– Det skal være faglige råd, ikke frykt som styrer tiltakene. Å legge på litt ekstra når det gjelder tiltak for å være på den sikre siden er uholdbart etter to år med pandemi, sier Engh.

Hun ber regjeringen snu og sette videregående skoler på gult nivå fra 3. januar. Barneombudet påpeker at ungdommene allerede har båret en stor byrde gjennom pandemien.

– Dette er særlig alvorlig nå som regjeringen har kunnskap om hvilke alvorlige konsekvenser det har å begrense elevenes fysiske tilstedeværelse på skolen, sier barneombudet.

Brenna: – Løpende vurderinger

Mandag valgte regjeringen å sette faglige råd fra både Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet (FHI) og Utdanningsdirektoratet til side og videreføre rødt smittevernnivå i den videregående skolen.

– At de holdes på rødt nivå over hele landet, er uholdbart siden det er i strid med samtlige faglige råd. Tiltaket innebærer mye hjemmeskole og lite sosial kontakt for mange ungdommer, sier Engh.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sier hun er enig med Barneombudet i at ungdom har båret en stor byrde under pandemien, men sier også at regjeringen mener at rødt tiltaksnivånivå er forholdsmessig nå.

– Regjeringens mål er at elevene skal være mest mulig til stede på skolen. Vi gjør løpende vurdering av tiltaksnivået og vil få nye helsefaglige råd i uke 2. Da vil vi se på tiltakene på nytt, sier Brenna i en epost til NTB.

Lektorlaget: – Krevende

Regjeringens beslutning støttes helhjertet av Norsk Lektorlag, i motsetning til Barneombudet.

– Det er veldig krevende å ha gult nivå. Elevene har programfag halvparten av tiden og blandes da med elever fra andre klasser. Det blir så godt som umulig å unngå smitte, sier leder Rita Helgesen.

Rødt nivå på videregående betyr fortsatt tilstedeværelse og undervisning, men krav til få nærkontakter og avstand for de eldste elevene. I tillegg innebærer det en del digital undervisning.

– Kan ikke trylle

Helgesen viser til at mange elever fortsatt ikke er fullvaksinert, og at skolene også sliter med sykdom og karantenefravær blant lærerne. I tillegg fører avstandsreglene på gult nivå til at klasser må deles opp på to ulike rom – som lærerne må løpe imellom.

– Vi kan ikke kimse av de praktiske utfordringene. Vi kan ikke trylle fram ekstra klasserom eller kvalifiserte lærere, sier hun.

Barneombudet minner om at det politiske handlingsrommet er begrenset når det innføres tiltak som griper inn i viktige rettigheter som er av samme rang som Grunnloven.

– Regjeringen bør raskt vurdere om det er behov for nasjonale tiltak i skolen, eller om dette er noe som kan gjøres lokalt ved behov, sier hun.

Tydelige råd

I sine faglige råd påpeker FHI at smitten i videregående skole har vært vedvarende lav. I tillegg er denne gruppen nylig vaksinert med andre dose, og det er sannsynlig at dette bidrar til en smittereduserende effekt, også mot omikron, fastslås det.

«Det er derfor ikke grunnlag for rødt tiltaksnivå nasjonalt», konkluderer FHI.

Utdanningsdirektoratet går enda lenger og skriver at rødt nivå i videregående skole ikke er forholdsmessig slik smittesituasjonen er i dag.

«Rødt nasjonalt nivå i videregående skole kan ikke opprettholdes», skriver direktoratet.

Forsvarer rødt nivå

Både Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har forklart beslutningen med at erfaringer viser at gult nivå ikke fungerer så godt på videregående skoler. Årsaken er at elevene blandes på tvers i mange ulike fag og klasser i løpet av en skoledag.

- Gult nivå er i realiteten ikke et alternativ på videregående skole, og vi har derfor bestemt at etter juleferien skal videregående skoler starte på rødt nivå, sier Brenna, som understreker at det ikke betyr at skolene er stengt, men at deler av undervisningen blir digital.

Hun legger også til at regjeringen nå vil se på om det er mulig å gjøre justeringer i hvordan gult nivå fungerer på videregående, slik at nivået blir et mer reelt alternativ også der.

Det nasjonale tiltaksnivået vil bli vurdert på nytt i uke to.

(©NTB)