhatti sammenligher egne våpenbilder med Erna Solberg

I kjennelsen kommer det frem at Bhatti mener det ikke er nødvendig å avlegge ny DNA-test fordi politiet har dette fra tidligere sak.

Videre heter det:

«Siktede har også motsatt seg at det tas foto og fingeravtrykk. I den forbindelse har forsvarer giort gjeldende at siktede ikke har endret
utseende siden forrige fotografering og registrering (...). Videre er det vist til at inngrepet er uforholdsmessig og i strid med EMK artikkel 8 og Grunnloven §102.
»

Les også: 17. mai-feiringen kan være et terrormål

- Bhatti mener politiet må følge spillereglene for hvordan slike inngrep i hans private sfære skal gjennomføres. Han opplever at politiet gjentatte ganger ønsker å ta nye prøver selv om det ikke er noe behov, sier Heiberg til Nettavisen.

- Han mener også at han ikke har noe med saken å gjøre og nekter straffskyld.

- Ser ingen grunn til å samarbeide

- Kunne han ikke bare avlagt DNA-prøvene og dermed blitt sjekket ut av saken, dersom han mener han ikke har noe med saken å gjøre?

- Han ser ingen grunn til å samarbeide utover det loven krever. Bhatti mener han ikke har noe med denne saken å gjøre.

Nettavisen er kjent med at en mangeårig venn av Bhatti på 30 år også er pågrepet og siktet for brudd på våpenlovgivningen i samme sak. 15. mai ble mannen varetektsfengslet i fire uker og anket heller ikke avgjørelsen. Han skal ha erkjent å ha mottatt en rekke våpen, men har i avhør ikke ønsket å opplyse fra hvem, blir Nettavisen fortalt av sentrale kilder.

Mandag ble han på nytt varetektsfengslet i fire uker av Oslo tingrett.

Les også: PST hindret straffedømte islamister fra å være i terrorrettssak

Nettavisen er også kjent med at politiet jobber med analyser av fingeravtrykk og DNA på våpnene.

- Jeg ønsker ikke å kommentere saken. Kjennelsen om DNA- og fingeravtrykk av Bhatti er heller ikke rettskraftig, sier politiadvokat i Oslo politidistrikt Anne Cathrine Ingulstad Aga til Nettavisen.

Oslo tingrett konkluderer følgende:

«Retten legger til grunn at politiet vil kunne nyttiggjøre seg nye DNA-prøver fordi det har vært en teknologisk utvikling innen dette området som innebærer at dagens prøver er mer omfattende og analysene mer presise enn tidligere (...). Retten kan ikke se at innhenting av biologisk materialet vil være et uforholdsmessig inngrep. Retten viser til at inngrepet er relativt beskjedent, sett opp mot hensynet til å oppklare saken (...).»

- Bhatti har fått grått skjegg

I kjennelsen kommer det også frem at politiet mener å ha behov for ny fotografering og registrering fordi Bhatti har endret utseende siden sist han ble registrert hos politiet.

«Politiet ønsker å benytte oppdaterte bilder i forbindelse med mulige fotokonfrontasjoner i saken. Det er opplyst at den siktede nå har fått et kort gråsprengt skjegg og blitt eldre. Retten kan ikke se at fotografi og registrering innebærer et uforholdsmessig inngrep, eller er i strid med EMK artikkel 8 eller Grunnloven § 102, slik forsvarer har anført. Retten tar etter dette begjæringen om fotografering og registrering til følge.»

I slutten av april meldte Nettavisen at Bhattis voldsdom mot sin ektefelle er rettskraftig, etter at Høyesterett nektet anken fremmet. Etter at Bhatti poserte med våpen i fjellområdene mellom Pakistan og Afghanistan mellom desember 2012 - januar 2014 var han også siktet for terrorvirksomhet. Denne saken ble henlagt av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i april 2015, har Nettavisen tidligere fått opplyst.

Les også

Bhatti krever erstatning fra PST og politiet i Oslo

Reklame

Kun i dag: 30 prosent på alt hos Christiania Glasmagsin