*Nettavisen* Nyheter.

Bunnotering for KrF

Kristelig Folkeparti ville kun fått fire direktemandater på Stortinget om valget var i dag. Alle andre vil komme som usikre utjevningsmandater.

02.08.04 22:20

Det går frem av TV 2s partibarometer for august, der KrF får ny bunnotering med 5,5 prosent.

Vi må helt tilbake til 1992 for å finne lavere oppslutning for partiet. På Partibaromeretet som TNS Gallup har laget for VG og TV 2, går KrF tilbake med to prosentpoeng fra fra juli-målingen og mister velgere til alle de andre partiene, med unntak av regjeringskollega Venstre.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Når du får sånne målinger som dette, kan du enten sette deg ned og si uff, dette var dumt, eller du kan brette opp ermene og fighte. Det har vi tenkt å gjøre, sier KrFs første nestleder Dagrun Eriksen til TV 2.

Hun mener partiet må bli tydeligere og synligere.

På gjerdet i rekordfart
Hele 29 prosent av de som stemte på Kristelig Folkeparti ved Stortingsvalget i 2001 sier de ikke ville ha stemt eller unnlater å oppgi et annet partivalg. Det er dobbelt så mange som for en måned siden.

De siste ukers krangel om islam og muslimer ser altså ut til å sende tidligere KrF-velgere opp på gjerdet i rekordfart.

Men Carl I. Hagen henter ikke umiddelbart flere tidligere KrF-velgere. Bare fire av ti som ga sin stemme til KrF i 2001 sier at de i dag ville ha gjort det samme.

- Jeg tror vi har gode muligheter for å ta dem ned igjen. De fleste av våre har satt seg på gjerdet. Det er interessant at de ikke har gått til andre partier. Det viser at de ikke har gitt oss opp, sier Eriksen.

Bakgrunnstallene i Partibarometeret viser at KrF avgir færre velgere til SV enn hva de har gjort på lenge. Partiet henter imidlertid ikke en eneste velger fra noen av de andre partiene. Bare blant tidligere hjemmesittere og velgere som ikke hadde stemmerett i 2001 greier KrF å kapre noen få nye velgere.

Bare fire sikre
Dersom Partibarometeret for august hadde vært valgresultat, ville KrF endt opp med 10 mandater på Stortinget, mot 22 i dag.

Bare fire av mandatene ville vært såkalte sikre direktemandater. De øvrige ville vært utjevningsmandater, som kan komme fra et hvilket som helst fylke.

Det er bare i fylkene Hordaland, Rogaland, Vest-Agder og Møre og Romsdal at KrF ville tatt direktemandater til Stortinget. Dersom resultatet blir noe svakere enn dette, vil trolig også direktemandatene i Vest-Agder og Møre og Romsdal ryke.

Klikk på bildet for å forstørre.

Akershus, hvor det nå pågår en strid om partileder Dagfinn Høybråten skal erstatte Valgerd Svarstad Haugland som toppkandidat, er langt fra et sikkert fylke for KrF.

Men ifølge mandatberegningsprogrammet Celius ville KrF med et valgresultat på 5,5 prosent kapret utjevningsmandatet i Akershus på bekostning av Senterparti-leder Åslaug Haga.

- Vil det være lurt av Dagfinn Høybråten å stille i et fylke hvor mandatet er sikrere enn i Akershus?

- Det vil være lokale prosesser som går, så det vil være vanskelig å si hvem som blir kandidater og fra hvor, sier Eriksen.

- Men dere ligger an til å få bare fire direktemandater, som er sikre.

- Dette er en meningsmåling. Så det er alt for tidlig å fundere over det. Vi har valgt å ha lokale nominasjoner, det har vi tenkt å holde på, sier hun.

Høyre i motvind
KrFs regjeringskollega Høyre sliter også i motvind. Partiet går tilbake med ett prosentpoeng til 19 prosent.

Bakgrunnstallene viser at Høyre nå har den klart laveste lojaliteten blant sine 2001-velgere siden Erna Solberg ble lansert som arvtaker etter Jan Petersen. Det kan tyde på at begeistringen som ble skapt rundt partiledersrskiftet i Høyre er i ferd med å avta.

Samtidig øker antall tidligere Høyre-velgere som sier de ville ha stemt Fremskrittspartiet. Høyre har sammen med SV et betydelig antall tidligere velgere som sitter på gjerdet.

Det minste av regjeringspartiene, Venstre går frem med 0,5 prosentpoeng til 2,5 prosent. Dette er imidlertid ikke nok til å bli representert på Stortinget.

Frp mest frem
Mens Fremskrittspartiet gikk markant tilbake i juli, kan de denne gang notere seg for en solid fremgang på 2,5 prosentpoeng til 19,5 prosent.

Lojaliteten til partiet blant tidligere velgere er markant styrket, og det kan se ut som om Carl I. Hagen har varmet opp igjen tidligere velgere som har vært usikre.

Frp har imidlertid en liten velgerreserve, med få tidligere velgere på gjerdet. Partiet avgir denne gang flere velgere til Arbeiderpartiet enn på lenge. Frp har en høy oppslutning blant tidligere hjemmesittere.

Selv om Frp har fått en oppsving igjen på denne målingen, er utslagene mye mindre enn tidligere, når Carl I. Hagen har fått dominere mediebildet i lang tid.

Ap mot taket?
Arbeiderpartiet kan notere seg for en ny fremgang på Partibarometeret med 1,5 prosentpoeng til 31,5 prosent. Partiet har hatt en jevn fremgang siden mars, og befester nå stillingen som landets klart største parti. Det er fire år siden Ap har hatt så høy oppslutning på Partibarometeret.

Klikk på bildet for å forstørre.

Bakgrunnstallene viser at Arbeiderpartiet også har draget på mannlige velgere, denne gangen med like stor oppslutning som blant de kvinnelige velgerne.

Tallene kan imidlertid tyde på at Ap har hentet ut det meste av sitt potensiale. Bare ni prosent av Ap-velgerne fra 2001 sitter på gjerdet. Dette er et oppsiktsvekkende lavt tall. Samtidig gjør partiet det bra blant velgere som satt hjemme eller ikke hadde stemmerett ved forrige valg. Dette er ofte troløse velgere.

SVs problem
Også Sosialistisk Venstreparti forsyner seg godt av velgere som ikke hadde stemmerett ved forrige valg. Men etter at Kristin Halvorsen startet regjeringsflørt med Ap, har SV nå begynt å miste velgere til Arbeiderpartiet. Denne gangen er bytteforholdet mellom de to partiene et tilnærmet nullsumspill.

Lojaliteten blant tidligere SV-velgere er også fallende. Samtidig har Kristin Halvorsen dårligere drag på andre partiers velgere enn på lenge. SV må dermed notere en tilbakegang på 0,5 prosentpoeng til 14,5 prosent på Partibarometeret for august. SV har sammen med Høyre et betydelig antall tidligere velgere på gjerdet.

Haga ute
Senterpartiet står på stedet hvil med en oppslutning på 5,5 prosent. Partiet ville med et slikt valgresultat fått inn like mange mandater som de i dag har på Stortinget - 10. Men partileder Åslaug Haga ville ikke klare å kapre verken direktemandat eller utjevningsmandat i Akershus.

Arbeiderpartiet ville vært den store mandatvinneren med et slikt valgresultat. Partiet ville kapret 12 nye mandater og fått totalt 55. Sosialisisk Venstreparti ville fått to nye, og endt opp med 25. De to partiene ville dermed ikke fått rent flertall. Men med Senterpartiets hjelp ville de tre som ønsker å bytte regjering fått solid flertall i Stortinget med 90 av 169 mandater.

- Bekymrer
KrFs nestleder Dagrun Eriksen er bekymret over den høye oppslutningen til partiene som utgjør alternativet, et drøyt år før valget.

- Man har bygd opp veldig lenge en opposisjonspolitikk, men det står igjen å vise resultater for hva de kommer med, sier Eriksen til TV 2.

- Hvor redd er du for «den røde fare»?

- Jeg har aldri brukt uttrykket «den røde fare», men vi har en opposisjon som er veldig villig til å kjøre ganske mange økonomiske løfter. Det gjør at i saker som er viktig for oss, vil jeg kalle det en fare, for eksempel i forhold til kontantstøtten, sier hun.

For øvrig viser Partibarometeret at Frp ville kapret ni nye mandater og endt opp med 35. Høyre ville mistet fire og sittet igjen med 34. KrF ville mistet tolv og beholdt ti. Venstre ville mistet sine to mandater, og Kystpartiet ville heller ikke blitt representert.

Rekordhøy lojalitet
Bakgrunnstallene viser denne gang en tilnærmet rekordhøy lojalitet for partiene samlet sett, men bare 72,1 prosent av de spurte oppgir partipreferanse.

Hele 62 prosent av velgerne som sier de satt hjemme ved forrige valg, ville i dag ha blitt sittende. Blant hjemmesittere som nå har et partistandpunkt, ville de aller fleste ha stemt Ap eller Frp. Blant velgere som ikke hadde stemmerett ved forrige valg og sier de ville ha stemt i dag, gjør Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen nesten rent bord.

Målingen er tatt opp av TNS Gallup ved telefonintervjuing blant 960 personer i tidsrommet 26. juli til 1. august. Partibarometeret er basert på partipreferanse i dag og partipreferanse ved Stortingsvalget 10. september 2001. Feilmarginen er mellom +/- 1 og +/- 3 prosentpoeng, høyest for de største partiene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.