Banebrytende migrenemedisin kan bli tilgjengelig i Norge - kan halvere antall hodepinedager

MIGRENE: Rundt 500.000 nordmenn lider av migrene. Nå har forskere utviklet en helt ny medisin som kan halvere antall migreneanfall for rundt 40 prosent av pasienter.

MIGRENE: Rundt 500.000 nordmenn lider av migrene. Nå har forskere utviklet en helt ny medisin som kan halvere antall migreneanfall for rundt 40 prosent av pasienter. Foto: Colourbox

Rundt 30 prosent av pasientene opplever en halvering av antall migreneanfall ved å sprøyte inn antistoffet erenumab. Nevrolog Julie Sønnervik er positiv, men understreker at det kan tid før medisinen blir tilgjengelig i Norge.

01.08.18 10:56

Rundt en halv million nordmenn har migrene, og sykdommen er over dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn. Mens rundt 15 prosent av norske kvinner har migrene, ligger tallet på rundt syv prosent blant norske menn.

Frem til nå har de fleste migrenepasienter blitt behandlet med tabletter eller botox, med varierende suksess. Nå har forskere imidlertid utviklet en helt ny migrenemedisin som skal sprøytes inn i kroppen.

Resultatene så langt er svært lovende: Rundt 30 prosent av migrenepasientene halverte antall hodepinedager med den nye medisinen.

- Mens alle andre medisiner brukt mot migrene er lagd for å behandle andre sykdommer i utgangspunktet, som høyt blodtrykk eller epilepsi, er denne utviklet spesifikt mot migrene. Det er første gang, og det synes vi naturligvis er fantastisk, sier nevrolog Julie Sønnervik, som driver hodepineklinikken Hodeverket i Sandnes, til Nettavisen.

Skal vurderes i USA

Signalstoffet CGRP i hjernen er med på å produsere migrene. Da forskerne fant ut at CGRP kan blokkeres ved innsprøytninger av antistoffet erenumab, var legemiddelselskapene Novartis og Amgem først ute med å produsere medisinen Aimovig.

Klikk på bildet for å forstørre.

NEVROLOG: Julie Sønnervik driver hodepineklinikken Hodeverket i Sandnes. Foto: Privat

Nå har minst tre andre legemiddelselskap utviklet lignende medisiner som inneholder andre antistoffer mot CGRP, og i mai skal helsemyndighetene i USA, nærmere bestemt etaten US Food and Drug Administration (FDA), vurdere om de vil godkjenne medisinen.

- Hvis den blir godkjent i USA, og det ser det jo ut som den vil bli, så vil det nok ikke ta så lang tid før den blir godkjent i Norge også. Det tar kanskje noen måneder, sier Sønnervik.

Fakta

Fakta om migrene

70.000 kroner i året

Nevrolog Sønnervik understreker imidlertid at det at medisinen blir godkjent i Norge, ikke er det samme som at den vil bli tilgjengelig på blå resept.

- I første omgang vil den kun bli tilgjengelig for de som ønsker å betale for den selv, og den vil koste cirka 70.000 kroner per pasient i året. Det kommer til å ta tid å vurdere hvordan medisinen skal finansieres, og hvem som vil få den. Dette kan fort ta et år eller to, sier Sønnervik, og fortsetter:

- Vi har ikke råd til å gi denne medisinen til alle som har migrene, så det vil bli stilt strenge krav til hvem som vil få den på blå resept. Jeg antar at det er de som har kronisk migrene som vil bli vurdert som kandidater, altså de som har over femten hodepinedager i måneden, hvorav minst åtte er migrenedager.

Skepsis fra fagmiljøene

Forskere har gjennomført flere forskningsforsøk for å teste medisinen. Et av forsøkene involverte totalt 246 pasienter, som hadde mellom fire og fjorten migreneanfall i måneden.

Deltakerne ble delt i to grupper. Mens den ene gruppen fikk sprøytet inn medisinen Aimovig, fikk den andre et placebostoff.

Blant pasientene som ble behandlet med medisin, opplevde 30 prosent av pasientene med vanlig migrene og 40 prosent av dem med kronisk migrene en halvering av antall migreneanfall. Samtidig opplevde 14 prosent av placebo-pasientene det samme, skriver Reuters.

- Placeboeffekten er relativt høy, og det har også ført til skepsis fra fagmiljøene. Men det vil alltid være en placeboeffekt, og den er høyere dess mer dramatisk behandlingen er. Sprøyter gir høyere placeboeffekt enn tabletter, for eksempel. Men placeboeffekten vil jo avta etter noen måneder, så da gjenstår det å se hva som er den reelle effekten, sier Sønnervik.

En annen årsak til skepsis fra fagmiljøene, er at studiene er sponset av produsentene selv.

- Resultatene er jo sanne, men de vinkles gjerne litt mer positivt når studien er finansiert av produsentene. Da er det lurt å holde hodet litt kaldt til vi vet mer, det er en sunn skepsis, mener Sønnervik.

10 prosent blir migrenefrie

Men skepsis til tross, Sønnervik er svært fornøyd med at forskerne har utviklet en medisin som spesifikt skal behandle migrene.

- Det er to svært positive ting med den nye medisinen: For det første så viser studiene at rundt 10 prosent av pasientene blir helt migrenefrie. Disse menneskene kaller vi superrespondere, og vi har ikke sett slike resultater med botox. I tillegg ser det ut til at medisinen, på lik linje med botox, har svært få bivirkninger, og det er veldig bra.

Sønnervik understreker at det vil være svært lønnsomt rent samfunnsøkonomisk å finne mer effektive måter å behandle migrene på.

- Vi sliter jo med å få styresmaktene til å prioritere hodepinesykdommer fordi de ikke fører til tap av leveår. Men sykdommen stjeler tusenvis av produktive og arbeidsføre år, fra ellers friske og unge mennesker. Samfunnsøkonomisk hadde det lønnet seg å gi bedre behandling til denne store og plagede gruppen. Så vi er glade for å få mer verktøy i kassen, avslutter Sønnervik.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.