Denne uken meldte NRK at Hersleb videregående skole i Oslo sliter med slagsmål mellom jenter etter såkalt «blikking» - at man stirrer på en provoserende måte. Det skal ha vært fire slåsskamper mellom jenter på skolen siden skolen startet i høst.

Du kan se NRK-videoen av slåsskampene nederst i saken.
Les også bloggen til Aps Jan Bøhler: - Alle skal kunne se trygt på hverandre.

- Det spesielle vi ser er at disse trøblete jentene, som tidligere falt ut av skolen, nå fortsetter på videregående. Hvis de der treffer likesinnede kan det eskalere, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen om slåsskampene på Hersleb videregående skole.

Hun sier at jenter som bruker fysisk vold ofte har større problemer enn gutter, fordi terskelen for vold blant jenter er høyere.

- Dette er trøblete jenter med høy aggressiv profil. De har gjerne opplevd en negativ oppdragerstil og vært i mye konflikt både gjennom barnehage og barneskolen. I noen perioder av barndommen kan disse jentene være stille, innelukket og beskjedne. De holder frustrasjonen inni seg, før det plutselig kan komme ut som voldsangrep når de blir eldre, sier Bjørnebekk.

Det var NRK som først skrev om problemene på Hersleb. Flere av jentene har vært i konfliktrådet og konfliktrådsleder i Oslo, Ellen Ystgaard Tjemsland, sier til NRK at konflikten pleier å løse seg når de møtes ansikt til ansikt.

Blikking

Bjørnebekk sier at man har sett en liten økning i voldsbruken blant jenter, men at denne ofte ikke har skjedd på videregående skole.

- Akkurat «blikking» eller «provoblikk» har jeg registrert i perioder i studiene mine. Det dreier seg om ikke-verbal avsky kommunikasjon til personer. Når det gjelder sending av provoblikk, så gjelder det gutter i like stor grad som jenter, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen til Nettavisen.

Bjørnebekk sier at denne avskymeldingen kan skape ulike reaksjoner hos mottakeren. I tillegg kan disse ha en fiendtlig fortolkning av andres kommunikasjon: De kan oppleve andres blikk som negative og reagere aggressivt.

Behov for mye hjelp

Bjørnebekk sier at voldelige jenter og gutter trenger å være i skolen lengst mulig slik at de får skoleevne, sosial kompetanse, får mulighet til etisk refleksjon og hjelp til å løse opp den blokkerte empatien som disse ungdommene kan ha.

- Har du en utviklet empati, så har du også en buffer mot voldsbruk. Aggresjon er en naturlig tilstand i kroppen, men de må lære å gi aggresjon et akseptabelt uttrykk. Her er det viktig å komme inn tidlig.

Bjørnebekk sier at disse ungdommene trenger oppfølging både i skolen og i fritiden. Det holder heller ikke å bare jobbe med den enkelte elev, men at også familien må involveres. Det er ofte vanskelig.

-Vi er avhengig av frivillighet både fra eleven og familien. Det typiske med ungdommene det går galt med, er at foreldrene ikke er knyttet til skolen og møter ikke opp som andre foreldre, sier Bjørnebekk.

- Må aldri gies opp

-Men er det ikke litt sent når de blir voldelige på videregående skole?

-De må aldri gies opp. Vi har nå god livsløpsforskning som viser at det alltid hjelper. Man må sette inn kunnskapsbaserte tiltak for ulike aldersgrupper. For ungdomsgrupper fungerer ofte multisystemisk terapi (ekstern lenke) som involverer individet, skolen, familie og fritiden, men det er avhengig av at ungdommen og familien må være villige til å delta, sier Bjørnebekk.

Bjørnebekk sier at de har noe erfaring fra Stovner, en bydel i Oslo som har hatt mye vold og der man har jobbet med gamle ungdommer.

-Der har de satt igang mange tiltak både i skolen, i fritidsaktiviteter og politiet er også inne. Politiet har blant annet gjennomført bekymringssamtaler.

Geir Tveit, som leder forebyggende avdeling i Oslo-politiet, sier til NRK at de har hatt noen jenteslåsskamper gjennom årene, og at det har roet seg ned når miljøarbeidere, foreldre og politi har blitt koblet inn.