Ny forskning viser økende BMI blant ungdom på sesjon, melder NRK. Resultatene kommer fram i en ny rapport fra Samhandlingsbarometeret i Helse Førde.
Tendensen i rapporten er klar: De som kommer fra bygda er tyngre enn de som kommer fra de store byene.
– Det er en tendens at bygdefolk er tyngre enn folk i byene, sier John Roger Andersen, som er professor ved senter for helseforskning i Førde. En ny rapport som de har utarbeidet, viser gjennomsnittlig BMI hos ungdom i forbindelse med sesjon.
Her kan du se fylkesoversikten. Tallene viser hvor mange av de fremmøtte på sesjon melllom 2015 og 2017, som hadde en BMI på over 25 (altså er de definert som overvektige). Tallene er oppgitt i prosent.
Dette er BMI-skalaen
* Verdens helseorganisasjon fant på kroppsmasseindeks ( BMI som står for «body mass indeks») for å følge utviklingen i befolkningens kroppsvekt
* BMI viser forholdet mellom vekt og høyde og beregnes ved formelen vekt delt på høyde x høyde.
* BMI hos voksne er definert som normalvektig mellom 18,5 og 25. Mellom 25 og 30 er definert som overvektig og over 30 som fedme.
Kilde: NTB
Store forskjeller mellom fylker og landsdeler
De tyngste soldatene kommer fra Finnmark, der det var 31,4 prosent av de som møtte på sesjon mellom 2014 og 2017, som hadde en BMI på over 25. I Oslo, derimot, var det kun 16,3 prosent som hadde en BMI på over 25.
– Vi ser at det er store forskjeller mellom fylkene og landsdelene, hvor de fylkene som ligger lengst unna store byer og har færrest store tettsteder, har størst forekomst av overvekt. Dette er et kjent trekk, og det ser vi er veldig tydelig, sier Andersen til NRK.
LES OGSÅ: Kvinner i innlandet er mest overvektige
– Om en ser på annen forskning for Norge, så ser vi at folket på landbygden tenderer å være litt tyngre enn befolkningen i byene. Dette har vi sett over en rekke år, og i forskjellige aldersgrupper, sier han.
Opplever god form
Kommunikasjonssjef ved Forsvarets personell- og vernepliktssenter, oberstløytnant Vegard Finberg, forteller at de har et nyansert syn på BMI.
– Forsvaret har satt en øvre grense for BMI på 35. Når det er sagt, er det viktig å påpeke at Forsvaret ser større på det enn bare BMI. Kroppsmasseindeksen alene gir langt fra et riktig bilde av fysisk form og kapasitet. Vi opplever at det er mange i god form som har en høy BMI, samtidig ser vi ungdom i dårlig fysisk form som har lav BMI.
LES OGSÅ: Slankepille roses av utenlandske forskere: - Hellig gral i kampen mot fedme
Debatt rundt BMI-skalaen
Det er ikke bare i forsvaret at BMI-tallene peker oppover. Tallene for fedme og overvekt har gått i samme retning i over 30 år.
Nordmenn beveger seg mindre og veier mer, og vi ser ingen tegn på at trenden er på vei til å snu. Mellom 60 og 70 porsent av nordmenn er overvektige i 2018, viser nye tall fra Helseundersøkeslen i Nord-Trøndelag (HUNT).
LES OGSÅ: Ett år etter «The Biggest Loser Norge», slik går det med deltakerne
Da rapporten kom ut tidligere i høst, luftet HUNT-leder Steinar Krokstad forslaget om å endre BMI-skalaen for å tilpasse seg utviklingen i samfunnet.
- Bakgrunnen for BMI-inndelingen er jo å kunne klassifisere folk etter hvilken risiko man har for sykdom. Nå er det en del studier som viser at det å ha en BMI mellom 25 og 30, altså det vi klassifiserer som overvektig, ikke har noen store helsemessige konsekvenser. Det vanligste er altså å være overvektig, og når vi nå vet at det ikke har store helsekonsekvenser, så utfordrer det normalitetsbegrepet, sa Krokstad til Nettavisen.
Forslaget ble møtt med kritikk fra Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitet i Oslo og leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.
- Det er en kjempedårlig idé. Overvekt og fedme er en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer og tidlig død. Vi kan ikke løpe fra risikoen ved å omdefinere skalaen. Det blir som å lukke øynene for den farlige utviklingen vi ser i samfunnet i dag, og det mener jeg er svært uklokt, sa Hjelmesæth.
